Planbeskrivelse - Juni 2011, revidert januar 2014

Innledning:

Oppstart av revisjon av kommuneplanens arealdel ble vedtatt i møte med formannskapet 06.10.2010. Planens planprogram er fastsatt av formannskapet 11.01.2011. Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009 og plandokumentene er i den grad det har vært nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Konsekvensutredningene er gjennomført i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005.

Plankart, planbeskrivelse med konsekvensutredning og vurdering av innkomne innspill samt revidering av planbestemmelser er utarbeidet av ASK Rådgivning AS i tett dialog med Trysil kommune. Sentrale personer i utarbeidelsen har vært:

Erik Johan Hildrum – avdelingsleder bygg, oppmåling og regulering, Trysil kommune
Bjørn Tore Bækken - miljøvernsjef, Trysil kommune
Bjørn Myhre – assisterende rådmann, Trysil kommune
Gro Svarstad – næringssjef, Trysil kommune
Eirik Lind – Ask Rådgivning
Jonathan Smith – Ask Rådgivning
Turid Stærnes – Ask Rådgivning
Åse Hytteborn – Ask Rådgivning
Elin Riise – Ask Rådgivning
- - - - - - -
For revidert forslag i 2013 og endelig planforslag til vedtak i februar 2014, har administrasjonen i kommunen i sin helhet stått for endringene i plandokumentene. Det gjøres oppmerksom på at det gjennom planprosessen har vært utarbeidet flere nye dokumenter med vurdering av innspill og konsekvensutredning av enkeltområder som ikke er tatt med inn i planbeskrivelsen. Det er og gjort mange vurderinger i de ulike saksutredningene som kunne vært tatt inn i en planbeskrivelse, men en har valgt å ikke gjøre dette. Viktig at disse andre dokumentene og tas med dersom en vil få en full forståelse av hele planprosessen.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ..… i medhold av lov 26.juni 2008 nr.71 plan- og bygningsloven (plandelen) § 6-2 første ledd.

"Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Kommunene har ulikt utgangspunkt for å oppfylle dette. Enkelte kommuner er allerede godt i gang med klima- og energiplanlegging, mens andre kommuner ikke har kommet like langt. Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging (i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan, jf. ovenfor). Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig
energiomlegging under de løpende planprosessene under plan- og bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging.

Kommunal klima- og energiplanlegging

Involvering:
«Når kommunene skal drive klima- og energiplanlegging, er det viktig å sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å involveres i planprosessen slik at kunnskap og erfaring kommer frem. Involvering er viktig også med tanke på å få frem eventuelle utilsiktede konsekvenser.»

Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, bør vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven § 10-1).

Fra «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» fastsatt i medhold av lov 26.juni 2008 nr.71 plan- og bygningsloven (plandelen) § 6-2 første ledd.

Delplan 1: Status og fakta.

Godkjent i Hedmark fylkesting 29. september 2009.

Hedmark fylkeskommune 2010:

Mål
I Hedmark fylkes energi- og klimaplan legges det opp til at en innenfor Hedmarks grenser, skal ha oppnådd klimanøytralitet innen 2030. Dette innebærer at menneskeskapte klimagassutslipp skal nøytraliseres gjennom utslippsreduksjoner og binding av CO2 i skog. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk ytterligere uutnyttede fornybare energiressurser, særlig fra vann og skog, i størrelsesorden 3 TWh.

Status
Fylkesdelplan for energi og klima ble vedtatt i Hedmark fylkesting 29. september 2009. Årlige klimagassutslipp i Hedmark er på om lag 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

«Transportsektoren er den største utslippssektoren, fulgt av landbruk og stasjonær energiforsyning. Hedmark har sammenliknet med landsgjennomsnittet lavere utslipp av klimagassen CO2, og høyere utslipp av klimagassene metan og lystgass noe som skyldes at Hedmark er et betydelig landbruksfylke. Mengden produsert el og varme fra vann og bioenergi i fylket anslås å ligge på om lag 3 TWh. Den samlede energibruken (inkludert transportsektoren) ligger på om lag 7,1 TWh.»

I Hedmark har fylket og alle kommuner ferdigstilt, eller er i ferd med å ferdigstille, klima- og energiplaner. Vi ønsker nå å gå fra plan til handling, og gjennomføre viktige tiltak for en klima- og energiomlegging av Hedmarkssamfunnet.

Delplan 2: Mål, tiltak og aktiviteter.

"Det understrekes at en i denne planen konsentrerer seg om mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp og binde karbon fra atmosfæren. Samfunnsmessige tilpasninger til forventede klimaendringer må håndteres som følge av annet tilgrensende planverk som utvikles på grunnlag av annen beslutning."

Energi- og klimaplan for Trysil kommune ble vedtatt av kommunestyret 18.09.07.