Pål Preede Revheim (født i Trysil) har studert meteorologiske data i norske terrengformasjoner for å kunne hente størst mulig mengde energi fra vindmølleparker.

Værmeldingene er viktige for å få maksimal mengde energi ut av vindmøllene. Men hvordan kan meteorologiske data brukes for å oppnå dette i norsk terreng, der naturen får vinden til å blåse i alle retninger?

Det har Pål Preede Revheim analysert i matematiske modeller i ph.d.- avhandlingen «Improving and enhancing NWP based wind power forecasts under Norwegian conditions», som han disputerte med 27. august 2015. Nå arbeider han på Smøla med å omsette analysen i vindenergi.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Mye vind, men komplekst terreng

Vestkysten av Norge har svært gode vindressurser som fortsatt i liten grad utnyttes. Området er preget av vill natur, med høye fjell, dype daler og mengder med øyer og skjær. Dette terrenget vil påvirke vinden, og i mange tilfeller gjøre det vanskeligere å lage gode prognoser for hvor mye det vil blåse den neste timen, den neste dagen eller den neste uka.

Nøyaktig kunnskap om vinden er, ikke overraskende, den viktigste enkeltfaktoren for å lage treffsikre vindkraftprognoser. Feil i prognosene for vindhastighet forsterkes i prosessen hvor vindmøllene omdanner vind til elektrisitet.

Avhengig av treffsikre prognoser

For å drive en vindmøllepark mest mulig effektivt er man avhengig av treffsikre prognoser for framtidig vindkraftproduksjon. Prognosene brukes til å planlegge drift og vedlikehold, maksimere kraftproduksjonen og til slutt å få mest mulig penger igjen for vindkraften.

De senere årene har det blitt laget en rekke svært gode modeller for å lage prognoser for vindkraftproduksjonen én time til én dag fram i tid. Felles for disse har imidlertid vært at de er utviklet for og testet på vindmølleparker lenger sør i Europa, i langt mindre komplekst terreng enn man finner på vestlandskysten.

Mer robuste modeller

Hovedfokus i avhandlingen har vært å studere hvordan terrengforholdene på vestlandskysten påvirker treffsikkerheten til vindkraftprognoser.

Resultatene fra dette har videre blitt brukt til å se på hvordan statistiske modeller for vindkraftprognoser kan gjøres mer robuste og bedre i stand til å takle komplekse terrengforhold. Værmeldinger og vindmålinger for 43 målepunkter spredt langs vestkysten av Norge, fra Lindesnes i sør til Furuholmen i nord, har blitt omregnet til vindkraftprognoser og antatt vindkraftproduksjon, og brukt til å teste kjente modeller og å utvikle nye.

Det enkle er ofte det beste

Resultatene viser at det i komplekst terreng er en stor risiko for å over-tilpasse prognosemodeller – å generalisere og trekke slutninger fra tilfeldigheter eller enkelthendelser.

I svært mange tilfeller viste det seg at enklere modeller gav lavere prognosefeil enn mer avanserte og kompliserte modeller.

Videre kom det fram av vindkraftprognosene ble langt mer treffsikre av å se på større geografiske områder med flere vindmølleparker framfor vindmølleparker enkeltvis. Dette er en velkjent effekt, men den ble her vist å være enda sterkere her enn hva som tidligere har blitt påvist lenger sør i Europa.

Link til doktorgradsavhandlingen:

http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/295967/RevheimThesis.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Disputasfakta:

Kandidaten: Pål Preede Revheim er født i Trysil (1983) og primært oppvokst i Kristiansand. Han har bachelorgrad og mastergrad fra UMB (nå NMBU) i anvendt statistikk. Masteroppgaven omhandlet statistisk modellering av pålitelighet og levetid til komponenter i vindmøller. Han har tidligere vært fulltidstillitsvalgt i Norsk Studentorganisasjon, ansatt som overingeniør i Jernbaneverket og gitt ut boken «Hvite drømmer. På ski i Jotunheimen, Sunnmøre og Lyngen». 

Pål Preede Revheim er nå ansatt hos Nasjonalt Vindenergisenter på Smøla, hvor han jobber med kommunikasjon, opplæring og prosjektutvikling innenfor vindkraft. 

- Avgjørelsen kommer etter at Statkraft torsdag varslet at de ikke vil investere i nye havvindprosjekter - noe som betyr at Statkraft likevel ikke vil bygge havvindparkene Triton Knoll og Doggerbank.

TU:18.12.15.

Kritisk til utflagging

Ein som er kritisk til at utlendingar kan handle retten til å bygge ut vindkrafta er fyrstelektor og samfunnsøkonom ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Johannes Idsø.

– Eg meiner vi står føre same situasjon som på starten av 1900-talet, då ein frykta utlendingane skulle ta hand om norske fossar. Då lagde ein lover om heimfallsrettar. Noko liknande burde vi kanskje ha også no for å hindre utflagging, seier han.

– Med kontraktar som forsvinn til utlandet, vil også kontantstraumen kraftverka genererer gå til utlandet i all framtid.

NRK Sogn og Fjordane: 11.12.15.

Paris-avtalen beror på at vi går ut av fossil, og inn i fornybar energi. Stortinget vedtok nylig en utredning av en norsk testpark for flytende havvindteknologi. Det er et skritt på veien mot én av de store mulighetene for ny norsk næringsutvikling i et land rammet av oljekrise.

Over norske havområder blå­ ser enorme energimengder. Dette er Norges store, uutnyttede energiressurs. Den kan utnyttes langt til havs, med lavere miljøkostnader enn vindturbiner på land eller utenfor kysten.

Vi har kompetansen og markedene er under utvikling. Landene sør for oss kommer til å trenge svært mye ren fornybar energi. EU har klare vedtak om å «avkarbonisere» økonomien sin. De vil ikke bare fase ut kull og olje, men etter hvert også norsk gass. Og de mener alvor. Hvis Norge ikke satser raskt, risikerer vi at de tunge miljøene for offshore havvind blir bygd opp i andre land, og at jobbene og inntektene havner der.

Foreløpig er det Storbritannia, ikke Norge, som satser på storskala kommersiell utbygging av flytende havvind. Utbygger er norske Statoil, og teknologien er norskutviklede Hywind, men det er britisk næ­ringsliv som får de fleste kontraktene.

Den norske historien om havvind har foreløpig vært et eksempel på en politisk holdning som er positiv til forskning og teknologiutvikling, men som skifter ut målrettet satsing med mantraet «teknologinøytralitet». Da vinner etablerte teknologier, ikke de som er avhengige av fødselshjelp.

Det bør være et krav at havvind kobles til som strømleverandør til store oljeinstallasjoner. Slik får vi utviklet kommersiell bruk av teknologien og utnyttet infrastrukturen til oljesektoren mest mulig konstruktivt, særlig der det nå legges kabler for elektrifisering fra land. Derfra vil skrittet til større utbygginger og leveranser til kontinentet være kortere. Vil vi være med i fremtiden må vi posisjonere oss og satse nå. Bare slik kan havvind bli Norges nye store krafteventyr.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Glåmdalen: 18.12.15.

NORD-ODAL: Vindkraft-tilhengerne øyner nytt håp: Kommunestyret i Nord-Odal har vedtatt å behandle vindkraftsaken på nytt.

Det var Finn Egil Sandmo (H) som tok initiativet til å åpne for en lokalpolitisk snuoperasjon. Hans parti var selv blant flertallet som stemte nei til vindkraftverk i forrige valgperiode. Nå har han snudd – og han mener folkemeningen har endret seg i samme retningen.

– Jeg merker et soleklart stemningsskifte blant nordodølingene. Etter at vi gikk ut med at vi ønsker ny politisk behandling av saken lokalt, har jeg fått en utrolig respons. Folk klapper meg på skuldra, og viser tommel opp, sier Sandmo til Glåmdalen.

Han viser blant annet til nettavstemningen på www.glomdalen.no , der ja-siden fikk flertall med 86 mot 12 nylig.

– Hvorfor har dere snudd fra nei til ja i saken om vindmøller?

– I kommunens økonomiske situasjon er det forbedrede tilbudet fra E. ON Wind Norway såpass gunstig at vi bare må si ja. Dette vil gi oss kjærkomne inntekter, og være en garanti for at kommunen kan greie å opprettholde tjenestetilbudet i framtida uten å øke avgiftene vesentlig, understreker han.

Nasjonalt besøkssenter

Ifølge E. ON vil tilskuddet til kommunekassa dreie seg om rundt 250 millioner kroner i løpet av en tiårsperiode – i det vesentlige gjennom eiendomsskatt.

I det siste «tilbudet» til kommunen foreslår dessuten utbyggerne å bidra med åtte millioner kroner til et skianlegg, samt at det lokale driftssenteret for vindkraftverkene utvides til et nasjonalt besøkssenter for vindkraftutbygginger.

– Jeg oppfatter forslaget fra E. ON som forpliktende, og synes det høres fantastisk ut om vi kan få et slikt besøkssenter med tilstrømning fra store deler av landet.

– Hva med naturinngrepene som vindmøllene representerer?

– Jeg er selv en flittig bruker av den lokale naturen, blant annet sammen med barnebarna, og jeg er sikker på at dette vil vi tåle.

Soleklart flertall

Det trengtes bare stemmene fra en tredjedel av kommunestyrerepresentantene for at saken må til ny politisk behandling, men avstemningsresultatet var faktisk overraskende tydelig: Flertallet – 13 av 24 representanter i salen – stemte for at saken skal opp til ny behandling.

Dermed blir det ekstraordinært kommunestyremøte i Nord-Odal i januar, med ja eller nei til vindkraftutbygging som eneste sak til behandling.

Kommer for sent

Arbeiderpartiet var nok en gang delt, men verken ordfører Lise Selnes eller gruppeleder Lasse Juliussen ville ha omkamp om vindkraftutbyggingen.

– Jeg ser ærlig talt ikke forskjellen i det nye tilbudet sammenlignet med det gamle. I realiteten skal vi ta stilling til det samme på nytt. Nok en gang vil jeg si at det er underlig at ikke E. ON kom med sine nye utspill før kommunevalget, slik at spørsmålet kunne blitt et tema i valgkampen – og så kunne velgerne få være med og bestemme, mener ordføreren.

Heller ikke gruppeleder Lasse Juliussen liker timingen – i tolvte time før departementet skal fatte sin beslutning.

– Jeg kan ikke si at jeg har oppfattet samme type stemningsskifte som Høyre sier de gjør, selv om det er mange som mener noe om vindkraftsaken i disse dager. Disse nye signalene fra E. ON burde ha kommet mye tidligere, sa Lasse Juliussen.

Vindkraftverk i Nord-Odal

• E. ON Wind Norway vil bygge omkring 40 vindkraftverk på Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
• Investeringene er kostnadsberegnet til halvannen milliard kroner.
• Et flertall på 14 representanter sa nei til vindkraftverk, et mindretall på 11 sa ja, da saken var oppe til behandling i kommunestyret i Nord-Odal i oktober 2013.
• NVE har likevel gitt konsesjon, men det kom inn 32 innsigelser mot vedtaket.
• Olje- og energidepartementet har nå klagesaken til behandling.
• E. ON skal ha fått signaler fra departementet om at det eneste som stopper et ja til utbygging er at kommunen har sagt nei.
• Nå ønsker energiselskapet at saken skal tas opp på nytt og at kommunestyret gir en mer positiv uttalelse.

Glåmdalen: 17.12.15.