E.ON møtte Olje- og energidepartementet (OED) 25. august, og satser på en avgjørelse for Songkjølen og Engerfjellet før jul.

Raumnes: 12.10.15.

S&P sänker kreditbetyget för svenska Vattenfall till BBB+, från tidigare A -. Utsikterna bedöms som negativa. Det rapporterar Dow Jones Newswires.

S&P ser att Vattenfalls affärsriskprofil har försvagats måttligt på grund av branschmässiga villkor, fallande lönsamhet och press på kassaflöde.

«Vi tror att dessa faktorer också påverkar Vattenfalls finansiella riskprofil, som vi nu ser som 'aggressiv' i stället för vår tidigare bedömning som var 'betydande'».

Vidare uppger S&P att bedömningen negativa utsikter indikerar att ytterligare nedgradering är möjlig om inte Vattenfall lyckas förbättra sin finansiella risk och kreditmått.

Av: SIX/ Affärsvärlden 28.09.15.

Kilde: http://www.affarsvarlden.se/hem/nyheter/article3933875.ece

- Nu har några tyska politiker börjat följa upp alla "löften" som ställts ut av de som argumenterar för Energiewende. Det visar bland annat att el som genereras på olika sätt är inte utbytbar. Det går inte att snabbstarta kärnkraftverk när det inte blåser, kolkraftverk måste vara igång även när sol-och vindkraft levererar för att kunna jämna ut leveransen till elnäten. Vindkraft kräver 100 procent backup och ju mer vindkraft, desto mer sårbara och ohållbara blir energisystemen.

Svenska Dagbladet: Lederen 12.10.15.

Integrert og fornybar

«Bakteppet for årets konferanse er EUs mål om et felleseuropeisk energimarked. Arbeidet med å integrere de nasjonale markedene begynner å få praktiske konsekvenser for den norske kraftbransjen. Blant annet er en lang rekke detaljerte europeiske forskrifter, såkalte nett- og markedskoder, på vei inn i det norske regelverket. Hva betyr dette for norske aktører?

I EU pågår også arbeidet med å opprette en energiunion for fullt, og på årets konferanse vil vi se nærmere på hvordan Norge påvirkes av at de europeiske landene setter handlekraft bak målene om utslippskutt, økt fornybarandel, energieffektivisering og bedre forsyningssikkerhet på tvers av landegrensene.

Her hjemme preges kraftbransjen av økt endringstakt og store investeringer i nett, smarte målere og felles elhub. Samtidig spør mange seg om lave strømpriser vil stikke kjepper i hjulene på den ønskede fornybarutbyggingen? Regjeringens lovforslag om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet vil også kunne føre til store endringer i bransjen.»

Innledere hovedseksjon:

Tord Lien, olje- og energiminister

Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør

Marie Donnelly, direktør for fornybar energi, innovasjon og energieffektivisering i EUs DG Energy

Øystein Løseth, styreleder i Statoil og i Eidsiva Energi, tidligere konsernsjef i Vattenfall

Bente Hagem, europadirektør i Statnett og styreleder i ENTSO-E

Frokostseminar torsdag:

Hvordan kan norsk energibistand understøtte private investeringer i utlandet?

«Utenriksdepartementet er i ferd med å tilpasse sin energibistandsstrategi til norsk kompetanse og utfordringene til Norges samarbeidsland. På frokostseminaret vil UD presentere hovedinnholdet i den nye energibistandsstrategien, og vise hvordan strategien vil tilrettelegge for private investeringer i kraftsektoren. NVE vil fortelle om sitt internasjonale arbeid, og hvordan dette arbeidet bidrar til utvikling av kraftsektoren i samarbeidsland. Jacobsen Electro, som er en av få norske aktører som investerer i utviklingsland, vil dele noen av sine erfaringer knyttet til fornybarprosjekter. Frokostseminaret avsluttes med en debatt om noen av utfordringene norsk energibistand står overfor.»

Parallell seksjoner dag 1:

Hvordan kan ny kunnskap bidra til et mer effektivt, fleksibelt og sikkert kraftsystem?

Sesjonsleder: Tore Langset

Ny teknologi, endrede forbruksmønstre og nye oppgaver for aktørene gjør at kraftsystemet er i endring. Vi kan ikke kun stole på gårsdagens løsninger, men må vi tørre å tenke nytt. Hvordan kan utfordringene best løses? Hvordan kan strømkundenes adferd påvirkes og endres, og hvordan kan best vi ta i bruk ny teknologi?

Det finnes pionérer i bransjen. Noen går foran og tester nye metoder og løsninger som kan bidra til å skape nye tjenester og et sikrere, mer fleksibelt og mer effektivt kraftsystem. Droner brukt til befaring av strømnettet og pilotprosjekter for å øke nytteverdien av smarte målere, er eksempler på nytekning.

I denne sesjonen ønsker vi å presentere interessante prosjekter og inspirere til mer forskning- og utvikling, og presentere ulike insentivordninger.

Nett for enhver pris?

Sesjonsleder: Arne Anders Sandnes, NVE

Etter mange år med lave investeringer i nett i Norge, er vi nå inne i en periode med historisk høy investeringstakt. Nødvendige reinvesteringer for å ta igjen etterslep på vedlikehold kommer samtidig som det bygges nytt ledninger for å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon. Klimatilpasning av eksisterende nett, nødvendige kapasitetsutvidelser og omlegging for smartere nett/nye tjenester er også med på å drive kostnadene oppover.

Når det er snakk om milliardinvesteringer, kan kostnadsendringer på få prosent utgjøre store beløp. Er vi tilstrekkelig kostnadsbevisste, og er dagens regulatoriske virkemidler de rette for å holde nettkostnadene så lave som mulig?

Vi ser nærmere på om vi klarer å oppfylle de ulike målsettingene for nettutviklingen, og på hva som blir sluttsummen - og ikke minst: hvem sitter igjen med regningen?

Energibruk – hva styrer valgene våre?

Sesjonsledere: Ingrid H. Magnussen og Benedicte Langseth, NVE

Vi mennesker er forskjellige, hva som motiverer oss og hvordan vi prioriterer varierer fra person til person. Dette gjelder også for måten vi bruker energi på. Hvordan skal vi da forstå forbrukernes adferd?

Hvilke tanker og vurderinger – hvis noen – ligger bak valgene vi tar, og hva skal til for at vi endrer adferd?

Parallellseksjoner dag 2:

Effektutfordringer og mulige løsninger

Sesjonsledere: Velaug Mook og Torfinn Jonassen, NVE

Mer effektkrevende forbruk og mer uregulerbar kraftproduksjon kan gi effektutfordringer for driften av kraftsystemet og for kraftnettet lokalt. Hvor sterkt bør nettet bygges og hvilke virkemidler har nettselskapene ved knapphet på overføringskapasitet? I denne sesjonen ser vi nærmere på om en mer effektiv utnyttelse av kraftnettet kan redusere behovet for fremtidige nettinvesteringer og gi lavere regning for brukerne av kraftnettet.

Vanndirektivet – erfaringer og ambisjoner

Sesjonsledere: Marit Carlsen og Inger Staubo, NVE

De regionale forvaltningsplanene med miljømål for 2016-2021 er snart klare. Planprosessen har vært både lærerik og krevende for mange involverte parter, og vi har invitert ulike aktører til å dele fra sine erfaringer med å sette miljømål i regulerte vassdrag. I denne sesjonen belyser vi og diskuterer de utfordringene som ligger i å balansere mellom hensynet til miljø og fornybar energi. Kan viktige miljøforbedringer oppnås til akseptable kostnader, og uten for store tap i vannkraftproduksjonen?

Nye teknologiske løsninger i energiforsyningen – hvor sårbare er vi og hvordan kan vi sikre oss?

Sesjonsledere: Rannveig Baaserud Nilsen og Frank Skapalen, NVE

IKT-baserte løsninger spiller en stadig mer sentral og viktig rolle i driften av energiforsyningen. Nye, avanserte teknologier og hjelpemidler gjør imidlertid energisektoren mer sårbar for teknisk svikt og eksterne inntrengere. Sårbarheten kan være en sterk trussel for et samfunnet med økende behov for en pålitelig og stabil energiforsyning.  Vi ser nærmere på hvor sårbar våre energisystemer egentlig er, og hva kan vi gjøre for å forebygge og beskytte oss mot en uønsket utvikling.

Er det penger i klima?

Sesjonsleder: Liv Arntzen Løchen, NVE

Klimautfordringen er kjent, men hva med løsningen? Det skrives klimameldinger og energimeldinger, det tas politiske valg og økonomiske beslutninger, det forskes på og bygges fornybart. Det grønne skifte er i gang, men hva må til for at det skal bli en suksess? Hvilke teknologier skal vi satse på? Er det hvitsnippene som skal redde klima? I denne sesjonen ser vi på det fornybares rolle i klimakampen, og behovet for samspill mellom politikere, økonomer og teknologer for å løse framtidens klimautfordringer.

WWF har sendt regjeringen 30 forslag til hvordan statsbudsjettet for 2016 kan legge opp til det grønne skiftet og levere de miljøløsningene Norge trenger.

Forslagene handler både om hvordan regjeringen kan bruke statsbudsjettet til å redusere klimautslipp nasjonalt og globalt, og bidra til omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn.

I tillegg ber WWF om penger til tiltak som bidrar til å stanse tapet av naturmangfold nasjonalt og globalt innen 2020, og til miljørettet bistand.

- Dette er ikke et budsjett for den reelle omstillingen vi trenger. Klimatiltakene er for små og det går for sakte. Samtidig satser man tungt på den næringen som er den største utslippssektoren i Norge.

WWF: 08.10.15.