Slik begynte Eidsivas «eventyrhistorie» om utredning av vindkraft... okt. 2009
Eidsiva Energi vil utrede vindkraft i innlandet.
Nylig slo ledelsen i Eidsiva Energi fast at satsing på vindkraft var uaktuelt. Nå snur de.
- Dette er kjempespennende. Vi er jo opptatt av kraftproduksjon og verdiskaping i innlandet, så dette kaster vi oss selvfølgelig på. Vi har nedsatt ei lita arbeidsgruppe til å lage en rapport om temaet og vil presentere saken for bedriftsforsamlingen vår i desember, sier konsernsjef i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan.
Vet mer nå
Rinnan uttalte omtrent det stikk motsatte i media for bare et par uker siden. Det som har skjedd i mellomtider er at Eidsiva-sjefen har fått vite litt mer om en ny vindkraftrapport som NVE har fått laget - omtalt i GD 16. oktober.
Her påvises stort potensial for vindkraftproduksjon både i skogsområder og fjelltrakter i innlandet. Ikke minst gjelder dette på strekningen fra Ringebufjellet og nedover mot Hedmarksvidda.
- Til nå har vindkraft vært koblet mest med kyst og havområder. Vi har også vært litt involvert i vindkraftutbygging på kysten, men dette er ikke noe som kan bidra til verdiskaping i vår region. Vind blir mer interessant nå som vi ser mulighetene i det indre Østlandet, sier Mørkved Rinnan.
Kontakter GE
Eidsiva kommer til å kontakte naboselskapene i nord og sør, Gudbrandsdal Energi (GE) og Stange Energi, og lodde interessen for et mulig samarbeid om vindkraft. De vil også kontakte aktuelle kommuner, grunneiere og andre berørte. Ifølge Mørkved Rinnan blir målet i første omgang å få utarbeidet et forprosjekt i 2010.
- I første fase vil vi bruke et par måneder på kartlegging av mulighetene og snakke med mulige samarbeidspartnere. Før sommeren neste år håper jeg vi er så langt at vi kan si om vi går videre eller ikke.
Kilde: GD, 31. oktober 2009.
Saksframstillingen - eiernotatet
Eidsiva: Kunststykket å forvandle gjeld til egenkapital så konsernet opprettholder «ratingen» på det internasjonale lånemarkedet. Forslag til tiltak kan resultere i at eierkommunenes inntekter på aksjeutbytte reduseres eller «fryses». I verste fall bortfaller også renteinntektene (7 %) på ansvarlig lån. Betinget konverteringsrett kan medføre at konverteringen gjennomføres innenfor en kort tidsramme.
M. Rinnans saksframstilling (eiernotatet) til nært forestående eiermøtet.
«Etablering av en avtale som sammen med andre tiltak skal sikre Eidsiva-konsernet en sterk kredittvurdering og derved gode lånebetingelser»
Innledning
Denne saken sendes ut til våre aksjonærer for å gi en bakgrunn til Eiermøte 19. august kl 10.00 hvor administrasjonen og styret ønsker en diskusjon om hvordan Eidsiva skal møte en periode preget av god drift i virksomhetene, men med svekkede resultater. Svekkede resultater skyldes primært lave kraftpriser og lave regnskapsmessige resultater i nettselskapet. Det siste fordi inntektene ikke følger inntektsrammene fra NVE, men fakturainntekter. Med konstant fakturainntekt og økte kostnader – herunder på grunn av innføring av nye timesmålere – vil nett-inntekten svekkes årlig fram mot 2018 hvoretter nettleien heves og inntekten og resultatene bedres i størrelsesorden 100 millioner kroner per år.
I perioden 2016 til 2020 står konsernet framfor både interessante, men også nødvendige, prosjekter. Spesielt er det forholdet at vann- og vindkraftprosjekter som vurderes gjennomført, må ferdigstilles innen 31.12.2020 (OED/regjeringen vurderer forlengelse til 2021) for å motta ekstrainntekt i form av grønne sertifikater i de neste 15 år. Uten sertifikatene er kraftprisen for lav til å gi lønnsomhet.
Konsernets utfordring er at kontantstrømmen reduseres slik at investeringene i større grad må gjeldsfinansieres. I sum påvirker dette konsernets finansielle nøkkeltall negativt og vil kunne øke lånekostnadene. Forholdet mellom gjeld og inntjening/kontantstrøm, og egenkapitalprosenten svekkes.
Låneopptak er i de senere år flyttet fra bank til obligasjonsmarkedet, dvs. europeiske investorer. Disse baserer sine obligasjonskjøp på låntagers kredittverdighet («rating»). Eidsiva kredittvurderes (skyggerating) av blant andre Nordea og DNB. Eidsiva ligger p.t på BBB+ i DNB og BBB i Nordea). Dette er på samme nivå som bransjen for øvrig. Dersom Eidsivas kredittverdighet skulle falle ned til BBB-, som er en relativt svak gradering i bransjen, vil det innebære cirka en prosent høyere margin på alle nye lån. En prosent høyere margin vil for konsernet bety gjennomsnittlig cirka 35 millioner kroner økte rentekostnader pr år (fra ti millioner kroner i 2016 til 60 millioner kroner i 2020) gitt konsernets nåværende planer. Varer svake kraftpriser lengre kan også en svak gradering fortsette med den konsekvens at rentekostnader vokser på grunn av opptak av nye lån når løpende lån skal fornyes. Oppgaven er derfor å gjennomføre tiltak som muliggjør at Eidsiva kan opprettholde sine gode «ratinger» og derav lave rentekostnader.
Eidsiva har noe tid på å forberede situasjonen, men kan på den annen side ikke vente til nedgradering, eller varsel om nedgradering kommer. Administrasjonen ser derfor for seg at aktuelle tiltak er besluttet for mulig gjennomføring i september – oktober i år. I desember 2011 etablerte Eidsiva Energi, etter initiativ fra selskapet, et ansvarlig lån fra eierne på 1,5 milliarder kroner. Dette lånet ble etablert ved en konvertering av deler av eiernes egenkapital til ansvarlig lån, forholdsmessig mot alle aksjonærene i henhold til eierandelene i konsernet. Konverteringen reduserte konsernets årlige, betalbare skatt med 27 % av rentebeløpet på 105 millioner kroner = 28 millioner kroner per år. Samtidig med etableringen av lånet besluttet aksjonærene et ekstraordinært uttak på 750 millioner kroner i utbytte basert på den etablerte resultatforbedringen på 28 millioner kroner.
Kraftprisene ligger som nevnt historisk lavt, og forventes å ligge på lave nivåer minst de neste 5 år (20 til 25 øre per kWh i dagens markedsanalyser). Tidligere analyser forventet en kraftpris omkring 35 øre. Prisfallet har medført en reduksjon i konsernets årsresultater etter skatt på mellom 100 og 150 millioner kroner. Innføring av Fornybardirektivet og det operative sertifikatmarkedet medfører at det tilføres markedet et kraftvolum på cirka 10 prosent utover markedsbalansen. Dette fører til overkapasitet og er, sammen med globale og europeiske forhold, den vesentligste grunnen til prisfallet.
Kredittverdigheten/«ratingen» til et selskap fastsettes på grunnlag av et sett av subjektive og objektive forhold, hvorav forholdet mellom kontantstrøm fra driften og netto rentebærende gjeld, og forholdet mellom rentebærende gjeld og EBITDA (driftsresultat fratrukket avskrivninger) er de viktigste. For Eidsiva vil det følgelig være av avgjørende betydning at aksjonærlånet i kredittvurderingssammenheng ikke betraktes som rentebærende gjeld, men som egenkapital. Nordea betrakter p.t hele aksjonærlånet som gjeld. I DNB vurderes 50 prosent av lånet som gjeld og 50 prosent som egenkapital. Administrasjonen har i møter med DNBs analyseavdeling mottatt informasjon som tilsier at ved å endre to punkter i låneavtalen med aksjonærene kan det ansvarlige lånet telle som 100 prosent egenkapital. Det reduserer netto rentebærende gjeld med 750 millioner kroner i DNB-analysen:
- Lånet må ha 20 års løpetid, det vil si til 2036. (Vedtas en slik forlengelse vil det skje ved at det etableres et likelydende lån fra det tidspunkt dagens lån opphører i 2026 og fram til 2036 – til sammen 20 år.
- Låneavtalen må endres slik at styret gis en rett til konvertering av hele eller deler av lånet.
Administrasjonen i Eidsiva Energi har, i henhold til vedtak i Eiermøte 7. mai, tatt kontakt med eierutvalget for å diskutere rammer for å kunne etablere en betinget fullmakt fra generalforsamlingen og alle aksjonærer som långivere om en selskapsstyrt konvertering av hele eller deler av det ansvarlige lånet på 1,5 milliarder kroner. En slik fullmakt vil ha en positiv effekt på nøkkeltallene i Eidsiva. Det er altså avtalen om konverteringsrett alene som gir denne forbedringen – ikke at konverteringen gjennomføres.
I selve saksframstillingen nedenfor drøftes både tiltak selskapet selv kan eller bør gjennomføre for å opprettholde dagens lånebetingelser, og en eventuell konverteringsavtale eller andre løsninger fra aksjonærenes side.
- Saksfremstilling_konvertering_eiermøte_19__august.pdf (Vedlegg , 111KB)
eller:
Eidsivas Årsrapporter og Eiermelding 2014
Årsregnskap 2014:
Eiermelding 2014:
www.eidsivaenergi.no/Documents/om_eidsiva/Eiermelding/Eidsiva_Eiermelding_til%20web.pdf
Årsregnskap 2013:
Årsrapporter fra 2006 – 2012
www.eidsivaenergi.no/Om-Eidsiva/Eidsivakonsernet/Finansiell-informasjon/Arsrapporter/
Eidsiva Energi 2015 – Arkivsak Nord-Odal kommune
Journalført, kronologisk liste over Eidsiva-brev til Nord-Odal kommune. Tilsvarende brev er sendt samtlige aksjeeiere/eierkommuner i Eidsiva – der i blant Våler, Åmot og Trysil kommuner.