Departementet fastslår at folkevalgte ikke kan pålegges generell taushetsplikt.

Flere kommuner og fylkeskommuner, blant dem Hedmark fylkeskommune, må endre reglementene sine fordi det ikke er adgang til å pålegge folkevalgte generell taushetsplikt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt et brev til kommunene og fylkeskommunene i landet, der det vises til medieoppslag og undersøkelser som avdekker at en rekke kommunale og fylkeskommunale reglementer ikke er i tråd med gjeldende rett. Dette gjelder særlig rekkevidden av de folkevalgtes taushetsplikt når et organ behandler en sak i et lukket møte.

            Departementet påpeker at det ikke er anledning til å pålegge folkevalgte en generell taushetsplikt om opplysninger, selv om opplysningene er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Det er heller ikke slik at opplysninger blir taushetsbelagte kun fordi de er unntatt offentlighet, eller gjelder saker som behandles i lukkede møter.

Hedmark fylkeskommune tar nå konsekvensen av dette. I sin innstilling følger fylkesrådet anmodningen fra departementet, og går inn for å endre ordlyden i reglementet for fylkestinget, slik at det blir i tråd med gjeldende rettsoppfatninger. Reglementet vil etter det kommende fylkestingsvedtaket 14. april fastslå at de folkevalgte kun plikter å bevare tausheten om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt.

Kilde: Østlendingen 1. april 2015. 

"Tirsdag 14. april blir det åpent møte i Søre Osen samfunnshus om en eventuell ny regulering av Osensjøen med sidevassdrag. Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) vil bygge kraftverk i Osensjøen, senke den og samtidig føre over vann fra Østre Æra og Østre Flisa. Utbyggingsplanene har ført til en klassisk debatt i slike tilfeller: utbyggere kontra naturvernere, med alle avskygninger innimellom. På det åpne møtet møter det folk fra GLB, Norsk Institutt for vannforskning og Norges vassdrags- og energidirektorat i tillegg til talspersoner for kommunene. Ett av spørsmålene som skal diskuteres, er hvordan fisk vil bli påvirket av utbygging."

- Förordningen ger Svenska kraftnät möjlighet att låna ut pengar till nätföretag för att genomföra de nätförstärkningar som krävs. I och med att Svenska kraftnät tar viss ekonomisk risk genom att tillfälligt stå för den inledande kostnaden, och därefter låta elproducenterna betala för sin andel i den takt de ansluter sig till elnätet, underlättas utbyggnaden av vindkraft i bra vindlägen.

Miljö- och energidepartementet: Pressemelding 2. april 2015.