Med tanke på hvor mye betong som går med til å støpe turbinfundamenter, er det å håpe at betongen kan bli mer miljøvennlig på sikt.

- Vi som jobber i mur- og betongbransjen ser daglig nye typer betong som nærmest støper seg selv, murblokker som mures så raskt at man nesten ikke kan stoppe i tide, lavkarbonbetonger som bistår kloden vår i klimautfordringene og produkter som bruker store mengder avfall som råmateriale. Nye typer fiberarmerte betongkonstruksjoner skaper ikke bare lette og robuste hvelv og skall-løsninger, de åpner også muligheten for nye flytende bydeler og flytende betongmerder for laks. Jeg funderer mye på hvorfor samfunnet ikke er klar over de mange innovasjonene som kontinuerlig skapes i byggenæringen. Kan det skyldes at vi ikke greier å formidle de gode effektene av disse nyvinningene?

Bygg.no, 27.08.15: "Innovasjon eller nyvinning- hva er det?"

Midt oppe i ekstreme nedbørsmengder kom en trist og meningsløs nyhet: NVE har innvilget konsesjon til Buheii vindkraftverk.

Vi har nok vann og nok energi i Norge nå!!!

NVE: Konsesjonsnyheter 17. september 2015.

Fjerning av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, eventuelt fjerne bruk som egen kategori i eiendomsskatten, kan bli realitet.

– Dette vil svi og koste Våler kommune 2,5 millioner kroner fra 2018 hvis det vedtas. Det er ikke småpenger for en kommune i dag, sier varaordfører Hilde Riseng.

Østlendingen 20. august 2015: "Dette vil svi og koste".

Myten om vindkraftens mange arbeidsplasser

I Fevennen 5/9 hevdes det av et intervju at det vil bli 5-10 lokale jobber på drift av det omsøkte vindkraftveret i Åseral. Det er tvilsomt om noe moderne vindkraftverk i Norge har 5 eller flere permanente lokale arbeidsplasser.

Fjernstyrte Lista, som har nesten like mange turbiner som planlagt i Åseral, har 2-3 lokale arbeidsplasser (mekaniker og elektriker). Mehuken med elleve turbiner har kun en lokal arbeidsplass. Ikke en gang det gamle tungdrevne vindkraftverket på Hitra med 24 turbiner har flere enn tre arbeidsplasser.

Stordrift

I dag er det, bl.a. grunnet den svært dårlige økonomien i bransjen, et kraftig press i retning av å redusere kostnader og effektivisere driften av vindkraftverkene ved hjelp av stordrift.  Driften av nye og gamle norske vindparker settes i dag ut til store driftssentre som fjernstyrer turbinene.  De kan gjerne ligge i Danmark eller Spania.  Her kan opp til ti tusen vindturbiner driftes fra ett sted. Lokale driftssentre blir dermed overflødige, og det arbeidet som gjenstår lokalt, reduseres til en del enklere forefallende elektriker- og mekanikeroppgaver.

Vedlikehold utenfra

Samtidig skjer det en rivende spesialisering og teknologisk utvikling når det gjelder overvåkning av vindturbiner.  Følsomme sensorer utvikles og utplasseres på flere og flere av turbinenes enkeltdeler. Dataene fra sensorene analyseres automatisk i de store driftssentrene, og man kan identifisere, for eksempel en aksling, som trenger utskifting opp til et år før det behøves å gjøre noe. Vedlikehold kan dermed planlegges lang tid i forveien. Leverandører i utlandet sender så ut spesialtrenede montører og biler med reservedeler for å foreta vedlikehold og reparasjoner.  På Lista kommer de fra Danmark og Tyskland. Behovet for lokal arbeidskraft vil bare avta mer og mer etter som spesialisering og fjernstyring tiltar.

Drømmen

Man må gjerne drømme om jobber i Åseral, men det er lite realistisk å forvente så mye som 5-10 lokale arbeidsplasser. Åseral er heldige om man får 2-4 jobber.  Med en milliard investert blir det mellom 250 og 500 millioner kroner per arbeidsplass. Høres ikke det ut som svært kostbar distriktspolitikk?

Marerittet

Åseral vil bli visuelt dominert av vindturbinene. Det vil resultere i redusert reiselivs- og friluftslivsinteresse for området og sannsynligvis færre slike arbeidsplasser. Vindkraftverket vil derfor lett kunne bli et nullspill, eller til og med kunne gi et netto tap av lokale arbeidsplasser.

Sveinulf Vågene

Geofysiker

Kilde: Fedrelandsvennen 16.09.15.

Rammer hardest torsdag

Ekstremværvarselet gjelder for Oppland, Hedmark, Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo, Akershus og Buskerud, opplyser Meteorologisk institutt.

– Det at jorda er såpass mettet allerede, og at det i tillegg kommer mer nedbør, gjør ikke akkurat situasjonen bedre. I verste fall vil vi se jordskred og evakueringer, opplyser vakthavende meteorolog Kristian Gislefoss ved MET til NTB.

NTB: 15.09.15.