Eidsiva-konsernet i kjent stil (februar 2015)
To leserinnlegg av Finn Olav Rolijordet - begge skrevet i februar: "Det første ble skrevet etter at konsernleder Ola Mørkved Rinnan orienterte kommunstyret i Gjøvik. Det andre ble skrevet som en reaksjon på pressemeldingen konsernet sendte ut driftsresultatet for 2014, denne pm-en er gjengitt i mange aviser".
Eidsivas årsresultat for 2014
Eidsiva Energi AS har sendt ut en pressemelding der det skrives at driftsresultat i selskapet for 2014 er kr 741 millioner. Selv om dette er 300 millioner ned fra 2013, så virker det jo som et godt resultat. Men er det sant?
Ja, det er sant. Men det er ikke det endelige resultat for det kommer ikke på linja «driftsresultat» i årsregnskapet, men helt nederst – den såkalte bunnlinja. Der står det ifølge Eidsivas melding til Oslo Børs på linja «Periodens totalresultat etter skatt» kr 29 millioner. Det er jo noe helt annet, det er rett og slett et elendig resultat. Allikevel stopper det ikke der. For helt til slutt skal det utbetales aksjeutbytte til eierkommunene på kr 195 millioner. Resultatet på 29 millioner dekker imidlertid ikke det. Dermed går Eidsiva Energi AS med underskudd og konsernet må redusere egenkapitalen. Det er ikke første gang. I mange andre sammenhenger kalles dette «et synkende skip». Det er altså, som jeg har hevdet over tid nå, noe grunnleggende galt i konsernet.
Det er en ganske grovt manipulert pressemelding konsernet sender ut. I tillegg ser vi – i hvert fall hittil – at ingen lokalavis i innlandet spør konsernet om noe som helst rundt den faktiske økonomiske situasjonen. Et av de selskapene som går bra – Eidsiva Nett AS – er med på å holde konsernet oppe. Det er altså deg og meg, vi som betaler den dyre nettleien, som er med på å holde skuta i gang. De mange tapsprosjektene trenger jo sine overføringer for at fasaden om et solid kraftkonsern i kommunalt eie med visjoner om samfunnsbygging kan opprettholdes. Når svakhetene i selskapet holdes skjult, når de virkelige resultater tildekkes, når årsakene bortforklares så er status at vi sitter med et selskap som ikke tjener hverken eierne eller utviklingen i innlandet. Noe må skje.
Til slutt vil jeg presisere at alle mine innlegg om økonomien i Eidsiva ikke har til hensikt å ramme de ansatte. De ansatte i Eidsivas mange selskap gjør en fremragende jobb for å yte service til kundene og for å opprettholde viktig infrastruktur. Min kritikk går på hvordan konsernet ledes, til styret og til den blinde bedriftsforsamlingen. Dere ansatte hadde fortjent en bedre ledelse.
Eidsiva – et kritisk blikk
Etter
min mening er Eidsiva Energi AS (EE) et konsern med skakkjørt økonomi. Flere selskaper driver med underskudd, sentrale ledere sprer sin arbeidskraft utover i andre bedrifter og organisasjoner, Eidsiva blir dermed engasjert i saker det strengt
tatt burde holde seg unna. Dette var bakteppet slik jeg ser det foran konserndirektør Ola Mørkved Rinnan sin redegjørelse for Gjøvik Kommunestyre fredag den 13.februar.
En noe nervøs Rinnan brukte mye av sin taletid til å snakke om de ytre rammebetingelsene som selskapet driftes under, slik som strømpriser, oljepriser og EU-direktiv. Han burde valgt å bruke litt mer tid på de nære lokalsakene slik at vi kunne fått en bedre dialog rundt dem.
Et av mine spørsmål til Rinnan gikk på hvor lenge vi skal måtte subsidiere underskuddforetaket Eidsiva Bioenergi AS (EBAS). Hele dette selskapet med alle de ulike forbrenningsanleggene går med underskudd, og i særdeleshet gjelder det forbrenningsanlegget i Kallerudlia. Pr 2013 er samlet underskudd i EBAS på kr 75 millioner. Uten konsernbidraget på 414 millioner kroner så er samlet underskudd på kr 490 millioner. Rinnan svarte at EBAS vil gå med underskudd i 5 år til – altså skal vi subsidiere det i 5 år til. Han er optimist for spørsmålet er om det noen gang vil gå med overskudd?
Hvordan skjer så denne subsidieringen? Den gjennomføres ved overføring av såkalt konsernbidrag fra EE til EBAS. Hvor kommer midlene til konsernbidrag fra? De kommer fra inntektene EE har på kraftsalg og nettleie. Det er altså du og jeg, vi vanlige innbyggere samt bedriftene i det området der Eidsiva eier nettet, som betaler for underskuddene. Det er ikke noe rart vi har høy nettleie, det er mye i samlet underskudd opp i gjennom årene. Spørsmålet mitt er imidlertid hvor lenge vi skal finne oss i dette? Hvor lenge vil eierkommunene akseptere å bli snytt for korrekt utbytte fordi Rinnan har tvunget igjennom en rekke underskuddforetak som en slags samfunnsmessig innlandssatsing?
Rinnan bedyret at få år med underskudd i forbrenningsanleggene ikke er noe problem fordi de skulle leve i 50 år og dermed blir de før eller siden lønnsomme. Samme resonnement ble ikke lagt til grunn for å stanse det samfunnsmessige viktige vannkraftprosjektet i Kåja i Gudbrandsdalen. Man fant ikke lønnsomhet i det prosjektet pga strømprisene. Min påstand er imidlertid at med en lengere avskrivningstid (levealder) ville man finne lønnsomhet. Men Eidsiva hadde et annet problem, nemlig å finansiere utbyggingen med investeringslån og arbeidskapital. Pga de store overføringene til selskap i konsernet med underskudd, så har Eidsiva begrensede midler og egenfinansieringsevne til nye, store prosjekter. De har også begrenset likviditet og sliter sannsynligvis med å utbetale utbytte til eierkommunene. Ut i fra tidspunkt ulike hendelser inntrer så er det grunn til å anta at for å få utbetale utbytte i 2014 måtte Eidsiva låne penger.
Selskapets svake økonomi ser ikke ut til å bekymre bedriftsforsamlingen – hvis de i det hele tatt er klar over den. For eksempel vil jeg tro at ingen kjenner den kunstige oppblåsingen av verdiene i Eidsiva Vekst AS. Rinnan og ledelsen ellers i Eidsiva har vært usedvanlig dyktige til å framstille konsernet sterkere enn det er. Til og med overfor Elverum Kommune, som nå har blitt en ny eierkommune, har man bløffet om egenkapitalen. Hvor lenge skal egentlig dette skuespillet få lov til å foregå?