Hvordan påvirker vindkraft våre livsmiljøer?

Kunnskap skal gi svarene. Foreligger ikke kunnskap, skal "føre-var"-plakaten benyttes!

 

Vindkraft påvirker våre livsmiljøer, men i hvor stor grad, er svært uvisst. Det vi derimot vet er at det foregår en storskalautbygging og planlegging av vindkraft i svenske og norske skoglandskap, til tross for at erfaringene fra denne type virksomhet i vår natur er ytterst begrenset. Hvordan påvirkes våre lydlandskap, dyrene? Begrenses jakt & friluftsliv? Påvirkes helse, livskvalitet, sysselsetting, turisme, boligverdier og innflytting? Disse og mange andre spørsmål roper på svar. Foreligger ikke kunnskap, må vi være ærlige å innrømme det. Bruke «vær-varsom»-plakaten!

Vi kan ikke godta at uavklarte konsekvenser anses som mindre viktig av NVE - vurdert opp mot de samlede fordelene med nettilknytning Raskiftet Vindkraftverk vil medføre.

Om sin vurdering av konsesjonstildeling til Raskiftet og Austri Raskiftet DA sier NVE:

«NVE har lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet og at Raskiftet vindkraftverk vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål. Det er beregnet en produksjon på 340-370 GWh/år. NVE mener at prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.

De viktigste negative virkningene av Raskiftet vindkraftverk knyttes etter NVEs vurdering til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Disse virkningene er likevel ikke så store at konsessjonsøknaden bør avslås. NVE legger til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn mindre gode prosjekter.

NVE vektlegger at Trysil og Åmot kommuner er positive til tiltaket.»

Lysenkoisme:

Manipulasjon/forvridning av en vitenskapelig prosess til å nå en forutbestemt konklusjon diktert av ideologiske hensikter.

Eller sagt på en annen måte:

Å forske seg fram til noe ut fra et på forhånd gitt resultat, som forskningen så "merkelig nok" kommer fram til.

Begrepet har sitt opphav i russeren Trofim Lysenko som framla pseudovitenskapelige påstander under stalinismen. Påstandene ble ansett for sanne, og førte til en pervertering av arvelighetslæren i Sovjetunionen og andre kommunistiske land i østblokken.

Aksiom:

Definert som en grunnantagelse som antas for å være sann uten å være bevist, og inngår i et system av læresetninger. Man kan også si at et aksion er en grunnantagelse som er så selvinnlysende at den blender.

 

 

Har politikerne respekt for kunnskap?

 

 

 

 

«Vitenskapens rolle er å bidra med forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet, men vitenskapens normer for saklighet og etterrettelighet er også svært viktige. Følges slike normer kan det ikke være fritt fram for alle standpunkter i en debatt hvor det er lagt fram solid forskning. Forskningsresultater må diskuteres, men det må stilles krav til de som vil utfordre, enten det er politikere, forskere eller andre. Ikke minst må forskerne selv gå foran. Det er selvsagt at de stiller høye krav til kvalitet i egen forskning, men vi må også forvente at forskere som ytrer seg i samfunnsdebatten, stiller store krav til seg selv som debattanter.»

 

Arvid Hallén, adm. direktør for Norges forskningsråd.

Valgkampen spisser seg til, og jeg har merket meg at forskning og konkrete forskningsrapporter oftere enn tidligere er blitt trukket fram, kommentert, applaudert, men også betvilt og avvist av politikere som kjemper om sendetid og spalteplass.

Dagsavisen fortalte 14. august i et stort oppslag at Høyre er «i forskerstrid på flere områder», og viser til partiets innvendinger mot forskningsrapporter om private sykehus, pappaperm, privatskoler, karakterer og formuesskatt.  Oppslaget kan selvsagt oppfattes som et valgkamputspill i seg selv, og jeg skal passe meg for å fremstille bestemte partier som verst eller best i denne sammenheng. Men generelt sett er det både betimelig og viktig å spørre hva som skjer når politikere sier at de «ikke tror» på forskningsfunn. Har politikerne nok respekt for kunnskap? Eller er det slik at kunnskapen må vike når den kolliderer med verdisyn og partiprogram?

Valgkampen bringer frem det verste i politikerne

Under Arendals-uka hadde jeg anledning til å stille disse spørsmålene til et høyt profilert politikerpanel. Svarene jeg fikk var ikke bare interessante, men også befriende åpenhjertige. Kulturminister Hadia Tajik (AP) hevdet at valgkampen bringer frem det verste i politikerne når det gjelder å vri og vrenge på forskningsresultater, og understreket at dette er et tverrpolitisk fenomen. Med karakteristisk nordnorsk snert fortalte Tord Lien (FrP), saksordfører for Forskningsmeldingen på Stortinget, at det slett ikke er uvanlig å lete opp forskning som støtter eget syn når «upassende» forskningsrapporter dukker opp i media.  SV-leder Audun Lysbakken sa seg enig i at politikernes bruk av forskningsfunn noen ganger kan ha en politisk slagside, men hevdet at forskning i stadig økende grad legger premisser for politikk. Både Lysbakken og Venstre-leder Trine Skei Grande understreket at politikk selvsagt skal være kunnskapsbasert.

Forskning kan ikke erstatte politikken

Jeg har lenge vært opptatt av forskningens rolle i politikkutviklingen, og tror den er blitt viktigere med årene. Det er gledelig, men også noe vi burde forvente. Det er satset betydelige midler på forskning med relevans for viktige politikkområder. Samtidig må vi erkjenne at forholdet mellom forskning og politikk ikke er helt enkelt. Forskning kan ikke erstatte politikken. Selv med svært avklarende og gode analyser, vil det stå igjen spørsmål for den politiske vurdering. Det vil ofte være rom for fortolkninger av hva resultatene faktisk betyr, og det vil måtte gjøres avveininger og valg ut fra verdier, målsettinger og holdninger.

Forskerne må selv gå foran

Men et slikt syn kan ikke legitimere at man stiller seg likegyldig eller lettvint avvisende til forskning. Vitenskapens rolle er å bidra med forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet, men vitenskapens normer for saklighet og etterrettelighet er også svært viktige. Følges slike normer kan det ikke være fritt fram for alle standpunkter i en debatt hvor det er lagt fram solid forskning. Forskningsresultater må diskuteres, men det må stilles krav til de som vil utfordre, enten det er politikere, forskere eller andre. Ikke minst må forskerne selv gå foran. Det er selvsagt at de stiller høye krav til kvalitet i egen forskning, men vi må også forvente at forskere som ytrer seg i samfunnsdebatten, stiller store krav til seg selv som debattanter.

Det er dessverre ikke lenge mellom hver gang vi ser en forsker – som gjerne uttaler seg sterkt mot synsing – selv synser i vei. Vi kan også oppleve at også forskere velger å overse forskningsresultater. Bo Rothstein, en svensk statsviter, skrev for noen år siden en artikkel der han påviste at i en universitetspolitisk sammenheng stilte også forskere seg nokså fritt til veletablert forskning.

Ber om engasjement

Vi kan gå helt tilbake til Charles Lindblom og hans bok Usable Knowledge fra 1979 for å finne en svært innsiktsfull drøfting av forholdet mellom kunnskap og bruk av kunnskap i politikk og samfunnsutvikling. Her er det fortsatt mye å hente. Uansett er det et utrolig viktig tema, og jeg er svært glad for at politikere i debatten i Arendal var ærlige og ydmyke i sine uttalelser om forholdet mellom politikk og forskning. I debatten kom Hadia Tajik også med en sterk oppfordring til forskerne: Engasjer dere i samfunnsdebatten. Dette slutter jeg helhjertet opp om, men legger til: Engasjer dere på en uredd måte, men vær også formidlere av vitenskapens normer for saklighet.

 

På trykk "Forskningsrådets blogg" 21. august 2013

Foto: Egil Ramdal. Mange odølinger er sterkt engasjert mot utbygging av vindturbiner. Disse to står plassert ved en gård i verket.

Fakta-ark nr. 1:

Om behovet for vindkraft i Norge og i Europa – (datert mai 2013) 

 

a)    Er det behov for vindkraft i Norge?

Norges kraftproduksjon er i praksis 100 % fornybar – basert på vannkraft. På grunn av lave kraftpriser, benyttes ikke gasskraftkapasiteten. 

Konklusjon:

Vind som omformes til energi i norske vindkraftverk, vil ikke øke andelen fornybar energi i norsk kraftproduksjon, men øke totalmengden av kraft som tilbys på markedet. 

b)    Har vi underskudd på kraft i Norge?

 I 2012 var norsk kraftproduksjon rekordhøy (148 TWh). Vi forbrukte ca. 128 TWh kraft.

Konklusjon: I 2012 var norsk kraftproduksjon høyere enn strømforbruket. 

Kilder:

 

 c)    Var kraftoverskuddet i 2012 et blaff? Hva kan vi forvente oss i framtida?

  • Myndighetene «spår» et stadig våtere klima som vil gi tilsig til vannmagasinene og dermed mer vannkraft.
  • En oppgradering av våre eksisterende kraftverk vil kunne gi betydelig mer energi uten nye inngrep i naturen som bare er ødeleggende for miljøet.

Kilde:

http://www.tu.no/energi/2012/03/02/slik-kan-norge-forsyne-europa-med-energi

  • Den pågående utbygging av småkraft medfører ytterligere tilførsel av fornybar energi. Bare innsendte søknader om utbygging av småkraft vil gi ca. 25 TWh, om småkraftverkene blir realiserte.

Kilde:     

http://www.nationen.no/2013/01/26/naring/smakraft/smakraftforeningen/rune_flateby/henrik_glette/7919640/  

  • Energiøkonomisering og energisparing har et potensial de færreste er klar over. Vi snakker om energi tilsvarende 40 Alta-kraftverk.

Kilde:

http://www.tu.no/energi/2013/04/27/vi-kan-spare-energi-tilsvarende-40-alta-kraftverk

Det store potensialet av kraft som ligger i ENØK og energisparing, er årsaken til at myndighetene i dag bruker milliarder av kroner på å få ned strømforbruket innenlands (ENOVA). Det er innført energiøkonomiseringstiltak og støtteordninger både for private og i industrien. En av grunnene til at Norge i dag, i normale år, produserer langt mer strøm enn vi selv anvender. Norge har så mye vannkraft at vi de siste 20 årene, har eksportert i snitt 4 TWh strøm i året. Det utgjør strømmen fra over 500 vindturbiner! 

Kilde:

http://www.nrk.no/fordypning/_-odeleggende-pengesloseri-1.8333959

 

Konklusjon:

  • Forbruket av strøm i Norge er synkende

Kilde:

http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article550415.ece

  • Vannbasert kraftproduksjon stiger, og kan med relativt enkle grep stige ytterligere.
  • Fortsatt stort uutnyttet potensial i energieffektivisering og energisparing

Diverse miljørettede tiltak vil samlet sett gi et økende kraftoverskudd fremover. Ikke rart bransjen er bekymret for lønnsomheten:

Kilde:

https://www.ge.no/2013/03/14/kraftoverskudd-oker-politisk-risiko-i-elsertmarkedet/

 

På bakgrunn av denne situasjonen velger norske myndigheter å satse titalls milliarder på å øke produksjonen av strøm i form av naturødeleggende vindkraft! Til tross for at: 

  • Lite tyder på at vi trenger elektrisiteten fra vindturbinene og småkraften vi er i gang med å bygge.
  • Prisen forbrukerne betaler for de grønne sertifikatene vil etter NVE sine beregninger ligge på mellom 30 og 40 milliarder kroner.
  • Til sammen koster investeringene i ny kraft og linjenett fram mot 2020 200 milliarder kroner for stat og innbyggere

Kilde:

http://www.nrk.no/fordypning/_-odeleggende-pengesloseri-1.8333959

 

Utbyttet av milliardsatsingen blir magert:

  • I 2012 ble det i Norge produsert ca. 1,5 TWh vindkraft. Antatt produksjon i 2020 vil bli 7-8 TWh - under Oslos årlige forbruk av strøm.

Kilde:

http://www.vindportalen.no/vindkraftverk.aspx

 

Utbygging av vindkraft fullstendig meningsløs!

Sammenligner man tallet for hva man kan få igjen på oppgradering av vannkraft, med forventet «produksjon» av vindkraft, blir vindkraftsatsing fullstendig meningsløs - enten man tenker kraftforsyning, eller økonomi. I tillegg kommer omkostningene for de omfattende og ødeleggende naturinngrepene vindkraft innebærer.

Staten og kommunene burde bekymre seg for økonomien.

Ingen vet akkurat hvordan dette blir, men vi ser at innenforet forholdsvis innelåst norsk kraftmarked, der man bygger ut mer kraft enn etterspørselen skulle tilsi, vil strømprisen garantert fortsette å falle i pris. «Det er ikke bra for de kommunale eierne, eller for Jens Stoltenbergs lommebok», sa Gjøv.

Kilde:

https://www.ge.no/2013/03/14/kraftoverskudd-oker-politisk-risiko-i-elsertmarkedet/

 

I dag er norsk andel produsert fornybar energi kommet opp i 66 %. Norge har forpliktet seg til 67,5 % innen 2020. Vi er i ferd med å nå målet!

Mange tror, ikke minst på grunn av den politiske debatten de siste årene, at Norge i henhold til EUs fornybardirektiv 2, er forpliktet til å bygge ut mer fornybar kraft. Det er ikke riktig.

Kravet er at fornybarandelen i det totale energiforbruket i 2020, skal være 67,5 %. Dette tallet inkluderer både kraft, oppvarming og transport. Pr. i dag er andelen ca. 66 %. Vi er altså i ferd med å nå målet.

I den forbindelse er det inngått en gjensidig avtale med Sverige om å øke produksjonen av fornybar strøm med 13,2 TWh. «Fornybar strøm» kan godt være vannkraft alene. Det målet klarer vi godt med oppgradering av eksisterende vannkraftverk og bygging av nye, småskala  vannkraftverk.

 

På bakgrunn av alt dette stiller aksjonsgruppa LRL følgende grunnleggende spørsmål:

a)    Hvorfor er det behov for vindkraft i et land som allerede har overskudd på energi fra vannkraft?   

  • som snart vil oppfylle fornybardirektivet
  • som har et betydelig potensial for mer vannkraft hentet fra

både eksisterende og nye kraftverk. (Dessuten er Hedmark fylke et skogfylke med stort potensial for bioenergi - ansett som klimanøytral)

  • som i tillegg, kan spare en stor mengde strøm ved ytterligere energieffektiviseringstiltak.

 

b) Kan norsk vindkraft bidra til å dekke energibehovet i Europa?

Et argument for utbygging av vindkraft i Norge er at vi kan eksportere ren kraft til EU/Europa, og dermed bidra til lavere avhengighet av kullprodusert kraft der. Det igjen vil føre til at vi bidrar til reduksjon av CO2-utslippene i EU. Et viktig argument, dersom det var holdbart.   

Det forutsetter to ting:

1) at norsk vindkraft vil utgjøre en forskjell i EU

2) at den ved å bli eksportert dit, faktisk bidrar til CO2-reduksjon.

Ingen av disse forutsetningene slår til.

 

EU satser nå på en storstilt utbygging av vindkraft:

«Länderna som 2012 hade relativt sett mest vindkraft, var Danmark (27 % av konsumtionen), Portugal (17 %) och Spanien (16 %).»

Kilde:

http://sv.wikipedia.org/wiki/Vindkraft

Dette er svært positivt, og det er ingen tvil om at fortsatt utbygging, vil gi langt høyere tall frem mot 2050. Og selvsagt virker det besnærende at Norge kan bidra med sin vindkraft i et slikt bilde. Men fordi EUs totale energibehov er så stort, og vår vindkraftproduksjon så liten, vil i praksis et norsk bidrag være helt betydningsløs. Selv om vi tenker oss at Norges samlede kraftproduksjon skulle eksporteres til Europa, ville det utgjøre en forsvinnende andel av behovet. Hvorfor?

  • Selv om den fornybare elproduksjonen i Norge er betydelig, over 125 TWh i året, er dette likevel lite sammenlignet med Europas samlede elproduksjon, som nå er nærmere 3500 TWh i året - av dette ca.15 % fra fornybar energi.
  • Fram mot 2020 ventes det at fornybar energiproduksjon i Norge vil øke med ca. 14 TWh, stimulert av såkalte grønne sertifikater. Økningen ventes å komme først og fremst fra vann og vindkraft.
  • Til sammenligning ventes Europas utbygging av fornybar energi i EU-27 området å øke med over 500 TWh i det samme tidsrommet Av dette 300 TWh fra vindkraft, 50 TWh fra sol og 50 TWh fra vannkraft. Fram mot 2020 skal fornybarandelen, av totalt energiforbruk i EU, økes til over 20 % for strømproduksjon til 34%. Det ventes også sterk utbygging videre, med visjoner om et 100 % fornybart Europa fram mot 2050.

 Kilde:

http://energiogklima.no/kommentar-analyse/omlegging-til-fornybar-energi-i-europa-norges-rolle/

Norsk vindkraft kan aldri bli merkbart element i EUs kraftforsyning, eller bidra til stabilisering. Derimot kan vår vannkraft, avhengig av visse forutsetninger, bidra noe til å utjevne/stabilisere

variasjonene i EUs egen vindkraftproduksjon. Det skal likevel holde hardt om Norge noen gang kan bli noe “grønt batteri” for Europa, slik enkelte ser for seg. Heller ikke vil relativt små norske bidrag fjerne behovet for stabiliseringskraft fra fossile kilder i Europa. Men selv om Norge kan bidra, snakker vi om bidrag fra vannkraft – ikke vindkraft! Det kan synes som et paradoks at det nå bygges en rekke nye kullkraftverk i flere EU-land.

Kilde:

http://www.nytimes.com/2012/11/01/business/energy-environment/01iht-green01.html

 

Det har likevel en logisk forklaring:

Innføring av kvotesystemet for klimagasser ga en pris på utslipp, som gjorde kullkraft relativt mindre lønnsomt, sammenlignet med gasskraft. Da fikk vi en vridning mot gasskraft. Alle tiltak som gir økt fornybar kraft, gjør at behovet for termisk kraft minker, og dermed synker kvoteprisene. Det gir tilsvarende vridning tilbake til kullkraft - på bekostning av gasskraft.

Samtidig gir mye vind og solkraft ustabil tilgang på kraft som må motvirkes av et stabiliserende element, for eksempel kullkraft, som tar over på vindstille dager.

Kilde: Professor Torstein Arne Bye, SSB

 

Visste du forresten at Finland bygger ut atomkraftverk?

Kilde: http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2013/Atomkraft_i_Finland_storst_og_forst

 

Som konsekvens, av det vi har pekt på, får Europa en fortsatt stor produksjon av kraft og varige lave energipriser. Vindkraften blir dermed (enda) mindre lønnsom. Det kan selvsagt synes prisverdig og moralsk høyverdig når Olje- og energiminister, Borten Moe, uttaler til

NRK Brennpunkt i 2012 at «Norge har forpliktet seg til den høyeste fornybare andelen i Europa.»

Kilde:

http://www.nrk.no/fordypning/_-odeleggende-pengesloseri-1.8333959

 

Men…

Dersom denne andelen skal baseres på vindkraft, må man spørre hva den i praksis skal brukes til. Innenlands behøves den ikke. I et europeisk perspektiv er den betydningsløs.

Konklusjon:

Verken i norsk, eller europeisk perspektiv, foreligger det noe behov for kraft omformet fra vind ved hjelp av norske vindturbiner.

 

Har du behov for en begrepsavklaring:

KWh = 1 kilowattime

Like mye energi som brukes når en vifteovn på 1.000 watt står på i en time.

 

TWh = 1 terrawattime = 1 milliard kilowattimer

Omtrent forbruket av strøm i Drammen i løpet av et år. I Oslo blir det brukt nesten 9 TWh elektrisk energi hvert år.

Mer info:

http://www.lundogco.no/no/LVK/Innhold/Sentrale-begreper/KWh-GWh-og-TWh/

 

Kilde: Nettverket “La naturen leve!”, mai 2013.

En felles årsrapport med de viktigste nøkkeltallene for elsertifikatmarkedet 2012

 

15. august 2013 meldte Avisen Agder om at den første felles årsrapporten om det norsk-svenske elsertifikatmarkedet var klar. Svenskene har et stort forsprang

 

Elsertifikater

Elsertifikater er en økonomisk støtte til produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder i Norge og Sverige. Elsertifikatsystemet er markedsbasert, og skal øke kraftproduksjonen fra fornybare energikilder på en kostnadseffektiv måte.

 

Felles årsrapport

Den første felles årsrapporten fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energi- myndigheten om det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er nå klar. Energimyndighetene ønsker med denne rapporten å gi et bilde av de viktigste hendelsene og nøkkeltallene for elsertifikatmarkedet i 2012. Nøkkeltallene viser blant annet at Sverige hadde 21,42 millioner utstedte elsertifikater i 2012, mens Norges andel var på beskjedne 0,20 millioner elsertifikater.

«Et norsk-svensk elsertifikatmarked» Årsrapport for 2012:

http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_59.pdf

 

Felles marked

Siden 1. januar 2012 har Norge og Sverige hatt et felles marked for elsertifikater. Det er basert på det svenske elsertifikatmarkedet som har eksistert siden 2003.

Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny kraftproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. De to landene skal finansiere halvparten hver, men det er opp til markedet å å bestemme hvor og når den nye produksjonen vil finne sted.

I tillegg til informasjon om fremdriften mot det felles målet, inneholder rapporten et sammendrag av den godkjente produksjonen i det svenske elsertifikatsystemet frem til slutten av 2011 og godkjente anlegg i den norske overgangsordningen.

FNF har utarbeidet en rekke fakta-ark som omhandler naturforvaltning

Engasjement nytter!

 

Fakta-arkene berører ikke vindkraft, men siden naturvaltning er et svært sentralt tema i forhold til konsekvensutredninger og vindkraftutbygging, kan fakta-arkene være til stor nytte. 

 

 

 

Forum for natur og friluftsliv (FNF) er

et samarbeids-nettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF skal blant annet jobbe for at natur- og friluftslivsinteressene blir ivaretatt i aktuelle saker i de enkelte fylkene.

 

Viktige arbeidsoppgaver for FNF er:

  • Påvirke i alle typer plansaker og enkeltsaker som har konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. Dette vil først og fremst være fylkesplaner, fylkesdelplaner og viktige kommuneplaner, men i noen tilfeller reguleringsplaner.
  • Langsiktig påvirknings- og holdningsarbeid overfor besluttende myndigheter og opinion.
  • Sette saker vedrørende natur og friluftsliv på den samfunnsmessige dagsorden.
  • Etablere god kontakt med myndighetene.
  • Kompetanseoppbygging i organisasjonene.
  • Støtte opp under etablering av og holde løpende kontakt med eventuelle lokale eller interkommunale FNF.

 

 Om fakta-arkene skriver organisasjonen:

Fakta-ark om naturforvaltning skal være en serie med fakta-ark som skal gjøre det enkelt å få grunnleggende kunnskap på viktige områder for den som engasjere seg i saker som berører natur- og friluftslivsinteresser. Målet er at hvert enkelt fakta-ark skal kunne brukes separat, men til sammen skal de være et oppslagsverk for de som engasjerer seg i viktige saker for natur- og friluftsliv. Fordelen med bruk av fakta-ark er at de kan oppdateres og revideres ved behov. I tillegg kan de utvides med nye fakta-ark etter behov.

 

Fakta-arkene er utarbeidet både som e-bok, og enkeltstående ark, og er tilgjengelig på FNFs hjemmeside: http://www.fnf-nett.no/default.ASP?WCI=DisplayGroup&WCE=492&DGI=492

 

Følgende fakta-ark er utarbeidet:

 

Fakta ark om naturforvaltning - ebok - juli 2012

B1 Lover - Viktige lover

B2 Naturmangfoldloven

B2-1 Naturmangfoldloven - Grunnmuren

B2-2 Naturmangfoldloven - Utvalgte naturtyper

B2-3 Naturmangfoldloven - Prioriterte arter

B2-4 Naturmangfoldloven - Områdevern

B3 Plan- og bygningsloven

C1 Statlig forvaltning

C1-1 Statlig forvaltning - Miljøforvaltningen

C1-2 Statlig forvaltning - Landbruksforvaltningen

C1-3 Statlig forvaltning - Energi- og vassdragsforvaltningen

C2 Regional forvaltning

D2 Nasjonale planoppgaver

D3 Regional planlegging

C3 Kommunal forvaltning

D4 Kommunal planlegging - Planprosessen

D4-1 Kommunal planlegging - Kommuneplan

D4-2 Kommunal planlegging - Reguleringsplan

E1 Organisasjoner - Natur- og friluftslivsorg

E2 Organisasjoner - Grunneier- og rettighetshaverorg

F2-1 Medvirkning - Forvaltningsloven

F2-2 Medvirkning - Offentlighetsloven

F2-3 Medvirkning - Miljøinformasjonsloven

G1 Diverse - Miljøinformasjon

HA 1a Om helhetlig forvaltning av vann

HA 1b Om helhetlig forvaltning av vann

HA 2 Planlegging og fremdrift i arbeidet med å sikre vannkvaliteten

HA 3 Planlegging og fremdrift - lovgrunnlaget

HA 4 Hvordan være med å påvirke - Viktige temaer for NJFF

HA 5 Vannkraftutbygging