- Smelting av tundraen slik at store mengder metan frigjøres, er noe av det farligste som kan skje. Metan har over en 20-års-periode en klimavirkning som er 86 ganger sterkere enn CO2. Vi vet ikke nøyaktig hvor stor temperaturøkning som skal til før store mengder metan vil frigjøres fra metanhydrater lagret i tundraen og på havbunnen i nord, men det kommer stadig nye rapporter som tyder på at slik frigjøring har startet (11). Slike tilbakekoblingsmekanismer er ikke tatt med i beregningene for framtidig temperaturøkning og størrelsen på karbonbudsjettet for togradersmålet. Ut fra et føre var-prinsipp er dette en mangel ved modellene. Dette er også en grunn til at karbonbudsjettet for togradersmålet trolig er overestimert.

Energi og Klima: 16. april 2015. Kommentar av Gunnar Kvåle og Thomas Cottis

- Rapporten «Klima i Norge 2100» ble grundig presentert i går. For dem som fortsatt måtte være i tvil, er den en sterk påminnelse om at Norge må tilpasse seg et helt annet klima enn det vi har vært vant til. Enkelt oppsummert kan man si at det vil komme vann fra alle kanter i årene som kommer: Mer flom, mer regn, høyere havnivå.

Dagsavisens leder 23. september 2015.

Mars 2014 la FNs klimapanel fram sin omfattende rapport om konsekvensene av klimaendringene. Problemene, som kan ramme jordbruket og matproduksjonen i mange land, er sterkere vektlagt enn i tidligere IPCC-rapporter.

Dagsavisen 31. mars 2014.

- Symboltiltakene i klimapolitikken dominerer i alle politiske partier - Høyre og Ap er ikke stort bedre enn SV og MDG. Men de to siste er trolig verst når det gjelder illusjonene om havvind.

Dagsavisen/Østlendingen 9. september 2015. Av Odd Handegård.

Hitra/Frøya 19. august 2015:

Statkraft har lagt frem økonomisk rapport for 2. kvartal. Her går det fram at selskapet har et nettoresultat på minus 2,04 milliarder kroner i perioden. Lave priser på elektrisk energi samt lav kronekurs har gjort det nødvendig å nedskrive selskapets 5 vindkraftanlegg i Sverige som en er deleier i med 1,82 milliarder. Dagens situasjonen forventes å vedvare i lang tid femover.

 
Utbyggingen av vindkraft i Sverige har på mange måter blitt betraktet som en referanse for norsk vindkraft. Dersom en fikk de samme virkemidlene i Norge som Sverige hadde for sin utbygging, ville norsk vindkraft ha et stort potensiale i følge tilhengerne. Når nå til og med svensk vindkraft sliter økonomisk, er det derfor bekymringsfult også for utbygging i Norge. Da hjelper det ikke, som enkelte politikere foreslår, å sparke styret i Statkraft.
 
Kanskje blir hovedutfordringen for norsk vindkraft nå å sikre at allerede etablerte anlegg overlever snarere enn å etablere nye? I alle fall fremmer nå regjeringen et forslag om endring av beregningen av eiedomsskatt. Dette er en skatt som opprinnelig er basert på «Verker og bruk» som skatteobjekter. I høringsnotatet sies yttrykkelig at en vindturbin skattemessig skal betraktes som en arbeidsmaskin, og er følgelig ikke et objekt for eiendomskatt. Dette medfører nå at inntektene av anleggene i større grad beholdes av utbyggerne. Det gies en kompensasjon til grunneierne, men berørte kommuner får ingen ting.
 
Norge har i år, gledelig nok, hatt en økt tilstrømming av utenlandske turister. De kommer neppe for å se på vindturbiner, men attraktiv natur er for de fleste det som lokker. Er det en trend vi burde ta vare på og utvikle? Skape arbeidsplasser ved å ta vare på naturens mangfold i stedet for å rasere den? Her ligger det et langt større potensiale enn det vindkraftutbygging representerer. En storstil utbygging av vindkraft i norske fjell fremstår nå, ikke bare som store naturinngrep, men også som økonomiske tapsprosjekter. At vi skal delta i en klimadugnad er flott, men det må i første rekke bli gjort gjennom energisparing og energigjennvinning. Det vil frigjøre store mengder fornybar energi til utfasing av fossil energi uten naturinngrep, og vil samtidig gi mange arbeidsplasser.
 

Knut Bonvik
Naturvernforbundet i Orklaregionen
Mads Løkeland
Nestleiar i Naturvernforbundet i Sør Trøndelag

Kilde: