Til stortingskandidatene i Hedmark                                                     15. juli 2013

La Fjellet Leve, Engerdal

La Raskiftet Leve, Åmot og Trysil

Vestkjølens Venner, Rendalen

La Skogen Leve, Nord-Odal    

Bevar Finnskogen, Våler, Kongsvinger og Eidskog

Ovennevnte sammenslutninger representerer over 5.000 registrerte motstandere av de planlagte vindkraftanleggene i Hedmark. Vår oppfatning av vindkraft i innlandet deles også av store organisasjoner som bl.a. FRIFO med ca. 700.000 medlemmer og Den norske turistforeningen med ca. 250.000

– Dagens energipolitikk avslører både manglende innsikt i vindkraftens energipolitiske betydning og de mange negative konsekvensene. Vindkraftanlegg innebærer natur- og miljøødeleggelser i et omfang vårt land aldri tidligere har sett. Det blir derfor viktig for velgerne hva du som stortingskandidat fra vårt fylke mener om utbygging av norsk vindkraft.  Vi vil derfor stille deg to spørsmål, men før du svarer,  ber vi deg reflektere over følgende faktiske opplysninger før du svarer. Alt vi påstår kan sjølsagt dokumenteres.

– Vi produserer langt mer strøm enn vi forbruker og har en betydelig eksport. I fjor eksporterte vi hele 18 TWh. – Iflg. foreløpige tall fra SSB, hadde vi i fjor ca. 65% fornybarandel av vårt totale energibruk. Vi har forpliktet oss til at denne andelen skal være 67% innen 2020.  Iflg. elsertifikatordningen er vi forpliktet til å øke forbarproduksjonen med 13,2 TWh fram til 2020. Vannkraftbransjen hevder de kan øke produksjonen med ca. 15 TWh fram til 2020. Behovet for vindkraftverk er derfor fraværende.

– Vindkraft er den mest arealkrevende og naturødeleggende energiform som finnes. De 8 planlagte vindkraftverkene i Hedmark vil legge beslag på ca. 130 km² fri – og nesten uberørt natur.  I tillegg kommer ca. 170 km veier, med riksveistandard på opptil 10 m bredde, som sprenges på kryss og tvers mellom hver eneste turbin. I tillegg kommer adkomstveier opp til utbyggingsområdene på flere titalls kilometer.

Som dette ikke er nok til å få visse betenkeligheter, er det behov for titalls kilometer med overføringslinjer som vil være i bruk i bare 12 – 15 år – som har vist seg å være den realistiske levetida for vindkraftverk i Danmark og Storbritannia.

Eksempelvis på Lista er ca. 15 km²  nedbygd. Veiene er på ca. 10 m bredde. Høydene på skjæringer og fyllinger er fra ca. 5 m og oppover. Kfr. bildet.

Varige ødeleggelser. Utbyggerne mener det ikke er penger til å fjerne annet enn sjølve turbinene. Veier og betongfundamenter blir liggende igjen som åpne sår.

I USA står det nå ca. 14.000 vindturbiner og ruster. Turbin-bladene er spesialavfall som ikke kan gjenvinnes.

Naturen vil ikke bli ”tilbakeført” før neste istid.

– Støy og helseplager. Vindturbiner er støyende, og plager de som bor eller oppholder seg i nærheten av anleggene. Avstanden til bebyggelse på 800 m har vist seg å være langt fra tilstrekkelig.  Det bekreftes til fulle av erfaringene fra Midtfjellet, Høg-Jæren og Lista her hjemme. Erfaringene fra Sverige, Danmark, Storbritannia, USA, Canada og Australia bekrefter det samme, men problemet er hittil neglisjert av utbyggerne og NVE.

–”Støy blir for lett behandlet i konsesjonsprosessen”, påpekte avdelingsdirektør for vind- og småkraft i NVE, Rune Flatby, på Bellonas seminar 15. mai i år. Det bør også være en tankevekker … Det må også tillegges at støy anses av bl.a. WHO som ett av vår tids største helseproblem. – Fri natur brukes av ca. 90% av Norges befolkning til naturopplevelser og rekreasjon.

Stillhet og fri natur kan ikke ”produseres” – bare bevares.

– Vindkraft bidrar ikke til å redusere  Europas CO2-utslipp. Antatt produksjon for de to prosjektene i Nord-Odal er oppgitt til 390 GWh (ca. 350 GWh er mer realistisk ...) Dette vil kunne gi en økning i forhold til norsk vannkraftproduksjon et normalår (ca. 130 TWh, dvs.130.000 GWh) på 2,5 - 3 hundredels promille. Dette mikroskopiske bidraget vil neppe med rimelighet kunne betegnes som ”et viktig bidrag” for å redde klimaet.

E.ONs norske konserndirektør, Jørgen Kildal, hevdet følgende i Teknisk Ukeblad 24. oktober i fjor: "Krafteksport øker CO₂-utslippene". Han kan vel antas å vite hva han snakker om?

– ”Globalt miljøansvar”? Bransjen påstår at det tar fra 3 – 10 mndr. før en vindturbin har redusert CO_2-utslipp tilsvarende det som ble sluppet ut for å produsere den. Men hva som legges til grunn for denne beregninga, framkommer ikke.  Vi mistenker at vesentlige forhold ikke inngår, bl.a. produksjonen av neodym.  I dagens turbiner brukes det opptil i overkant av 300 kg sjeldne jordarter (hovedsaklig neodym, men også noe terbium og dysprosium) pr. installert MW. Dvs. at en 3 MW vindturbin som er planlagt for vindkraftverkene i Hedmark, kan forbruke opptil ett tonn sjeldne jordarter.

Neodym og andre sjeldne jordarter produseres under de mest graverende miljøforhold i Kina – med store utslipp av flussyre, svovelsyre, svoveldioksid, giftig støv oggasser til luft og vann.  Radioaktiviteten i avfallet fra foredlingsprosessen er 10 ganger høyere enn i omgivelsene. Over 7 millioner tonn radioaktivt slagg og surt spillvann fra produksjonen dumpes årlig i en slamsjø som etter hvert har vokst til å bli 10 km bred. Den har oversvømt tidligere jordbruksarealer, og innbyggerne bor nå ved bredden av en meget giftig innsjø som har forgiftet gjenværende jordbruksarealer i området. ( kfr. bildet) Hele artikkelen finner du her:

http://www.dailymail.co.uk/home/moslive/article-1350811/In-China-true-cost-Britains-clean-green-wind-power-experiment-Pollution-disastrous-scale.html#ixzz2MOm61Ajb

– ”Optimal løsning”; - langt verre enn utredet og søkt.  Konsesjonsvilkårene i Norge åpner for ”optimale løsninger” ut fra det tekniske nivået ved en eventuell utbygging.

I Østerild i Danmark pågår det nå tester av bladlengde på 75 m på 120 m høye tårn og turbineffekter på  4 – 6 MW. Fundamentene har en diameter på 30 m ( ca.700 m² ), og det går med ca. 4.500 tonn betong (250 lass). Hvis slike løsninger blir ansett som ”optimalt”, vil det bety helt andre konsekvenser enn de som er utredet og/eller konsesjonssøkt.

– Det er vel noe som kalles ”føre-var-prinsippet” – Det burde kanskje komme til anvendelse her?

– Bare 20 – 25 % av investeringa blir igjen i Norge. Bygging av vindkraftverk i Norge er til størst glede for turbinleverandørene og for enkelte grunneiere som får leieinntekter. Kommunene får skatteinntekter i en kortere periode. Men i et større perspektiv taper både de, næringslivet og befolkningen. Da hjelper det lite at utbyggerne tilbyr kommunene økonomiske kompensasjonspakker i millionklassen. ”Pakker” som ikke alltid har noen kobling til selve utbyggingen og som etisk og juridisk ligger i et grenseland.

På bakgrunn av alt dette stiller vi følgende spørsmål til dere stortingskandidatene i Hedmark:

1) Hva er ditt syn på vindkraft som et element i norsk kraftproduksjon?

2) Hvordan stiller du deg til de planlagte vindkraftverkene i Hedmark og ellers i landet?

Vi vil sette pris at du svarer på e-post til ………………………innen 15 august i år.

Vi gir deg gjerne ytterligere informasjon, dokumentasjon eller avklaringer.

Med naturvennlig hilsen

For Sammenslutningen av motstandsgruppene i Hedmark

PS

Dette brevet er også sendt til aktuelle media i Hedmark. Ditt svar vil bli inntatt i en samlet oversikt over kandidatenes synspunkter og brukt i vårt videre arbeid før – og etter valget.