Tilbakemelding fra befaring i Årjäg vindkraftverk - La Skogen Leve
Naturinngrep i vindkraft-«parker»
Glåmdalen 01.11.14.
Undertegnede har vært på tur til et nyåpnet vindkraftanlegg i skogene mellom Årjäng og Ørje. Så langt vi vet, er turbinene her av samme kategori – vi tenker på høyde/rotordimensjon/lys m.v. – som vi har alle muligheter til å få på Songkjølen–Sæterberget/ Sandseterhøgda–Engerfjellet i Nord-Odal. Det var interessant for oss å registrere følgende ved selvsyn:
- Hvor omfattende er naturinngrepene?
- Hvor dominerende er hinderbelysningen?
- Hvordan oppleves lyden fra turbinene?
Vi var utstyrt med målebånd og godt fotoutstyr, og kan meddele at vi registrerte følgende:
Veianlegg:
– Gruslagte kjørebaner på rette strekninger: Ca 6–8 m bredde.
– Omdisponert natur på tilsvarende strekninger, det vil si skjæringer/oppfylte søkk m.v.: Opptil 30 m brede og 4–5 m høye.
– Veikryss og møteplasser: 15–20 brede og meget hyppig forekommende. Oppstillings-/avlessingsplasser ved hver turbin:
– Gruslagte flater 30 x 50 m i areal.
– Plass til selve turbinen: Et planert område cirka 15 x 15 m.
– Betydelig areal på sidene til grøfter og skjæringer/oppfylling. Totalt 3–4 da. til hver turbin med oppstillingsplass – avskoging/drenering/planering.
Turbinene:
– Kvadratisk, armert betongfundament: 10 x 10 m og stikkende fra en til fire meter over bakkenivå.
– Turbinenes diameter nederst: cirka 6 m. Noe smalere oppover
– Turbinhøyde og rotordiameter: Enorme å beskue – ifølge SWECOs konsekvensutredning: Total 175 m høye inklusive rotorblad i vertikal stilling.
Lyd:
– Flere rotorer sto stille da vi var der, men vi opplevde en gnagende, murrende lyd.
– Rotorlyden opplevdes av oss som ubehagelig og totalt fremmed fra skogens naturlige lyder.
Lys:
– Hver turbin hadde et rødt, statisk lys i navhøyde (100–120 m) samt et hvitt, blinkende lys i samme høyde.
– I dagslys gjorde lysene lite av seg.
– Da vi forlot området, idet skumring gikk over til kveldsmørke, var belysningen svært skarp å beskue på lang avstand. Landskapsprofilen ble sterkt dominert av lysglimtene som kom og gikk cirka annet hvert sekund.
Konklusjon:
Veianlegg, møteplasser, oppstillingsplasser og kjempemessig ruvende turbiner forvandler et skogområde totalt – fra natur- til vindkraft-/industriområde. Dette stemmer faktisk godt med SWECOs ord i konsekvensutredningen.
Lydforurensningen er betydelig. Skogens stillhet og ro og naturens egne lyder fordrives – et betydelig negativt moment for de mange som har skog som kilde til og område for rekreasjon.
Landskapets silhuetter overtas av fremmedelementer på en måte som er i klar opposisjon til Plan- og Bygningsloven, og som strider fundamentalt mot god byggeskikk. Men som merkelig nok godtas ved etablering av vindkraft-«parker». Dette paradokset blir komplett når de samme fremmedelementene utstyres med kraftige, blinkende lys.
Hva så med våre egne åser og planlagte vind«parkanlegg»?
– Vi har langt mer kupert terreng, i likhet med andre aktuelle vind«park»åser i Innlandet. Det vil måtte medføre enda større naturinngrep for å få etablert veiene, møteplassene, oppstillingsplassene.
– De «parkene» vi besøkte, (to stk.) hadde henholdsvis 13 og 9 turbiner. Våre, om de kommer, har i alt 47 på papiret. De vil – fra åskammene langs hele bygdas silhuett mot vest – bli minst like dominerende som vi tidligere har forsøkt å påpeke.
– Vi må selvsagt akseptere at enkelte i bygda synes dette blir flott, at andre fortrøstningsfullt uttaler noe om at «dette venner vi oss til/utviklinga må gå sin gang/jeg synes det er vanskelig å lande i denne saken» osv.
Men:
– Vi er glade og takknemlige for den store, massive støtte vi opplever gjennom sympatierklæringer i ulike media, leserbrev i lokalpresse osv.
– Vi er fortsatt absolutte motstandere av det tyske milliardkonsernet E.ONs planer for åsene våre i vest. Det samme gjelder generelt for naturødeleggende vindkraftanlegg i innlandet.
La Skogen Leve
Hjalmar Nergaard, Øivind Strand og Leif Sæther