"Grunnloven er viktig – men tøyes stadig av politikere. Jeg synes det er underlig at politikere som er valgt av folket slutter å styre etter folkets vilje. Politikere med makt glemmer, som Erik Bye sa, at politikere er folkets tjenere ikke deres herrer. Våre politikere har en innskrenket makt - grunnlagt på en demokratisk styreform. Demokratiet er unikt, men også farlig hvis ikke politikere følger folkets vilje. Og demokratiet mister sin verdi hvis vi velgere ikke protesterer når vi ser at de vi har valgt misbruker vår tillit. Vi velgere må ikke sove mellom valgene – vi må ikke sove de rundt 1450 dagene som er mellom hvert valg. Sover vi, er slik jeg ser det, demokratiet i ferd med å miste sin verdi."

Altaposten 06.01.15.

Norges klimamål for 2030 må være i tråd med 2050-målet og være på nivå med sammenlignbare EU-land. Derfor foreslår Energi Norge et mål om opp mot 40 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Dette innebærer satsing på et forsterket felles europeisk kvotemarked og nasjonale tiltak for å få ned klimagassutslippene, som også i Norge hovedsakelig kommer fra energibruk.

Innspillet fra Energi Norge om nye norske klimaforpliktelser er overlevert klima- og miljøminister Tine Sundtoft, og også presentert på Klima- og miljødepartementets høringsmøte tidligere denne måneden.

– Vårt hovedbudskap er at norske myndigheter bør etablere mål og virkemidler for 2030 som er tilstrekkelig ambisiøse til å danne en troverdig og ønsket utvikling frem mot 2050. Siden norsk klimapolitikk i stor grad preges av EU, bør våre forpliktelser følge samme metodikk og rammer som om vi fullt ut var en del av de europeiske forpliktelsene, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

Trenger forutsigbarhet

Fornybarnæringen trenger forutsigbarhet i klimapolitikken frem mot 2030 for å unngå at investeringer i ny produksjon og infrastruktur uteblir og at Norge sakker akterut i det grønne kappløpet.

– Derfor må det tydeliggjøres hvor store kutt som skal skje utenfor kvotepliktig sektor, der transport står for store deler av utslippene. I tillegg må utslippsreduksjoner gjort i sektorer omfattet av EUs kvotehandelssystem ETS, godskrives Norge og regnes med mot måloppnåelsen på 40 prosent. Det nye norske klimamålet må altså ta inn over seg at Norge er fullstendig integrert i ETS, understreker Ulseth.

Fleksibilitet på linje med andre EU-land når det gjelder hvordan nasjonale utslippsreduksjoner gjennomføres, blir også sentralt.

Regjeringen varslet nylig at de vil legge frem en stortingsmelding om nye norske klimaforpliktelser etter 2020 i februar. Meldingen kommer i forbindelse med norske posisjoner til klimatoppmøtet i Paris i desember.

EnergiNorges innspill finner du her:

 http://m.energinorge.no/getfile.php/FILER/NYHETER/ENERGI%20OG%20KLIMA/Nye%20norske%20klimaforpliktelser%20-%20Innspill%20fra%20Energi%20Norge.pdf

Ap-leder Jonas Gahr Støre glimrer med sitt fravær i debatten om iskanten, oljeutvinning i nord og kulldrift på Svalbard, mener Miljøpartiet De Grønne.

NTB/Gudbrandsdal Energi: 22.01.15.