– Det er ikke konsesjoner som er flaskehalsen for å få bygd ut vindkraft i Norge. Vi har lagt til rette, nå er det dere som må ta investeringsbeslutninger, sier Lien.

Statsråd Lien er historiker. Bør kanskje overlate investeringsbeslutningene til kraftbransjens økonomer...!

Europower: Nyheter 6. mars 2015.

Tyskland må ha tilgang til strømkilder som kobles raskt inn, når sola uteblir og vinden ikke blåser. Skal norsk vannkraft fungere som back-up (Tyskland henter strøm fra Norge når det kniper - for senere å sende overskuddskraft som kan pumpe vann opp igjen i norske dammer) kreves pumpekraftverk. Men hva er et pumpekraftverk?

Pumpekraftverk

• Er spesialutgaver av vannkraftverk. I perioder med overskuddskraft på nettet driver de elektromotorer som pumper vann fra et nedre magasin, eller en innsjø, til et øvre magasin.

• Brukes til energilagring i perioder med overskuddskraft. Finnes ved vanlige vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med to kunstige magasin.
• Norge har en liten håndfull pumpekraftverk. Hovedformålet er sesongpumping av energi fra sommer til vinter og utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden brukes de i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natta mens det om dagen brukes til strømproduksjon.

(Kilde: SINTEF Energi)

Krever en rekke investeringer

Leveranser av “back-up-kraft” fra Norge – balansekraft på fagspråket – krever en rekke investeringer. Flere vannkraftverk må utvide kapasiteten og flere må bygges om til såkalte pumpekraftverk. Det vil si at de får turbiner som kan reverseres, og dermed bli i stand til å pumpe vann tilbake igjen i reservoarer når det er billig sol- og vindkraft i markedet.

For at slik pumping skal bli mulig i tilstrekkelig grad, må det bygges tunneler mellom vannreservoar som ikke er forbundet i dag. I tillegg trengs nye undersjøiske strømkabler til Kontinentet, og det norske linjenettet må forsterkes. «Forsterkningene som må til i strømnettet, før vi kan sende store kraftmengder til kablene på Sørlandskysten, vil trolig åpne for nye “monstermast-konflikter”», mener Magnus Korpås, seniorrådgiver i SINTEF og professor ved NTNU.

Fra Produktivitetsrapportens sammendrag side 32 (NOU 2015/1):

«Samfunnsøkonomisk analyse bør i større grad enn i dag ligge til grunn for politiske beslutninger, og det må bli større oppmerksomhet om å realisere de forventede gevinstene av tiltak.»

Svært så interessant vurdering i lys av norsk vindkraftutbygging som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, men baserer utbygging og drift på store subsidier og særskilte avskrivningsordninger. Hva tenker statsråd Tord Lien om det? 

Kan sätta ny standard för vindkraftsutveckling

Det finska företaget Suomen Hyotytuuli Oy vill använda sig av en speciell fågelradar vid sin planerade vindkraftpark Tahkoluoto för att undvika att kollidera med fåglar.

Svenske vindkraftnyheter: 06.03.15.

- Noe mer salg av enkelteiendommer kombinert med at det opprettes flere aksjeselskaper der Statskog er deleier. Det er styret i Statskog sin anbefaling til Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug på hennes forespørsel om hvordan Statskogs økonomisk drivbare skoger kan privatiseres.

Statskogs styre overleverer utredningen om privatisering til Listhaug i et ekstraordinært foretaksmøte mandag 2. mars.

Pressemelding 2. mars 2015.