Foto: Grafen viser hvilke døtre i Eidsiva Energi som har bidratt med overskudd og hvem som har gått med tap. Tallene er hentet fra Eidsivas egen segmentinformasjon.

For hver hundrelapp Eidsiva-konsernet har tjent på kjernevirksomheten sin de siste årene, har ca. tjue kroner gått til å dekke kostnader i morselskapet og tap i Eidsiva Vekst.

Det viser en gjennomgang av selskapets regnskaper GD har foretatt, basert på segmentinformasjon i Eidsiva Energi AS sine årsregnskap fra 2008 til 2014.

Oversikten viser at vannkraft, nett, anlegg og marked har gitt et samlet driftsresultat på 8,5 milliarder kroner i perioden, mens det samlede driftsunderskuddet i morselskapet og de to døtrene Eidsiva Vekst og Eidsiva Bioenergi er på til sammen 1,6 milliarder.

Kostnadsbilde

Eidsiva Vekst AS har et samlet underskudd i perioden på ca. 600 millioner, mens Eidsiva Bioenergi har et underskudd på ca. 60 millioner.

Morselskapet Eidsiva Energi AS med sine ca. 70 ansatte har et samlet driftsunderskudd på 900 millioner. Dette driftsunderskuddet fanger ikke opp inntektene morselskapet har fra datterselskapene for de tjenestene det utfører. Tallet sier likevel noe om kostnadsnivået i morselskapet.

Slik svarer Eidsiva på tallene:

Eidsivas kommunikasjonssjef Nils Kristian Myhre og finansdirektør Leif Henning Asla mener at GDs tall gir et feil etterlatt inntrykk.

– Har resultatet i Eidsiva Vekst svart til forventningene, Asla?

– Konsernet kunne selvsagt ønsket en bedre resultatutvikling. Når det er valgt å gjøre investeringer i andre selskaper, som er en del av Vekst sin virksomhet, er man klar over at dette er forbundet med risiko og at tap kan oppstå i porteføljen. Men flere av investeringene som er foretatt i Vekst har også hatt som formål om å bidra til å utvikle konsernet og bidra til regional utvikling og vekst. Det skal også nevnes at i 2007, året før GD velger å starte sin vurdering, gikk Eidsiva Vekst med et overskudd på 304 millioner kroner.

Driver innovasjon

Dette bør også med i framstillingen. Eidsiva Vekst er også pådriver internt i Eidsiva-konsernet for innovasjon og produktivitetsforbedringer, i tillegg til å ivareta regional utvikling for Eidsiva. Dette er sammen med god finansiell avkastning og industriell utvikling en av tre hensikter som eierne har med sitt eierskap i Eidsiva. Dette er et betydelig arbeid hvor ressursbruken ligger i Eidsiva Vekst, men hvor andre aktører i Innlandet, og alle Eidsivas virksomhetsområdene drar nytte av arbeidet.

- Kan det være rom for lavere kostnader i morselskapet?

– Driftsresultatet som det vises til, og som er negativt med 908 millioner kroner, omfatter både morselskapet og «øvrig». For Eidsiva dreier «øvrig» seg hovedsakelig om endret verdiutvikling av konsernets fastrentesikringer og konserninterne elimineringer. Som for eksempel eliminering av intern gevinst ved overdragelse av aksjene i Eidsiva bredbånd fra Eidsiva Vekst til morselskapet i 2014, en overdragelsesprosess basert på eksternt fastsatte verdier. «Driftsunderskuddet» i morselskapet er derfor ikke representativt for kostnadsnivået. Alle kostnader i morselskapet som gjelder drift av konsernet blir belastet ut på virksomhetsområdene og inngår i virksomhetsområdenes resultater. Dette reguleres i tjenesteleveranse-avtaler med priser iht. armlengde-prinsippet. Kostnader som ikke belastes ut på virksomhetsområdene utgjør driftsunderskuddet i morselskapet. Størrelsen på dette varierer noe fra år til år, men utgjør cirka 50 millioner kroner årlig. Dette er kostnader som er initiert av konsernet og som ikke det enkelte virksomhetsområde ville hatt hvis de hadde vært selvstendige enheter og ikke tilknyttet konsernet.

– Inntektene av vannkraft vil trolig gå ned som følge av låg strømpris. Har Eidsiva råd til å opprettholde det høye kostnadsnivået i morselskap og vekst?

Fokus på effektivitet

– Som sagt er det helt naturlig at man ser på hvordan man kan effektivisere drift og redusere kostnadsnivået ytterligere. Dette gjelder ikke spesifikt for morselskapet og vekst, men er et fokus vi har for alle våre virksomhetsområder.

GD: 28. august 2015.

Gunnar Tore Stenseng, tidligere ordfører i Nord-Fron i 24 år og mangeårig styreleder i Gudbrandsdal Energi, mener Eidsiva bør starte på hjemturen snarest råd – og finne tilbake til kjernevirksomheten.

At Eidsiva har brukt tjue prosent av overskuddet på å drive morselskapet og investeringsselskapet Eidsiva Vekst de siste årene, opprører den godt voksne kraft-sosialisten Gunnar Tore Stenseng.

Stenseng er tidligere Ap-ordfører i Nord-Fron gjennom 24 år. Han var styreleder i Oppland Energi i en årrekke og en av hovedarkitektene bak midtdalens krafteventyr Gudbrandsdal Energi. Nå er han medlem av fylkestinget i Oppland.

– Det haster

I går presenterte GD tall basert på segmentinformasjon i Eidsivas egne regnskaper som viser hvordan pengene er disponert i selskapet de siste sju årene. Stenseng liker ikke det han ser.

– Jeg tror dette selskapet har sporet av. Det gjør meg urolig. Og uroen min blir ikke mindre av de kommentarer som gis fra selskapets finansdirektør. Dette er finansakrobatiske øvelser. For tallene er klare. De er Eidsivas egne, sier Stenseng.

Lot seg friste

– Du mener selskapet bør styres mot primærvirksomhet igjen?

– Helt opplagt. Jeg hadde en rolle som styreleder i Gudbrandsdal Energi fram til 2012. Også i dette selskapet falt vi for fristelsen til å engasjere oss i annen virksomhet. Det virket interessant og var morsomt. Men vi fant raskt ut at vi måtte tilbake til kraftproduksjon og kraftomsetning og holde fokus på det vi er best på. Det viste seg å være en god strategi. Det har ikke minst eierne våre høstet gevinst av de siste årene. Eidsiva er i en helt annen divisjon, men burde gjort det samme. Innlandet bygges ikke av finansakrobater.

– Men kan ikke Eidsiva være en motor for næringsvirksomhet?

– Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk andre kan gjøre det mye bedre. Det jeg vet er at Eidsiva er helt suverene på kraftutbygging, kraftproduksjon og kraftomsetning. De er i verdenseliten på dette. Da er det beklagelig å registrere at selskapet har stilt seg slik at de kanskje ikke har muskler til å gjøre de vannkraftprosjektene som ligger utenfor stuedøra vår, sier Stenseng.

– Hva er ditt råd?

– Investeringsselskapet Eidsiva Vekst bør avvikles snarest råd. Det bør skje gjennom en gradvis nedtrapping og det bør skje på en ordentlig måte, naturligvis.

– Men Eidsiva Vekst skaper verdier som kan gi avkastning på sikt?

– Ja, det må vi håpe. Jeg hadde nær sagt at det skulle bare mangle, med den kapitalinnsprøytingen som har vært.

– Du har selv hatt mange styreverv på det offentliges vegne. Har Eidsiva-styret vært tydelige nok i sin bestilling?

– Det er dyktige folk i Eidsivas styre. Men det er krevende å fylle denne rollen med en stor konsern-administrasjon over seg. Og når alle piler peker oppover, skal det mot til for å vende tommelen ned for ting.

– Mediene har hatt fokus på høye etterlattepensjoner for ektefeller. Kommentar?

– Jeg er overraska over at et såpass oppegående styre kan finne på noe så dumt.Etterlattepensjoner ivaretas av offentlige trygdeordninger, og dette er helt unødvendig. Denne saken gir selskapet dårlig omdømme. Eidsiva forvalter fellesskapets verdier. De ansatte skal ha gode betingelser, men dette går på troverdigheten løs, sier Gunnar Tore Stenseng.

GD: 28. august 2015.

Østlendingens lojalitet til Eidsiva har fått hemme ytringsfriheten altfor lenge! Nå må avisa komme på banen - vise samfunnsansvar overfor Eidsivas eierkommuner - i det minste. Vindkraftprosessene er dessverre kjørt.

- Fritatt fra å måtte stå til rette for velgere og andre kontrollører, har Rinnan latt seg friste til å drive som en uautorisert femte statsmakt. Knyttet til utvikling av sykehus, høgskoler, infrastruktur og mye mer. Kontakter og profil som Ap-støttespiller har trolig gjort det enklere for ham å drive slik.

GD: Lederen 28. august 2015

God kronikk av Mads Løkeland, styremedlem i Naturvernforbundets fylkeslag i Sør-Trøndelag, som veier energieffektivisering opp mot vindkraftutbygging jfr. Norges fornybarmål. Avslutter med en oppfordring til kommunestyrene i Melhus og Klæbu:

- Det er bra at kommunestyra i Melhus og Klæbu har gått mot planane til Trønderenergi og E.ON i regionen, men kva med å gå eit steg lengre for å redusere risikoen for utbygging?
Kommunane eig Trønderenergi, og kan bruke dette eigarskapet til å setja stopp for selskapets vidare satsing på vindkraft. Det vil redusere risikoen for utbygging av Brungfjellet, redusere risikoen for at Trønderenergi får ei framtid med store underskot, og i tillegg eit handslag til alle som kjemper for å ta vare på naturområda langs kysten.

Til hausten er det kommuneval – vil partia bruke eigarmakta til å stanse Trønderenergis vindkraftplanar?

Kulturverk: 26. august 2015.