Norge tar ikke sin del av arbeidet med å oppnå klimamålene. Det mener internasjonale forskergrupper som gir Norges klimamål lavere karakter i år enn vi har fått de fire siste årene.

– Dette viser at de fleste industriland ikke har satt seg ambisiøse nok mål til å unngå de verste resultatene av klimautslipp, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, til NRK.

NRK nyheter: 13. mai 2015.

«Alltid finnes det en unnskyldning for at man må ofre et stykke natur til. Og et til. Og et til. Det som gjør meg veldig trist, deprimert og noen ganger forbannet er at det skjer hvert år. Hver måned. Hver uke. Hver dag.»

Kulturverk: 11. mai 2015.

Trine Skei Grande (V) innledet Solenergidagen med en engasjerende tale om solenergi som «det smarte valget». Hun la vekt på at energi må betraktes med utgangspunkt i bærekraft både nå og i framtida.

Solenergidagen arrangeres årlig, og har blitt Norges viktigste møteplass for de som arbeider med eller er interesserte i solenergi. Programmet inkluderer oppdaterte innlegg fra det offentlige, næringsliv, kunnskapsmiljøer, organisasjoner og sluttbrukere innen både solvarme- og solstrøm.

I bunn av artikkelen finner du link til presentasjonene fra Solenergidagen.

Energiråd Innlandet 12. mai 2015.

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt endringer i sine regelverk om konsekvensutredninger. Forskriftene har trådt i kraft fra 1. januar 2015.

KU-forskrift for tiltak etter sektorlover

KLD sin nye forskrift omfatter tiltak som avgjøres etter sektorlover som for eksempel omhandler vindkraft, vannkraft, kraftledninger, akvakultur og visse tiltak i landbrukssektoren. Det innebærer en forenklet behandling av mindre tiltak, samtidig som det stilles høyere faglige krav til utredninger av større utbyggingstiltak.

De nye kravene til faglighet innebærer at konsekvensutredningene skal gjennomføres etter anerkjent metodikk og av personer med relevant faglig kompetanse. Det stilles også krav til at data som er samlet inn i forbindelse med arbeidet med konsekvensutredninger skal systematiseres og legges inn i offentlige databaser, noe som er samfunnsmessig nyttig.

Forskriften ivaretar også krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, som har konstatert mangelfull implementering i gjeldende forskrift av relevante EU-direktiver.

KU-forskrift for planer etter plan- og bygningsloven

I henhold til KMD sin nye forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, er det ikke lenger krav til planprogram for mindre reguleringssaker. Dette berører en rekke vanlige utbyggingstiltak i kommunene. Med denne forenklingen kan kommunene bruke mindre tid og ressurser på en god del utbygginger, for eksempel mindre havner og skiløyper.

Eksempler på tiltak som slipper planprogram, men fortsatt må konsekvensutredes dersom tiltaket har vesentlige virkninger for samfunn eller miljø, er:

• Lystbåthavner
• Mindre massetak
• Mindre veiutbygginger
• Hoppbakker, skiløyper og skiheiser
• Campingplasser

Regjeringen har også fjernet kravet om at forslag til planprogram sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for behandling i tilfeller der det er påpekt konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Dette vil gi reduserte prosesskrav og kortere saksbehandlingstid.

Forskriften er også revidert for å ivareta krav fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, som har konstatert mangelfull implementering i gjeldende forskrift av relevante EU-direktiver.

Det er også vedtatt en frist på ti uker for fastsettelse av planprogram og mulighet for at planmyndigheten kan unnlate å fastsette planprogram.

Du finner de nye forskriftene her:

• Forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektor lover (KLD)
• Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (KMD)

I 2014 var det innenlandske energiforbruket, utenom forbruk i energinæringene og forbruk til råstoff, 211 TWh. Det er 3 prosent lavere enn året før, og det laveste forbruket vi har hatt siden 2009, da finanskrisen førte til lavere aktivitet og energibruk.

Energibransjen.no: 7. mai 2015.