Naivt, mener foreningen La Naturen Leve.

– Når vi ser den elendige økonomien ved norske vindparker, vil det være naivt å tro at det kan stilles tilfredsstillende sikkerhet etter 12 år, for ikke å snakke om bankgaranti. Dermed vil vertskommunene og lokalsamfunnene bli sittende igjen med regningen, sier foreningens styreleder Vidar Lindefjeld til Teknisk Ukeblad.

Nyheter 08.10.14:

Wind Energy Update utførte nylig en undersøkelse blant 100 anonyme respondenter som er operative innenfor den Canadiske vindindustrien.

            Målet var å få en oversikt over de viktigste årsakene til produksjonstap for vindkraft. Hvordan tapet påvirker vindkraftindustrien, og hvilke løsninger som er tilgjengelig for å bekjempe at ytterligere tap oppstår.

Undersøkelsen viser at ising er den den største årsaken til produksjonstap – på linje med girkassefeil.

Ising utfordrende for Canadisk vindindustri

            Undersøkelsen tyder på at 35 prosent av de spurte mener at den største årsaken til produksjonstapet skyldes ising av blader, eller ising av instrumenter. Matthew Wadham Gagnon, prosjektleder ved TechnoCentre éolien i Quebec (forskningsinstitutt for vindenergi), er ikke overrasket. Viser til en tidligere studie fra Natural Resources Canada som anslo at Canadiske vindkraftverk hadde et produksjonstap på cirka 100 millioner dollar på grunn av kaldt klima i 2011, da den installerte kapasiteten var på 5,26 GW. Studien antydet et årlig tap på 192 millioner dollar innen 2012 med ekstra kapasitet. Nå som mange turbiner er operative, er et økende antall av Canadas’ prosjektinteressenter raskt ute med å få råd, strategiske løsninger, teknologi, tjenester, maskinvare og programvare for å løse sine utfordringer. Men med Canadas harde og kalde klima er det en rekke miljøspørsmål som kan føre til produksjonstap – ofte høyere enn i andre geografiske områder.

Om teknologi for avising

            Av teknologiske, modne løsninger for avising fremhever Gagnon varmluft. Der nest termisk-elektriske løsninger. Anti-isingsbelegg ser ut til å ha et stykke igjen for å kunne møte bransjens forventninger. Det arbeides også med å redusere produksjonstap basert på hvordan styringen av turbiner oppfører seg i forhold til ising – ved å justere visse parametere.  

ÅF er ett av Sveriges få akkrediterte selskaper som er godkjent til å utføre støymålinger av vindturbiner. Beskriver seg selv som Europas ledende eksperter på området lyd og vibrasjoner. Det finnes gode grunner til å sette spørsmåltegn ved det!

Urban Eriksson og Tim Fristedt har gransket ÅF-rapporten «Kontroll av ljud från Karsholm vindbrukspark, Kristianstad kommun. Ljud från vindkraftverk.»

- Urban Eriksson är universitetsadjunkt i fysik och astronomi vid Högskolan i Kristianstad och doktorand vid institutionen för fysik och astronomi vid Uppsala universitet. Tim Fristedt är forskare vid Totalförsvarets forskningsinstitut och ledamot i Vetenskapsrådet.

Båda forskarna ser stora brister och direkta felaktigheter i själva bullermätningen, i sättet att hantera mätresultaten samt presentationen av dessa. Urban Eriksson menar att rapporten endast har spekulativa värden och förvånas över att ett ackrediterat företag vågar presentera en så bristfällig rapport. Tim Fristedt skriver sammanfattningsvis att «…jag är förvånad över den absoluttolkning som görs av mätdata och modellering där man gör ganska stora insatser att härleda mätfel och uppskatta eventuella osäkerheter… och sen i meningen efter struntar man i dessa mätfel och helt sonika pekar på praxis för tolkningen.»

Arbeiderpartiet vil stimulere til utbygging av både vindkraft og vannkraft.

Østland-Posten 06.11.14.

Kommuner og fylker får stadig flere arbeidsoppgaver, men mindre kapasitet til å jobbe med miljø. Høyere kompetanse og kapasitet på natur og miljø i kommuner og fylker må sikres for at plan- og arealsaker skal bli behandlet på en god måte. En mer helhetlig kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging vil bidra til å skåne verdifull natur. En slik utvikling krever:

• Opprettelse av en tilskuddspost for å sikre miljøkompetanse og bedre fagmiljø i kommunene.
• Styrking av Fylkesmannens veiledningskapasitet.
• Helhetlige planer for utbygging av fornybar energi for å sikre langsiktige og forutsigbare planleggings­verktøy og rammebetingelser for arealplanleggingen i kommunen.
• Opprettelse av nasjonale og regionale arealregnskap for å bedre den langsiktige forvaltning av især naturtyper som er trua og/eller leverer viktige økosystemtjenester.
• Bedre regionalt og interkommunalt samarbeid om naturmangfold.

Les alle SABIMAs innspill til statsbudsjettet, inkludert 17 konkrete punkter vi ber regjeringen om å gjennomføre.