Klima- og miljødepartementets tillatelse til å bygge høyspentlinja Ørskog-Fardal gjennom naturreservatet Sørdalen, er kjent ugyldig. Grunneiere vant igjen etter årelang kamp mot høyspentlinje og rødgrønne statsråder.

Høyesterett har avvist anken fra staten ved Klima- og miljødepartementet etter at staten i vinter gikk på et sviende nederlag i Borgarting lagmannsrett. "Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett (..)", heter det i beslutningen fra ankeutvalget.

Det betyr at dommen fra Borgarting nå er rettskraftig. Avgjørelsen innebærer at et knippe grunneiere i Myklebustdalen i Bremanger nå får tilkjent 1,6 millioner kroner i saksomkostninger. Avgjørelsen betyr også at Klima- og miljødepartementets tillatelse til å bygge høyspentlinja Ørskog-Fardal gjennom naturreservatet Sørdalen, er kjent ugyldig.

Vindkraftnytt 4. september 2015: "Får millioner etter mastebråk".

Sorgens dag! OED og statsråd Tord Lien (FrP) har i dag avvist klagen.

Aftenbladet: 7. september 2015.

Formannskapet i Åmot vil fraråde konsesjon som åpner for at Osensjøen kan senkes ytterlige 90 centimeter.

Saksbehandler Mari Solbrekke fikk ros for saksframlegget som anbefalte formannskapet å fraråde konsesjon. Begrunnelsen er at de samlede skadene og ulempene for allmenne og private interesser, overstiger fordelene.

Saken skal videre til kommunestyret, men formannskapet samlet seg om forslaget fra Ole Gustav Narud (Sp) om å be om at formannskapet får et møte med regulanten, GLB.

Tror på forhandlinger

– Et interessant spørsmål er om det hadde vært mulig for kommunen å forhandle med GLB om ordninger utover det som er beskrevet her. Jeg synes man burde hatt et eget møte med GLB om hva som er vår situasjon. Det er greit å vite hvor store inntekter det er snakk om for regulanten. Det kunne og vært greit å vite hvor godt et slikt prosjekt er for dem, sa han.

Historisk har et nei fra kommunene blitt etterkommet. Med Solberg-regjeringen, kan praksisen være endret, påpekte han og poengterte at gode argumenter, uansett trolig tjener saken.

- Ulempene overstiger fordelene

Varaordfører Sissel Frang Rustad (H) fulgte opp.

– Mitt parti er for å øke kraftinntekter, men her ser vi at det er såpass mange negative konsekvenser og liten økonomisk gevinst, at vi går for nei, erklærte hun.

Et avbøtende tiltak kommunen bør forlange, i fall det gis konsesjon, er flomtiltak, framholdt hun.

– Hadde vi fått penger til å grave ut ved Prestsjøen, ville det gjort monn.

Ordfører Espen André Kristiansen (Ap) deler synspunktet.

– Vi mener den næringssatsingen vi har ved Osensjøen nå er viktig, og at den gir større inntekter på sikt enn det denne konsesjonsendringen vil gjøre, sa han.

Østlendingen: 27. august 2015.  

Er det rett at seks bøverdalsbedrifter skal bera kostnadene for utbygging av eit offentleg breiband?

Elveseter hotell, Jotunheimen fjellstue, Leirvassbu fjellstue, Bøverton skysstasjon, Krossbu turiststasjon og Sognefjellshytta godtek ikkje utan vidare å måtte koste oppgradering av breibandnettet gjennom Bøverdalen til eit brukbart nivå.

Eidsiva etablerte breibandløysing til bedriftene i Bøverdalen i 2007-2008, delvis finansiert gjennom tilskotsordning. Men dette har gått ut på dato, og tilfredsstiller ikkje dagens behov. Ønske om oppgradering blir møtt med eit kostnadskrav på 600.000 kroner, pluss månadleg abonnementspris på 2.490 kroner og ei binding på 60 månader, 30.000 kroner året.

Reiselivsbedriftene finn det urimeleg at dei skal koste ei oppgradering som vil koma heile bøverdalssamfunnet til gode, og har bede om eit møte med ordføraren fredag.

Lom kommune må forhandle med Eidsiva, eit firma eigd av det offentlege, og eventuelt gå inn med midlar, meiner bedriftene.

GD: 24. august 2015.

Fra Eidsiva Vekst sin side beskrives samarbeidsprosjektet som vellykket, men det betyr ikke at Eidsiva vil satse videre på velferdsteknologi.

- Vi opplever dette samarbeidet med Lillehammer og Øyer kommune som udelt positivt, forteller Jan Tore Meren i Eidsiva Vekst. Han har ledet styringsgruppa for prosjektet.

– For vår del har vi fått vi fått kjennskap til de konkrete behovene som finnes ute i kommunene når det gjelder denne teknologien, og hvilke muligheter som finnes i den, sier Meren.

Han legger til at det er viktig kunnskap både for Eidsiva og for eierkommunene, og at det er viktig å skaffe seg slik kunnskap.

Selv om prøveprosjektet ansees som vellykket fra deres side, utelukker Meren at dette er noe som Eidsiva skal satse på med det første.

– Det foreligger ingen konkrete planer fra vår side om å satse videre på velferdsteknologi.

GD: 12. august 2015.