REMIT-forordningen skal avdekke misbruk av markedsmakt og innsidehandel. Forordningen setter krav til rapporteringsplikt, tilsyn og sanksjoner. EUs energitilsyn ACER har en sentral rolle. Norges forhold til ACER vil bli avgjort gjennom EØS-vedtaket som innlemmer tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Departementet understreker at strafferettslige sanksjoner ikke automatisk innlemmes i EØS-avtalen, men at sanksjoner likevel må reguleres etter nasjonal lovgivning.

Forordningen trådte i kraft 28. desember 2011, og det er forventet at full implementering i EU skal skje i begynnelsen av 2015.

Analysen viser at i 2012 var 53 prosent av EUs energiforbruk basert på import. Hele 88 prosent av oljen, 66 prosent av naturgass, 42 prosent av fast fossilt brensel (kull etc.) og 95 prosent av uranet ble importert. EU bruker over €1 milliard per dag på import av energi. Energi utgjør en femtedel av EUs totale import. Russland er den største leverandøren, med 33 prosent av oljeimporten, 39 prosent av gass og 26 prosent av kull i 2012/2013.

Energisikkerhetsstrategien har et hovedfokus på naturgass. Det skyldes først og fremst avhengigheten av import av gass via gassledninger. Det gir langt lavere fleksibilitet enn f.eks. import av olje med skip. Kommisjonen ønsker også å redusere avhengigheten av import av russisk olje og uran.

Kommisjonen foreslår tiltak både på kort og lang sikt.

Kortsiktige tiltak:
Utføre stresstester på EUs energisikkerhet for å identifisere mulige forsyningsbrudd før den kommende vinteren. Formålet er å avdekke risiko, utarbeide beredskapsplaner og etablere «back-up»-mekanismer. Disse mekanismene kan bl.a. bestå i å:

• Øke lagrene med naturgass
• Bygge ut infrastruktur for å sende gass i motsatt retning
• Redusere gassbehov ved å ta i bruk andre energikilder
• Redusere energibehovet på kort sikt

Et annet mulig tiltak vil være å etablere en energipool for energilagrene på EU-nivå eller eventuelt internasjonalt nivå under f.eks. Det internasjonale energibyrået IEA.

På lang sikt må EU:

• Ferdigstille det indre energimarkedet og bygge ut manglende infrastruktur.
• Importere energi fra flere kilder, som f.eks. rundt det Kaspiske Hav og Southern Gas Corridor, utvikle gasshub ved Middelhavet og øke importen av LNG.
• Forsterke relasjonene med stabile energileverandører som Norge.
• Forsterke nød- og solidaritetsmekanismene og beskytte kritisk infrastruktur.
• EU skal snakke med en stemme i den eksterne energipolitikken. Den nasjonale energipolitikken skal koordineres bedre ved at Kommisjonen på et tidlig stadium blir involvert i avtaler mellom medlemsstater og tredjeland som kan påvirke energisikkerheten. Kommisjonen vil sikre at alle slike avtaler og alle infrastrukturprosjekter er i henhold til EUs regelverk.
• Øke energieffektiviteten i bygninger, kjøretøy og produkter.
• Utvikle ny energiteknologi.
• Øke innenlandsk energiproduksjon, inkludert fornybar, sikker bruk av kjernekraft og bærekraftig produksjon av fossil energi.

Strategien for økt energisikkerhet er sterkt koplet til EUs 2030-rammeverk for klima og energi. Overgangen til et lavkarbonsamfunn vil redusere avhengigheten av importert fossil energi. Kommisjonen mener derfor det er viktig at Det europeiske råd må fatte et raskt vedtak om målene for 2030-rammeverket, og at medlemsstatene kollektivt utvikler og gjennomfører planer for å innfri målene.

Energiunion
Kommisjonen støtter forslaget om å etablere en energiunion som Polens statsminister Donald Tusk har foreslått. Kommisjonen mener at innsyn og åpenhet om kommersielle vilkår, og felles kjøp av energi vil være fordelaktig for energisikkerheten i EU. Kommisjonen har opprettet en arbeidsgruppe for å analysere dette i detalj.