Enova og NVE lokker med millioner av kroner og mulighet for store testprosjekter til dem som vil utvikle digitale løsninger for at folk kan bruke mindre strøm.

NTB/Hegnar.no 05.02.15.

«Flere oppslag i Aftenposten har vist at statlige organisasjoner har benyttet underleverandører som har gjort seg skyldige i økonomisk kriminalitet. Da er det naturlig å stille strengere krav til byggherrer og offentlige innkjøpere om å sjekke grundigere hvem som egentlig står bak selskapene de kjøper tjenester av. Men hvor skal de finne denne informasjonen?

De samfunnsmessige konsekvensene av skjult eierskap er store. Politiet melder at de store hvitvaskingssakene er blitt for vanskelige å etterforske og må henlegges. Økende bruk av kompliserte selskapsstrukturer, ofte med avgreninger i skatteparadiser, gjør at det ofte er umulig å komme til bunns i eierforholdene. De seriøse aktørene i flere bransjer står i fare for å utraderes i konkurranse med useriøse aktører som opererer i lovens grå eller svarte soner. Banker og andre finansinstitusjoner møter stadig strengere krav om å «kjenne sin kunde», men har ikke verktøyene de trenger.»

Tax Justice Network – Norge lanserte den 18. februar 2014 rapporten «SKJULTE EIERE – konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet».

Slik får du innsyn

Det finnes flere lover som gir deg rett til innsyn i opplysninger og dokumenter både fra offentlig myndighet, domstolen og private.

Dokumenter

Utgangspunkt: Dokumenter i forvaltningen og rettsavgjørelser er offentlige.

Dvs. det er de som nekter innsyn som skal begrunne hvorfor du ikke får innsyn. Dette gjelder først og fremst offentlig myndigheter samt en del selskaper og stiftelser med offentlig eierskap (se mer om  offentlighetsloven, men også i noen tilfeller private aktører (se mer om miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven ).

Slik går du fram: krev innsyn hos den som har opplysningene du er på jakt etter. Dette kan være generelle opplysninger om et tema, eller en konkret sak. Du trenger verken oppgi saksdummer, eller navnet på dokumentet, det holder at du spesisifiserer på en måte som gjør det mulig å forstå hva du er på jakt etter.

Du kan også søke etter dokumenter i statlige virksomheter i OEP.

Blir du nektet innsyn må du alltid kreve en lovhjemmel for avslaget. Du har alltid klagerett. Klagen sendes til den som har avslått, så skal de sende videre til klageinstans. Bruk våre ferdige utkast til klagebrev.

Møter

Utgangspunkt: Møter i folkevalgte organ og rettsmøter skal være åpne.

Dette betyr at et kommunestyre eller et formannskap kan ikke lukke dørene uten at de kan vise til et vedtak og en lovhjemmel i kommuneloven som sier det er greit (se møter i kommunale organer). Det samme gjelder for styremøter i helseforetak (må vise til hjemmel i helseforetaksloven), og for rettssaker.

Offentlighetsprinsippet

Innsynsretten følger av offentlighetsprinsippet og betyr at alle har krav på innsyn i dokumenter og til å overvære møter i folkevalgte organ, jf grunnlovens § 100 (5). Mediene har et særlig ansvar for å drive uavhengig kontroll av offentlig myndigheter, og har derfor også et særlig vern for sin rett til innsyn i dokumentter etter EMK art. 10 (ytringsfrihet). Mediene skal kjempe mot ulovlig hemmelighold, noe som også følger av Vær Varsom-plakaten punkt 1.3 : «Pressen skal verne om offentlighetsprinsippet».

Kilde: Presse.no  

- Mens store deler av Europa vil bekjempe hvitvasking ved hjelp av åpenhet, har Norge et regelverk som beskytter lovbrytere og en regjering som synes å jobbe mot innsyn.

Aftenposten: Kronikk 02.02.15.

Betre vurdering av landskapsverknader av vindkraft

NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren utarbeida ein rettleiar for vurdering av landskapsverknader av planlagde vindkraftverk. Den nye rettleiaren skal gjere vurderinga av landskapsverknader meir systematisk og lettare tilgjengeleg.

- Alle som søkjer løyve til å bygge vindkraftverk må utarbeide vurderingar av landskapsverknader av vindkraftanlegget, men vi ser at kvaliteten på utgreiingane varierer. Den nye rettleiaren set ein ny standard og reindyrkar metodegrunnlaget slik at alle utgreiingar blir utførde så likt som mogleg. Dette vil truleg betre kvaliteten på vurderingane og gjere dei lettare å lese og forstå, seier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelinga i NVE.

Den nye rettleiaren er skreddarsydd for vindkraftanlegg, noko som vil gje meir presise og oversiktlege vurderingar av korleis ei utbygging av vindkraftanlegg vil påverke landskapet. Ei betre grunngjeving gjer det lettare for partar og andre å forstå utgreier sine vurderingar.

- Direktorata meiner at rettleiarens metode vil bidra til eit betre grunnlag for dei som skal uttale seg til planane, og for NVE som skal handsame søknadane om nye vindkraftverk, seier Flatby.

NVE vil sette krav om at rettleiaren brukast i komande utgreiingsprogram for vindkraftverk.

Kraftnytt 05.02.15.