Mangel på innsyn og offentlighet om vindkraftprosjektenes kostnader og lønnsomhet gjør subsidiene problematiske, skriver rådgiver Svein Roar Brunborg i DN 13. mars 2015. Han var tidligere avdelingsdirektør i OED.

Professor Anders Skonhofts innlegg 3. mars gir et godt bilde av vindkraftens samfunns­økonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass eller innsikt i hvordan kapitalen anvendes.

            Lokaliseringen av vindkraften har stor betydning for lønnsomheten. Lokale vindforhold er nå en ting, men også tap i nettet varierer lokalt. Vind bygges langt fra store befolkningssentra og gir et kraftoverskudd som må transporteres til utlandet. Det er ikke uvanlig at Statnett i perioder må beregne 5–10 prosent tap ved innmating av vindkraft, et tap som må betales til samme pris som vindkraften selges for.

            Kraftmarkedet setter en pris hver time på døgnet og påser at innmeldt produksjon balanserer med forbruk. Blir det ubalanse, må noen produsere mer eller mindre enn planlagt. Vannkraften har ledig kapasitet og vann i magasinet, og tar normalt den jobben mot en moderat godtgjørelse. Men store mengder uforutsigbar vind vil gi store avvik mellom faktisk produksjon og innmeldt produksjon og øker disse kostnadene betydelig.

            Hvor mye vindkraftprodusentene «bommer» i markedet vet vi dessverre lite om. Nord Pool som organiserer kraftmarkedet vet hver time hvor stor forskjell det er mellom forventet og faktisk produksjon av vindkraft i Latvia, men ikke i Norge. Det er et paradoks at offentligheten ikke får vite hvor store disse kostnadene er i vårt eget land. Jeg håper meteorologene treffer bedre i Norge enn i Latvia, for der er det mange dager med skivebom.

            Vindkraft blir stadig billigere – ifølge en ny rapport fra NVE – men kostnadene inkluderer ikke lokale tap eller kostnader på grunn av uforutsigbar vind og investeringsbehov i sentral­nettet. Det er en rimelig god årstidsvariasjon mellom vindkraft og kraftetterspørsel, men for de daglige variasjonene er det dårlig samsvar. Dette gir noe lavere gjennomsnittspris enn vannkraften oppnår. Alle disse faktorene burde tallfestes i konsesjonsbehandlingen. Det er i dag uklart hvilken lønnsomhet NVE legger til grunn for en vindkonsesjon. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har statistikk for vindkraftproduksjon som kan sammenholdes med prisene i kraft­markedet. Årsaken kan være statistikkloven som ikke tillater offentliggjøring av statistikk når det er få produsenter. Men to millioner husholdninger bidrar til prosjektenes egenkapital. Innsynsrett og offentlighet bør gå foran hensynet til subsidierte investorers sensitive økonomi.

            Konsesjonsbehandlingen skal veie fordeler mot ulemper, men offentligheten får ikke greie på vekten av det som legges i vektskålene. Vindkraftens fulle kostnad er vanskelig å få øye på. Verdien av fremtidig turisme beregnes ikke. Vi har heller ikke en landsomfattende plan for vindkraft som prioriterer prosjekter med lavest konsekvens for naturen, slik vi har hatt for vannkraften. Kraftsektorens prosjekter er unntatt fra Plan og Bygnings­loven. I en fase av landets utvikling hvor tilstrekkelig og sikker krafttilgang er nøkkelen til økonomisk utvikling er dette forståelig. Men vi er forbi dette stadiet i dag. Norge går mot et stort kraftoverskudd samtidig som uforutsigbar vind utfordrer leveringssikkerheten og «spiser opp» reguleringsevne som vannkraften kunne solgt for god pris i utlandet via to nye kabler.

            Grønne sertifikater har et ambisiøst mål og knapphet på tid. Mange prosjekter kan ikke realiseres innen fristen nyttårsaften 2020. Det hindrer at vi kan velge de billigste prosjektene med lavest miljøkonsekvens.

            En internasjonal avtale med EU presser oss til økt produksjon av fornybar energi. Men «heldigvis» skjer dette i en sektor som kan skåne seg selv for innsigelser fra lokale planmyndigheter og som skjermer offentligheten for informasjon om lønnsomhet. Og beslutningene tas over hodet på forbrukerne som finansierer kalaset.

            Har vi et demokratisk problem på grunn av manglende offentlighet?

Stortinget er aldri gitt anledning til å vurdere helheten i systemet med grønne sertifikater. Venstre kjempet i sin tid frem prinsippet om mer offentlighet. Nå kjemper Venstre for vindmøller isteden. Vel blåst!

«Vindkraft i Osen? Nei takk»: Facebookstatus 16. mars:

Advokatfirma Thommessen med en grunnleggende problemstilling:

«Problematiske ytelser er ytelser hvor det ofte vil kunne være grunn til å stille spørsmål ved hvilken saklig sammenheng det er mellom ytelsene og tiltaket, og hvor ytelsene både vil kunne skape habilitetsproblemer og i ytterste konsekvens kunne anses som korrupsjon/påvirkningshandel. Utbyggere generelt bør være tilbakeholdne med å bevege seg inn i gråsoner hvor det kan stilles spørsmål ved om de avtalte ytelsene er juridisk og etisk akseptable.»

OED bør absolutt merke seg at konsesjonstilrådingen fra vertskommunene Åmot og Trysil er påvirket av en framforhandlet avtale – den såkalte gullavtalen. (Gjelder også Engerdal) Avtalen var i boks lenge før kommunestyrene avga sine høringsuttalelser. På toppen kommer politisk vedtak om et årlig grendefond til Søre Osen, fortrinnsvis et næringsfond, på to millioner. Osen er tilgodesett med 500 tusen. Når det foreligger STOR sannsynlighet for at kommunene hadde avgitt negative høringsuttalelser hvis Austri hadde valgt å følge E.ONs juridiske betenkeligheter ved en slik avtale (E.ON avslo tilsvarende økonomiske krav i Nord-Odal), er det ingen tvil om at avtalen/økonomi har vært utslagsgivende for Raskiftet - ikke hensynet til konsekvensene for natur og miljø.

Gleden var stor hos varaordfører Sissel Rustad (Åmot Høyre) og ordfører Espen André Kristiansen (Åmot Ap) da det var klart at NVE hadde tildelt konsesjon til Raskiftet. Nå gjaldt det å tenke POSITIVT. Uttaler til Østlendingen 4. februar 2014:

«Det er blitt sagt at naturen blir ødelagt hvis vi får et vindkraftanlegg, men vi må se hva det gir kommunen. Vi har jobbet intens og fått en gullkantet avtale som gir oss pengemessige overføringer hvert år. At grunneiere har inngått pakt med utbygger Austri Vind, vil dessuten gi kommunen skattepenger. Området blir mer tilgjengelig for folk og trolig også en turistattraksjon slik sånne kraftverk er blitt andre steder», sier Rustad, og viser til kraftverket på Høgjæren der det angivelig var slik.

- Gir arbeid

En halv million kroner hvert år til Osen-samfunnet, er det som følger med en eventuell vindkraftutbygging. Det er også et viktig moment, påpeker de to Åmot-politikerne. «At utbygger fortrinnsvis skal bruke lokal arbeidskraft i utbyggingen, vil styrke næringslivet. Det er snakk om ganske mange arbeidsplasser, og utbyggingen vil gå over mange år», sier Rustad. «Det er altså ikke bare vindmøller vi skimter i horisonten». «Det blir mange ting, også styrking av veisystemet på vestsida av Osensjøen», supplerer Kristiansen, som mener det er størst grunn til å glede seg, og ikke ergre seg over vedtaket.»

Noen som er i tvil om at vindkraftentusiasmen er økonomisk motivert?

Vindkraftutbygging i skogsområder - økonomiske ringvirkninger for grunneiere ved utbygging av infrastruktur. En vinn-vind situasjon?

En avsluttende masteroppgave på studiet Fornybar Energi ved Institutt for Naturforvalting, ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) av Henrik Langbråten. Avsluttet 14. mai 2013.

«En takk må også rettes til NORWEA ved Lars Løken Granlund og Carl Gustaf Rye-Florentz, for god hjelp som hjelpeveiledere til oppgaven. Deres innspill, kunnskap og kontaktnett i vindenergibransjen har vært til meget stor hjelp.»

«Til slutt vil jeg også takke E.ON Vind og Austri Vind, samt skogbrukslederne i Nord-Odal og Trysil kommune, for god kommunikasjon og for all hjelp med å besvare mine mange spørsmål.»

– Vi har sammen med Svensk Energi advart mot å øke fornybarmålet Det er for oss uforståelig at svenske myndigheter ønsker å øke kraftoverskuddet i 2020 ytterligere. Vi har mye fossil energibruk som bør erstattes med fornybar energi også i Norge, men det er dårlig samfunnsøkonomi å øke målet nå. I tillegg til at dette representerer et inntektstap for kraftnæringene i våre to land, gjør endringen det også vanskeligere å få kraftmarkedene til å fungere bedre over tid, sier administrerende direktør Oluf Ulseth.

EnergiNorge: 13. mars 2015.