Nyhet fra Åmot/Stor-Elvdal, Østlendingen, torsdag 15. august 2013:

Norges vassdrags- og energidirektorat viser til konsesjonssøknaden med konsekvensutredning, og også tidligere avholdte møter i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot, i brevet til Åmot kommune. I forbindelse med sluttbehandlingen vil NVE gjennomføre en sluttsbefaring for Raskiftet vindkraftverk onsdag 4. september, opplyses det. Hensikten er å gi NVEs ledelse oversikt over anleggets plassering i terrenget. Dagen før blir det gjennomført sluttbefaring for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal. Befaringen vil ledes av vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. Avdelingsdirektør Rune Flateby og saksbehandler Erlend Bjerkestrand blir også med. NVE presiserer at utgifter knyttet tilbefaringen, må dekkes av deltagerne.

Kampen om arealene

Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning.

I Kampen om arealene undersøker og drøfter Nikolai K. Winge rettslige styringsmidler for å sikre en helhetlig utmarksforvaltning. Det er en rekke offentligrettslige lover som har betydning for hvordan arealene forvaltes. Boken foretar et dypdykk i flere av disse lovene, og undersøker hvilke styringsmidler lovgivningen gir for å sikre at beslutninger om utbygging skjer med hensyn til andre arealinteresser.

Det er særlig tre spørsmål som er gjenstand for analyse:

1) I hvilken grad sikrer rettsreglene at beslutninger om utbygging skjer på bakgrunn av et solid kunnskapsgrunnlag?

2) I hvilken grad sikrer rettsreglene at det ikke gis tillatelse til utbygging som medfører store skadevirkninger på andre arealinteresser?

3) I hvilken grad sikrer lovverket at søknader om utbyggingstillatelse vurderes i lys av det totale inngrepsbildet i utmarksområdene?

For å belyse de tre hovedspørsmålene fokuserer forfatteren særlig på rettens styringsmidler ved utbygging av vindkraftverk og kraftlinjer.

Boken kan være av interesse for alle som ønsker et innblikk i lover og regler av betydning for hvordan arealene våre forvaltes. Hovedproblemstillingen i boken er i hvilken grad norsk rett bidrar til å sikre helhetlige vurderinger av arealbruken i utmarka. Til å belyse dette undersøker Winge særlig den rettslige reguleringen av etablering av vindkraftverk og bygging av større kraftledninger.

Boken bygger på Winges avhandling til ph.d.-graden, og er utgitt på Universitetsforlaget, 2013.

Åmot kommune varsler om planoppstart for arbeid med ny kommuneplan 2013-2030 og offentlig ettersyn av planprogrammet for samfunnsdelen. Ut til offentlig ettersyn i perioden 7. juni – 12. august 2013. Åmot kommune inviterer offentlige instanser, lag og foreninger og privatpersoner til å komme med uttalelser til programforslaget.

Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 14. november 2002. Åmot kommune vedtok oppstart av arbeidet med sin kommunale planstrategi 25. januar 2012. Da resultatet av arbeidet med planstrategien ble lagt fram for kommunestyret 5. desember 2012, resulterte det i et klart vedtak om at kommuneplanen skulle revideres. Revisjonsarbeidet starter med samfunnsdelen. Det er avsatt en foreløpig økonomisk ramme på 3 mill. kr til utarbeidelsen av ny kommuneplan.

«Kommuneplanens samfunnsdel er kommunes øverste styringsdokument for ønsket utvikling, og et viktig politisk og administrativt redskap for å møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Planprogrammet beskriver formålet med planarbeidet, viktige utfordringer og hovedopplegg for planprosess og medvirkning. Endelig planprogram fastsettes av kommunestyret.»

«Det understrekes at planleggingsprosessen skal være åpen og forutsigbar og gi anledning til at alle berørte interesser og myndigheter kan medvirke. Med forutsigbar menes at spillereglene skal være klare og at de skal følges, og at så mye som mulig av det materialet som brukes som beslutningsgrunnlag skal være offentlig.»

«I ny plan- og bygningslov er det i større grad enn tidligere lagt vekt på medvirkning i kommuneplanleggingen, særlig overfor grupper som krever spesiell tilrettelegging, slik som barn og unge. Hvordan medvirkningsprosessen legges opp må tilpasses hvilke hovedutfordringer og satsingsområder samfunnsdelen tar opp. Medvirkning rettes primært mot kommunens innbyggere, men også nabokommuner og organisasjoner og myndigheter på lokalt og regionalt nivå bør trekkes aktivt med i planprosessen.»

Fredag 14. juni 2013 ble miljøvedtaksregisteret bestemt opprettet av Kongen i statsråd. Til nå har vi hatt liten oversikt over vedtak som kan være skadelige for naturen. Fra april neste år blir det mye lettere å følge med på vedtak som omhandler miljø og natur.

I miljøvedtaksregisteret skal vedtak om prioriterte arter, utvalgte naturtyper, vern, fremmede organismer og rovvilt legges inn, slik at alle kan få oversikt over slike beslutninger på ett sted. Det blir mulig å lese bakgrunnen for vedtakene, og ikke minst hente ut statistikk og få oversikt i en kartløsning.

Kilde: Sabima – Samarbeidsrådet for biologisk mangfold