Rapporten «European Energy Security Strategy» på norsk. (5 sider)

Her kan du lese hele rapporten om «European Energy Security Strategy» (strategien for bedre energisikkerhet i EU) av fagråd for energipolitikk og energimarkedet i EU/EØS-området.

Strategien ble bestilt av EUs stats- og regjeringssjefer på møtet i Det europeiske råd (DER) i mars, med utgangspunkt i krisen i Ukraina, og vil bli drøftet av stats- og regjeringssjefene på møtet i Det europeiske råd 26. og 27. juni.

THEMA-Rapport: «Sertifikatkraft og skatt – oppdatering»

Utført av THEMA Consulting Group på oppdrag av EnergiNorge. Sluttført mai 2014.

Rapporten analyserer hvordan fordelingen av sertifikatkraft mellom Norge og Sverige påvirkes av skattereglene. Rapporten er en oppdatering av tilsvarende analyse gjort for Energi Norge i 2012. Med gjeldende skatteregler tilsier analysen at utbyggingen av sertifikatkraft i Norge fram mot 2020 kan bli i størrelsesorden 9 TWh, mot 17 TWh i Sverige. Såkalte grønne avskrivninger kan øke utbyggingen i Norge med inntil 2 TWh, mens full harmonisering av skatteforskjellene vil øke sertifikatkraften i Norge med inntil 3 TWh. Underutbyggingen i Norge gir økte kostnader og samfunnsøkonomisk tap, siden billigere norske prosjekter fortrenges av dyrere svenske.

Rapporten: «Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv»

Utført av Vista Analyse AS på oppdrag av EnergiNorge. Ferdigstilt 19. mai 2014.

Verdien av regulerbarhet og fleksibilitet – behov for kalkulasjonspriser

Fleksibel kraftproduksjon kan endre produksjonsmengden både hurtig og til en lav kostnad. Regulerbar vannkraft har ofte disse egenskapene. Behovet for fleksibilitet er stort i kraftmarkedet ved hyppige og store svingninger i etterspørselen kombinert med mye uregulert kraftproduksjon som vindkraft og solkraft. Vanntiltak som reduserer mengden regulerbar kraft vil derfor ha tilleggskostnader. Kostnadene ved å etablere og drifte pumpekraftverk som ellers ikke ville blitt etablert, kan indikere den langsiktige verdien av regulerbarhet i Norge. Våre estimat (se avsnitt 4.3.1) er imidlertid svært usikre og vi mener nye kvantitative studier bør gjennomføres for å anslå kostnaden av tapt fleksibilitet på både lang og kort sikt. Miljøkostnader og andre ikke-prissatte effekter av for eksempel pumpekraft bør da i prinsippet også regnes med.

Samtidig kan redusert fleksibel vannkraftproduksjon gi endret kjøring og sterkere utnyttelse av manøvreringsmulighetene til øvrig fleksibel vannkraft. Slike tilpasninger vil ofte være rimeligere enn å bygge pumpekraftverk. Hvis øvrig vannkraft i større grad utnytter muligheter for å tappe ned og fylle opp magasin, oftere legger seg på minstevannføring osv. kan dette ha negative effekter for miljø, fiske og friluftsliv/turisme. Dette vil da bidra til å redusere den samlede nytteverdien ved vanntiltaket.

Miljøkonsekvenser ved erstatningskraft basert på vind

I følge NVE (2014) vil de landbaserte vindturbinene som etableres i Norge i de kommende årene ha installert effekt mellom 2 og 3,6 MW. Vindkraftkonsesjonene som er gitt, eller under behandling per mars 2014 har i gjennomsnitt 2850 timer brukstid (per år). Gitt disse forutsetningene og dagens tilgjengelige teknologi kan et årlig energitap på 2-4 TWh erstattes av 192-690 landbaserte vindmøller. Dette tilsvarer 6-23 vindmølleparker med 30 vindmøller. I fremtiden er det grunn til å håpe på mer effektive møller og behov for færre parker og møller.

På den annen side skal det bygges vindkraft uavhengig av endringer i vannkraftproduksjonen. Hver enkelt vindturbin legger beslag på arealer, og i tillegg kommer adkomstveier og tilknytningsledninger til eksisterende kraftledningsnett. I noen tilfeller vil etablering av vindmølleparker være avhengig av oppgraderinger i kraftnettet. Kostnader for miljø og friluftsliv/turisme av utbygging av vindkraftverk må vurderes på samme måte som nyttesiden av vannslipp begrunnet i vannforskriften.

“Sammenhængen mellem vindmøllestøj og menneskers…?”, tja: “distress” kan være så meget: Literature Review fra Canada 2013.

Synonym: suffering – lidelse!

Politikens engelsk-dansk ordbog har forskellige forslag: “distress is a state of extreme sorrow, suffering or pain”. Det er et stadie af ekstrem sorg, lidelse og smerte.

Det er faktisk en større udfordring at oversætte overskriften, fordi ordet distress dækker over meget mere end “bekymringer”, som er et meget misbrugt ord i det politiske system. “At imødekomme borgernes bekymringer”, det kender vi fra ministerbrevet til kommunerne. “Bekymringer” bliver brugt til at beskrive en tilstand, inden faren er indtruffet. Borgere, der allerede er ramt af vindmøllestøj vil spontant få myrekryb ved at læse ordet “bekymringer”, fordi de ved, hvad det i virkeligheden handler om. Kort sagt: At være blevet nabo til et vindindustrianlæg handler ikke spor om bekymringer, men en realistisk skadevirkning, som myndighederne og vindindustrien over hele verden elsker at ignorere.

Og der forskes og forskes. I Canada var der 3510 vindindustrianlæg, så der er grund til at være ekstremt opmærksom på risici. Her en meget overskuelig oversigt fra canadiske forskere over den aktuelle videnskabelige litteratur, som er godkendt.

Literatur Review 2013: Association between Wind Turbine Noise and Human Distress, alle studier afviste null hypotesen, dvs. der er altså en sammenhæng mellem menneskers lidelser og støjen fra industrivindmøller.

Arra-Lynn-Lit-Rev-2013-Wind-Turbine-Noise-Human-Distress

NEODYM OG DYSPROSIUM

Ny forskning skal gjøre det mulig å hente ut sjeldne jordarter fra avfall.

Sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser i grønne energisatsinger – som vindmøller og miljøbiler. Men knapphet på metallene uroer EU.