Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU – 2015

Klima- og energipolitikken fram mot 2030:

I 2014 vedtok EU overordnede mål for klima- og energipolitikken fram mot 2030. Utslippene av klimagasser skal reduseres med minst 40 prosent, bruken av fornybar energi økes til minst 27 prosent på EU-nivå og EU-landene skal samlet effektivisere energibruken med minst 27 prosent. Kvotehandelssystemet skal fremdeles være det sentrale virkemiddelet for å nå utslippsmålet. Norge støtter en reduksjon av den årlige tillatte utslippsmengden og en tidlig introduksjon av en reserve for å stabilisere kvotemarkedet.

Regjeringen vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om deltakelse i EUs klimaforpliktelse, slik at Norges internasjonale klimaforpliktelse blir en integrert del av EUs overordnede klimamål med utslippskutt på minst 40 prosent. Det er en forutsetning at regelverket ikke skal innlemmes i EØS-avtalen, men fremforhandles som en bilateral overenskomst.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge allerede i EUs kvotehandelssystem og vi vil medvirke i den brede gjennomgangen av systemet for tiden etter 2020. Norsk holdning er at systemet må strammes inn for å stimulere til en raskt og effektiv omlegging til lavutslippssamfunnet, inkludert gjennom utvikling og bruk av ny teknologi.

Deltakelse i EUs klimaforpliktelse vil innebære at også øvrige norske utslipp (ikkekvotepliktig sektor) vil omfattes av samarbeidet med EU. Her skal det fastsettes nasjonale mål for utslippsreduksjoner. EUs innsatsfordelingsbeslutning, som regulerer disse utslippene, vil etter planen bli revidert i 2016. Regjeringen har ambisjoner om å medvirke i denne prosessen gjennom innspill til EUs institusjoner og medlemsland. Mål for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor og adgangen til fleksibel gjennomføring vil stå sentralt i regjeringens dialog med EU.

Vår deltakelse i Green Growth Group, en uformell sammenslutning av EU-land som ønsker en ambisiøs klimapolitikk og et stramt kvotesystem, gir gode muligheter for å fremme norske interesser og synspunkter på den europeiske arenaen. Regjeringen vil også bidra i kommende diskusjoner om ren energi i transportsektoren, med blant annet erfaringer fra den norske el-bilsatsningen, og om rollen skog- og arealbruk kan ha på sikt for å redusere klimagassutslippene.

EUs energiunion

I løpet av 2015 er det ventet at EU vil vedta et rammeverk for en europeisk energiunion som skal bestå av følgende fem hovedområder: Sikker energiforsyning, videreutvikling av det indre energimarked, redusert europeisk energietterspørsel, satsing på lavutslippsteknologier og fremme av forskning og utvikling på energifeltet. Energiunionen er et ledd i gjennomføringen i klima- og energirammeverket frem mot 2030.

Utgangspunktet for diskusjonene om energiunionen er Kommisjonens strategipapir fra februar, som vil danne grunnlaget for konkrete vedtak av medlemslandene i midten av 2015. Det forventes at EU vil etablere et nytt styringssystem for å nå 2030-målene på energifeltet. Kommisjonen har videre foreslått at nasjonale planer for å oppfylle EUs energimål skal slås sammen i én strømlinjeformet rapportering til Kommisjonen.

Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked, vil regjeringen føre en tett dialog med EU om utviklingen av energiunionen. Regjeringen vil legge vekt på nødvendigheten av velfungerende energimarkeder og bedre infrastruktur både for gass og elektrisitet. Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

Fangst og lagring av CO2 er en avgjørende teknologi for å kombinere økonomisk vekst og reduserte utslipp i Europa. Regjeringen anbefaler at satsing på CO2-håndtering må være en viktig del av EUs energiunion.

Innholdet i diskusjonene om energiunionen vil berøre EØS-relevant regelverk, ettersom aktuelle direktiver og forordninger innen det indre energimarked, energieffektivisering og fornybar energi vil bli drøftet videre.

Utviklingen av energiunionen kan også innebære en sterkere satsing på fornybar energi. Det nordiske kraftmarkedet er knyttet til Europa, og fornybar kraft kan dermed bidra til å erstatte fossil energibruk på kontinentet, muliggjøre utbygging av mer uregulerbar fornybar kraft i andre land, og legge til rette for grønn verdiskaping i Norge. Økt satsing på infrastruktur i Europa gir mer effektive markeder og muliggjør mer effektiv klimapolitikk.

Vi ønsker også å bruke EØS-midlene til å støtte medlemslandenes innsats innenfor miljø, klima og energi.

Klimatoppmøtet i Paris

Regjeringen vil samarbeide tett med EU i forberedelsene av klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, hvor målet er å komme frem til en omfattende internasjonal klimaavtale. Kommisjonen vil presentere sin strategi frem mot toppmøtet i en egen melding i løpet av våren.

Både EU og Norge vil legge frem en indikativ utslippsforpliktelse i første kvartal 2015. Her vil Norge informere om dialogen med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen. Fram mot Paris-møtet vil regjeringen arbeide for en intensjonsavtale med EU om dette.

Både Norge og EU ønsker å bidra til en sterk, folkerettslig bindende og ambisiøs avtale som begrenser globale klimagassutslipp, slik at målet om at den globale oppvarming ikke overstiger to grader sammenliknet med førindustrielt nivå nås. Norsk og europeisk klima- og energipolitikk er tett integrert gjennom EØS-avtalen og Norges deltakelse i EU kvotehandelssystem. I tillegg har regjeringen foreslått at Norge skal gå i dialog om inngåelse av en avtale om deltakelse i EUs klimaforpliktelse i den nye klimaavtalen. Det vil derfor i 2015 være behov for fortsatt tett samarbeid med EUs ulike institusjoner og medlemsland.

Eierskap til utenlandsforbindelser

Olje- og energidepartementet sendte 9. november på høring et forslag om å endre energiloven slik at også andre aktører enn Statnett kan få konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser fra Norge. Høringsfristen er satt til 4. januar 2016.

Lovforslaget innebærer at også andre aktører enn den systemansvarlige og foretak hvor denne har bestemmende innflytelse kan eie og drive utenlandsforbindelser. I tillegg foreslås en forenkling ved at plikten til å informere departementet om planlagte forbindelser oppheves.

- Regjeringen ønsker å styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap. Dette gjelder også for utenlandsforbindelser for kraft. Det overordnede målet er fortsatt å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, sier olje- og energiminister Tord Lien.

Et av målene for lovendringen er å bidra til at flere prosjekter drives frem i konkurranse med hverandre. Konkurranse mellom prosjektutviklere vil kunne fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg, samtidig som det kan virke skjerpende og bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av utenlandsforbindelser. Det er store kostnader knyttet til å etablere utenlandsforbindelser. Ved å tillate at flere aktører eier og driver utenlandsforbindelser, vil både risiko for og finansiering av store investeringer kunne fordeles på flere.

- At også andre aktører enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser, styrker konkurransen i utviklingen av slike prosjekter. Vi vil fortsette å ivareta samfunnshensyn gjennom konsesjonsbehandlingen, sier Lien.

Dagens konsesjonsordning skal opprettholdes. Aktører som ønsker å eie og drive utenlandsforbindelser, må søke om anleggskonsesjon og utenlandskonsesjon. I tillegg må slike aktører ha omsetningskonsesjon. Anleggskonsesjonen vil rette seg mot tekniske forhold, mens utenlandskonsesjonen er basert på en helhetlig vurdering av prosjektets samlede samfunnsøkonomiske virkninger. Departementets lovforslag er begrenset til bestemmelsene om utenlandskonsesjon.

Regjeringen: Pressemelding 09.11.15.

Høringsfrist: 04.01.2016.

3 motstandsgrupper ga på hver sin måte statsråden sitt syn på landbasert vindkraft:

* La Naturen Leve
* Motvind - Folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes
* Åseral Nei til Vindkraft

Ingen av de 54 andre innspillene tok til orde for vindkraft på land. Oppsiktsvekkende! Selv ikke NORWEA eller ZERO.

I årets Europarapport presenterer vi energiomstilingen nedenfra. Hva skjer når enkeltpersoner går sammen om å skape lokale, bærekraftige løsninger? Når lokalsamfunnet investerer i småskala fornybar energi og løsninger for energieffektivisering?

Last ned rapport: Europas strømrebeller (PDF)

I to tidligere rapporter om europeisk energi- og klimapolitikk (se rapportene fra 2014 og 2013) har vi tatt for oss politikkutformingen i samspillet og konfliktene mellom EU-institusjonene i Brussel og medlemslandenes hovedsteder, og analysert drivkrefter i forholdet mellom klima- og energipolitikk.

I årets rapport fokuserer vi isteden på grasrota. Desentraliseringen av energisystemet i Europa utvikler seg til en trend som skaper omveltninger i energimarkedene og påvirker alle aktører. I denne utviklingen spiller lokale initiativer en viktig rolle.

De som har engasjert seg i de lokale satsingene, særlig i foregangsland som Danmark og Tyskland, har oppdaget flere fordeler: Økonomien i lokalsamfunnet bedres, både ved at arbeidsplasser skapes og at avkastningen av naturressurser blir reinvestert lokalt. Lokalt næringsliv blir styrket. Og det å delta er i seg selv givende, utover en økonomisk gevinst.

Desentraliseringen utfordrer etablerte forretningsmodeller og maktstrukturer. Derfor bør det ikke overraske at motkrefter mobiliserer. I flere land har støtteordninger til ny fornybar energi blitt kuttet brått. Den britiske regjeringen har bestemt seg for at store, sentraliserte atom- og gasskraftverk er fremtiden, og dropper fornybarstøtte. Resultatet er at lokale prosjekter skrinlegges. I Spania har regjeringen satt en slags europarekord ved å vedta en skatt som straffer den som produserer sin egen energi med solceller på taket.

Tilrettelegging for deltakelse må med som en faktor både i EU-kommisjonens arbeid med en energiunion og i medlemslandenes energireformer.

Redaktør for årets Europarapport er Olav Anders Øvrebø, redaktør i nettmagasinet Energi og Klima.

Andre bidagsytere:

• Andreas Hompland, sosiolog og journalist
• Craig Morris, leder i analysebyrået Petite Planète og hovedskribent i energytranstition.de
• Anthony Hobley, adm. direktør for tankesmien Carbon Tracker Initiative
• Bjørn Thorud, ansvarlig for forretningsområdet solenergi iMulticonsult
• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i nettmagasinet Energi og Klima

Utgivelsen har mottatt støtte fra Utenriksdepartementets europamidler.

Norsk Klimastiftelse: 20.12.15.