I siste grendeavis for Søre Osen (nr.3 – 2014) følger info om et internt prosjekt igangsatt av Søre Osen Grendeutvalg (SOG). Prosjektet har arbeidstittelen «Den gylne omveg», og administreres av Ivan Nergård, Ola Hagebakken, Veronica Aaneby og Geir Graff.

Utfra visjonen: «Søre Osen skal være en levende bygd hvor innbyggerne tar vare på hverandre, trives og hvor samarbeid og utvikling er viktig», er intensjonen i prosjektet at Søre Osen skal ha nok innbyggere til å beholde skole, barnehage og butikk ved å stimulere til tilflytting. Prosjektgruppa har definert foreløpig mål og virkemidler for å oppnå intensjonen:

Hovedmål:

Søre Osen skal øke innbyggertallet med 25 familier, derav 15 barnefamilier innen 2020.

Virkemidler:

• Skape arbeidsplasser
• Øke turisme
• Markedsføre Søre Osen
• Kartlegge potensielle boliger & tomter
• Utnyttelse av sjøen
• Knytte sterkere bånd til Destinasjon Trysil, Trysil kommune & Trysilguidene
• Å se Vestre Trysil mer helhetlig som kommunal region
• Ta bedre vare på eksisterende beboere & hytteeiere

Jeg beundrer engasjementet og pågangsmotet, og håper inderlig at Olje- og energidepartementet omgjør konsesjonsvedtaket for Raskiftet Vindkraftverk, så intensjonen har en nubbsjans å lykkes. Jeg gruer meg til den dagen det går opp for beboere & hytteeiere i Søre Osen hva det vil si å være nabo til et storskala vindkraftverk! 

Fram mot 2020 har vi gleden av å nyte «Osensjøen en sommerkveld» - naturell, eller som foto-objekt – før lysbelagte og døgnblinkende vindturbiner gjør sitt inntog langs vestsida av sjøen. De vil dominere/endre landskapsopplevelsen for all framtid! Er det verdt det? Fotograf er Svein Erik Øvrebekk.

Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder LRL

Ny hinderforskrift - Utvalgt forskriftstekst relevant til Raskiftet & Kjølberget.

Verdt å merke seg:

* Luftfartshinder skal merkes visuelt.

* Forskriften fastsetter minimumskrav. Luftfartstilsynet kan fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter!

Hva dette kan bety i praksis, jf. Raskiftet og Forsvarsbygg, vil tiden vise. I forhold til lavtflyvning ved enkelte værtyper kan det bety at Forsvaret vil kreve at alle vindturbinene må belyses. Dette vil skape en ekstra stor lysforurensingsbelastning for naboene, og bryter med utbyggeravtalens forventninger om radar – som har bidratt til å minimalisere og fjerne fokuset fra konsekvensene av lysforurensing overfor politikerne.

Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

 Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart §§ 7-22, 13a-5 og 15-4, jf. kgl. res. 10. desember 1999 nr. 1265, jf. Samferdselsdepartementets delegasjonsvedtak10. desember 1999 nr. 1273.

Ny hinderforskrift vedtatt av Luftfartstilsynet. Trer i kraft 1. september 2014. Her følger et utvalg fra forskriftsteksten som kan ha relevans til Raskiftet vindkraftverk. Forekommer det understrekninger, er det LRLs egen.

Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord.

Kapittel III – Merking av luftfartshinder

§ 7 Merkeplikt

(1) Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet.

(3) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter.

(4) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må:

a)         bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking

b)         i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler

c)         ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet

d)         ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten

e)         ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr

f)         for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal.

§ 10. Merking av vindturbiner og vindparker

(1) Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen.

(2) For vindturbiner som utgjør en vindpark, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindparkens perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindparken skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i en vindpark skal disse blinke samtidig.

§ 15. Fargemerking

(1) Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking skal utføres med fargene rød eller gul, eller kombinasjonene rød og hvit, eller gul og hvit. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking, med unntak av fargemerking av vindturbiner, skal være reflekterende. Krav til farger for merking fremgår av vedlegg 1.

(2) Vindturbiner skal merkes med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet.

§ 16. Hinderlys

(1) Hinderlys skal være lavintensitets-, mellomintensitets- eller høyintensitetslys.

(2) Hinderlys skal plasseres på toppen av luftfartshinderet, slik at lyset viser hinderets høyeste punkt, ikke medregnet lynavleder eller fleksibel antenne med høyde inntil 5 meter.

(9) Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skal

a)         være tent hele døgnet, eller

b)         være utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter, eller

c)         tennes senest når luftfartøyet har en avstand på 1500 meter fra hinderet.

§ 17. Krav til lystype

(4) Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C. Det er ikke krav til lysmerking på mellomliggende nivåer.

(5) Vindturbiner med høyde på 150 meter eller høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B. Det er ikke krav til lysmerking på mellomliggende nivåer.

(hvitt, blinkende lys med 40-60 blink per minutt)

§ 19. Saksbehandling ved søknad om annen merking av luftfartshinder

(1) Annen merking i medhold av § 7 fjerde ledd kan godkjennes av Luftfartstilsynet etter søknad fra hindereier.

(2) Det er den samlede konkrete merking av et luftfartshinder som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, enten hele merkingen utføres som annen merking eller om det kun er elementer av den forskriftsbestemte merkingen som erstattes av annen merking. Det kan verken generelt eller konkret gis godkjenning for enkeltkomponenter eller elementer av en hindermerking.

(3) Godkjenning kan gis etter at merkingen er utført, og det er dokumentert at merkingen oppfyller kravene i § 7 fjerde ledd.

§ 20. Krav til dokumentasjon ved søknad om annen merking av luftfartshinder

(1) Det må dokumenteres at annen merking av luftfartshinder er i samsvar med kravene i § 7 fjerde ledd. Luftfartstilsynet kan kreve teknisk beskrivelse og dokumentasjon, funksjonsbeskrivelse, risikoanalyse etter anerkjent standard eller annen dokumentasjon nødvendig for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig.

(2) Det skal alltid utarbeides risikoanalyse etter anerkjent standard dersom annen merking kan forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons eller overvåkingsutstyr.

(3) Luftfartstilsynet kan kreve at det utføres kontrollflyging for å verifisere at merkingen fungerer i henhold til dokumentasjonen. Kostnader knyttet til kontrollflyging må dekkes av søker.

Luftfartstilsynet har vedtatt ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (BSL E 2-1). Den nye forskriften er gyldig fra og med 1. september 2014. Her kan du få mer informasjon om den nye forskriften som også omfatter vindturbiner.

Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart §§ 7-22, 13a-5 og 15-4, jf. kgl. res. 10. desember 1999 nr. 1265, jf. Samferdselsdepartementets delegasjonsvedtak10. desember 1999 nr. 1273.

Sett av datoen og møt opp hvis du ønsker å påvirke OEDs konsesjonsvedtak!

OED åpner opp for innlegg.

17. oktober får vi besøk fra Olje- og energidepartementet, som vil gjennomføre en klagebefaring i området, før de tar fatt på behandlingen av klagene.

Befaringen er planlagt å følge samme rute som NVEs sluttbefaring. LRL ønsker at OED skal få oppleve et større område av Raskiftet (ikke bare vindmålemasta på Ulvsjøfjellet), eksempelvis Raskiftet-toppen og Butjernet, og jobber nå opp mot OED får å få endret/utvidet reiseruta.

Vi kommer tilbake med mer informasjon. 

Hvis fossilt kull erstattes med biokull av 100 % trevirke, begynner det å lysne i skogen for fornybarindustriens behov for stabil, miljøvennlig reservekraft i Europa. Produksjonsteknologien for biokull er norsk patent!

Hardt, vannbestandig og støvfritt med tilnærmet samme egenskaper som fossilt kull. Restavfall av trevirke kan benyttes. Biokullet erstatter vanlig kull uten at kullkraftverkene må gjøre større ombygginger, som betyr at et forurensende kullkraftverk lettere kan gå over til å produsere miljøvennlig elektrisitet. Prisen for biokull er i dag høyere enn prisen for fossilt kull, men forskjellen reduseres gjennom økt CO2-kostnad og insentiver som fremmer fornybar energi.

– Kullkraftverk står for store deler av verdens CO2-utslipp, og det er betydelig interesse for leveranser av vårt biokull fra flere kullkraftverk i Europa, sier Knappskog.