- Statkrafts beslutning om å ikke investere i Fosen- og Snillfjord-prosjektene i Midt-Norge, betyr slutten for Statkrafts vindkraftutbygging i Norden, hevder Borten Moe.

Nationen: 4. juni 2015.

Hvert år mottar oljebransjen skattelettelser verdt enorme summer. Dette er goder som andre bransjer ikke får. Men sier de takk? Nei, de nekter, skriver Frederic Hauge i energikommentaren..

Aftenbladet: 16. mai 2015.

«Alltid finnes det en unnskyldning for at man må ofre et stykke natur til. Og et til. Og et til. Det som gjør meg veldig trist, deprimert og noen ganger forbannet er at det skjer hvert år. Hver måned. Hver uke. Hver dag.»

Kulturverk: 11. mai 2015.

Grønne sertifikater er ildrøde for vår samfunnsøkonomi og unyttige for klodens klima

Grønne sertifikater gjør at Statnett planlegger store investeringer. NVE anslår et beløp på 130 milliarder for de neste 10 år og har varslet en mulig økning av nettkostnadene på 40%. Nettkostnadene vil slå kraftigere ut enn sertifikatprisen. Den er på nær 50 milliarder og nye avskrivningsregler for vindkraft vil koste samfunnet ytterligere 600 millioner.

Det planlegges nå 1000 MW ny vindkraft i Trøndelag til en anslått utbyggingskostnad på 12 milliarder. Statnett anslår at nettilkobling alene vil koste nær 5 milliarder og NVE har avgjort at nettkundene må ta regningen. Dette er et varsel om hvordan nettleien vil utvikle seg fremover og gi strømkundene en varig økt kostnad.

Teknisk Ukeblad opplyser at vi har brukt 2 milliarder til planlegging og saksbehandling av vindkraft. Ressursforbruket til de mange som ufrivillig er berørt av denne industrien er neppe lavere. Samfunnets kostnader knyttet til denne befolkningsgruppens reduserte livskvalitet og helseskader kommer i tillegg.

Norge er i en unik situasjon ved at vannkraft gir oss mer fornybar energi enn vi har behov for og vi har mer på lager. Hvorfor tvinges da norske strømkunder til å bruke nær 50 milliarder for å subsidiere produksjon av mer fornybar energi i Sverige og Norge?

Svenskene har kjernekraftverk som må avvikles eller fornyes i løpet av de neste 20 år. Dette er en betent sak som politikerne vegrer seg for å ta stilling til og vindkraft brukes som alibi for å utsette en krevende beslutning. Paradokset er at vindkraften som bygges i dag har en forventet levetid på 15-20 år og må fases ut eller fornyes samtidig med kjernekraften.

Våre myndigheter må nå forklare hvorfor norske strømkunder skal medvirke til å finansiere et slikt meningsløst prosjekt.

Det er et paradoks at en type klimavennlig energi skal erstatte en annen type fornybar energi når resultatet kun er at den blir dyrere og ingen kan påvise at det har betydning for klodens klima. Ekstra ille blir det når den nye energien har en dårligere kvalitet og bare kan benyttes når været tillater det.

I vårt kapitalistiske samfunn har vi gjentatte ganger erfart at subsidiestyrte bransjer er dømt til en smertefull og kostbar avvikling. På tross av dette har vi innført subsidier i energimarkedet og mennesker lokkes til å satse på tiltak som ikke har livets rett. Elsertifikatene er som gift for markedet og ødeleggende for prissettingen. Ordningen er langsiktig skadelig for samfunnet og vil bli krevende å få avviklet.

Står vi i fare for å gjøre energibransjen til en ny subsidiert bransje på linje med jordbruket?

Vi er i ferd med å gjøre samme feilen som Tyskland har gjort, og hvor subsidiene til energibransjen er kommet helt ut av kontroll. Er ringvirkningene ille i Tyskland, er det om mulig enda verre i Spania. Her har man blitt tvunget til å innføre skatt på sol- og vindkraft for å begrense bruken av subsidier. Kan fiaskoen bli mer tydelig?

Alle er selvsagt enige om at fornybar energi er bra, men når dagens fornybarbransje hevder at de kan gjøre Europa 100% fornybar, viser de liten respekt for fakta.

For hvor skal energien komme fra når sola ikke skinner og vinden ikke blåser?

Dersom Norge og Sverige til sammen bygger ut 15 GW vindkraft, er resultatet at strømprisen i Skandinavia vil gå mot null i perioder med mye vind. Resultatet er at ingen finner det lønnsomt å investere i de stabile, klimavennlige energiløsningene verden sårt trenger.

En annen effekt er at uforutsigbar vind utfordrer vår leveringssikkerhet og «spiser opp» reguleringsevne som vannkraften kunne solgt for god pris til utlandet. Paradokset er at vi i perioder med mye vind kunne fått kraftoverskuddet fra EU nesten gratis.

Det er skremmende at en sektor i vårt samfunn kan gjennomføre massive naturinngrep og samtidig skjerme seg selv fra innsigelser fra lokale planmyndigheter. Bedre blir det ikke når beslutningene tas over hodet på strømkundene som finansierer kalaset. Realiteten er at vindkraftens virkelige kostnader skjermes fra offentligheten og verdien av planområdenes fremtidige inntektsmuligheter for andre næringer blir ikke vurdert.

Vår energipolitikk styres ikke av fakta og preges av populisme. Våre politikere synes å være mer opptatt av klimabevegelsens synspunkter, enn hva som har klimaeffekt og skaper velferd. Politikerne er fanget i klimareligionens liturgi. De må si de rette tingene som om de deltok på en høymesse i kirken, men det de sier er ikke bra verken for vår økonomi eller klodens klima.

Når alle er enige om at målet er reduserte utslipp, er det uforståelig at all politisk oppmerksomhet synes å være rettet mot produksjon av mer kraft. EU-kommisjonen sine analyser viser at et handelssystem med utslippsretter er den mest effektive metode for å redusere utslippsnivåene.

Et gammelt kinesisk ordtak sier at for den som seiler uten mål er ingen vind den rette. Hvor lenge skal denne meningsløse seilasen fortsette før Stortinget tar rev i seilene?

Helge Briseid Risnes, Avisen Agder 10. april 2015.  

«For en slump penger vil Høyre og Ap selge Fjotlands sjel og ressurser til internasjonale kraftspekulanter. Når man vet hvor mye usikkerhet, frustrasjon, sorg og tapt livskvalitet dette medfører, så sitter man igjen med en følelse av avmakt overfor de som mener slike naturødeleggelser er bra for oss som trives i Fjotland i dag», skriver Geir Ove Olsen i sitt leserinnlegg i Avisen Agder 27. mars 2015. Videre skriver han:

Selv om resultatet blir det samme, håper vi i det minste at vedtaket bunner i manglende kunnskap om dagens miljøutfordringer og om konsekvensene av vindkraft i norske fjell, og ikke i likegyldighet til Fjotlands innbyggere og fremtid.

Vi fikk høre mange flåsete og useriøse utspill under debatten i kommunestyret. Høyres Jan Rob fornekter seg ikke når han angriper og nærmest forsøker å gjøre narr av andres meninger og innspill i denne svært alvorlige saken. Vindturbinene ville nesten ikke bli synlige, påstod han, og sammenliknet med Lista vindkraftverk som ligger over 60 kilometer unna.

Ingen hadde solgt hytta si på Knaben etter at Lista Vindkraftverk ble bygget, selv om dette anlegget kan sees fra Knaben, sa han. Han fremstiller det som om flertallet i Fjotland vil ha et støyende vindkraftverk som nabo og en helt ny utsikt med snurrende og blinkende turbiner i hele horisonten mot vest.

Fjellet kan ikke bevares kun for å ta hensyn til en eller to jegere, sier han videre. Burde han ikke vite at naturen og landskapet vi lever i representerer langt flere verdier og innehar mange andre funksjoner enn kun å være til glede for jegerne?

Rob mente også at vindkraftverket på Buheii kunne bidra til mer snø på Knaben. Dessverre er slike omfattende naturinngrep langt mer egnet til å øke temperaturen lokalt og til å rasere natur som er viktig å bevare for at planter og dyr skal kunne takle fremtidige klimaendringer.

Buheii har ingen dokumentert positiv klimaeffekt. Derimot vet vi at en slik industrialisering av intakt natur i flere henseende bidrar negativt også i et klimaperspektiv. Hvordan kan lokalpolitikere i Høyre og Ap påstå noe annet?

Knabens og Fjotlands fremtid sikrer man best ved å ta vare på fjellene som omkranser bygda. De er grunnlaget for forskjellige lokale næringer, og skaper identitet og trivsel for både innbyggere og turister.

Høyre og Ap sier at vi skal lete frem de prosjekter som gir minst ulempe. Problemet er bare at ingen hittil har løftet en finger for å finne disse prosjektene. Utbyggingen av vindkraft skjer helt tilfeldig, og helt uten noen overordnet plan eller hensyntaging til andre vesentlige samfunnsverdier. Det er nettopp derfor alle andre enn Høyre og Ap i Kvinesdal er imot Buheii.

Her er også grunneiere som får sin eiendom ekspropriert og ødelagt av Buheii Vindkraftverk. Ekspropriasjon er et svært alvorlig inngrep i den private eiendomsretten. Det er overraskende at Høyre synes dette er greit.

Vindpartiene sier videre at vi må skaffe midler for å kunne fordele goder. Er de en smule desillusjonerte når de nå vil ofre Fjotlands aller største goder og verdier i sin iver etter å fordele goder?

I tillegg vet vi at vindkraft i forhold til vannkraft er lite lønnsomt for vertskommunen, har langt større negative konsekvenser for andre næringer, og påvirker lønnsomheten i vannkraftverkene negativt. Store ressurser og uerstattelige verdier forsvinner ut av distriktet sammen med subsidiene vi alle må betale til Buheii Vindkraftverk.

Fjotlands identitet og menneskers tilhørighet til dette unike distriktet ofres. Hvorfor gi fra seg det Fjotland er og det Fjotland har til noen som ikke har andre hensikter enn å tjene penger på å ødelegge våre og Norges sydligste fjellvidder?

Har Kvinesdal kommune glemt at de er forpliktet til å ta vare på sine verdier?