"Et opsigtsvækkende amerikansk forskningsprojekt, ledet af den danske hjerneforsker Maiken Nedergaard, kan nu forbinde risikoen for Alzheimers med mangel på nattesøvn."
Arbeidsgruppen erkjenner at det også er andre kilder som kan forårsake nattstøy, slik som støy fra vindmøller, bygg og anlegg, havner og terminaler, musikkanlegg, skytebaner, nærmiljøanlegg og annen nabolagsstøy. Disse kildene er ikke inkludert i dette arbeidet da det per i dag
• enten ikke er grunnlag for systematisk kartlegging av støy fra disse kildene
• er mer sjeldent forekommende i nattperioden
• at det er mangel på kunnskap om deres virkninger på søvn
Bakgrunn for rapporten:
Handlingsplan mot støy
I Handlingsplan mot støy (2007-2011) som ble utarbeidet av Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er det foreslått en rekke tiltak for å redusere de negative virkningene av støy. Det ble også lagt opp til forsknings- og utredningsprosjekter som grunnlag for å gjennomføre gode tiltak i tiden frem mot 2020 for å nå de nasjonale støymålene. Handlingsplanen fokuserer på de viktigste støykildene: vegtrafikk, fly, jernbane, industri og annen næring. Samferdselssektoren står for nesten 90 prosent av de registrerte støyplagene, og vegtrafikken alene for nærmere 80 prosent.
Som bakgrunn for arbeidet med nasjonale støymål og handlingsplan ble rapporten Fornyet satsning mot støy utarbeidet i 2006. I denne rapporten ble det påpekt at ut fra et helseperspektiv, kan det ha betydning hvilken/hvilke indikator(er) det nasjonale målet for støy relateres til, og valg av indikator kan ha betydning for hvilke tiltak og områder som prioriteres for å nå en målsetting om redusert støyplage. Direktoratgruppen anbefalte derfor at indikatorer for å måle støybelastningen i Norge skulle dekke tre ulike forhold:
1. Totalt problemomfang og generell støyreduksjon.
2. Problemomfang og tiltak/støyreduksjon for støyutsatte som har høye støynivåer.
3. Søvnforstyrrelser som følge av støybelastning om natten.
I rapporten foreslo Direktoratgruppen i første omgang å ha et todelt nasjonalt mål, som både tar hensyn til den generelle støyplageutviklingen i samfunnet, og et eget mål for dem som er utsatt for de høyeste støynivåene, og dermed er mest utsatt for helseeffekter som følge av støy.
Dette ble fulgt opp i stortingsmelding 26 (2006-2007), regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor følgende nasjonale mål for støy er gitt:
1. Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.
2. Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.
På et senere tidspunkt ble det foreslått at det i tillegg vurderes et eget nasjonalt mål for reduksjon av søvnforstyrrelser.
Turbiner i vindparken på Lista gir støyplager for lokalbefolkningen. Nå vurderes stengning av enkelte av turbinene.
Kilde: Farsundsavis 26. februar 2014
Artikkelen er skrevet av Sveinulf Vågene, geofysiker