Hedmark er et skogfylke med et særlig ansvar for vern. Det er viktig å ha vernet et rikt utvalg av skogtyper for å bevare det biologiske mangfoldet.

Om lag 2,5 prosent av produktiv skog er vernet, mens ulike faglige anbefalinger om skogvern ligger betydelig høyere. Det er bred politisk enighet om å øke skogvernet i Norge.

Hovedstrategien i arbeidet for økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir vernet, samtidig som en sikrer god dialog med skogeiere og andre parter. En viktig forutsetning for å sikre faglig kvalitet er de systematiske naturfaglige registreringer som gjennomføres i prioriterte skogtyper og påfølgende verneprosesser for å fange opp viktige områder.

Skogvernet gjennomføres i hovedsak gjennom følgende prosesser:

• Frivillig skogvern på privateid grunn: Samarbeidet mellom miljømyndighetene og Norges skogeierforbund om frivillig skogvern startet i 2003. Pr. oktober 2013 er det vernet 130 områder med totalt ca. 300 kvadratkilometer produktiv skog gjennom dette samarbeidet, og det pågår arbeid med ytterligere et stort antall områder.

• Vern på Statskog SFs grunn: I 2003 inngikk Statskog en samarbeidsavtale med Direktoratet for naturforvaltning om vern av skog på Statskogs eiendommer. Fra sommeren 2011 ble det også igangsatt kartlegginger av de nye skogeiendommene (Orkla-skogene) som er kjøpt av Statskog SF, for å identifisere arealer hvor det er aktuelt med skogvern. 
• Vern av skog eid av Opplysningsvesenets fond (prestegårdsskoger): I samråd med Opplysningsvesenets fond (Ovf) har Direktoratet for Naturforvaltning fått gjennomført naturfaglige registreringer av utvalgte Ovf-eiendommer. På grunnlag av disse registreringene gjennomføres verneprosesser for en rekke skogområder fordelt over en reke fylker.

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/tema/skog-og-miljo/skogvern.html?id=645219

WWF og Naturvernforbundet mener regjeringen raserer norske skoger i sitt forslag til statsbudsjett.

– Kuttene er på to nesten to tredjedeler, fra litt over 300 millioner til i overkant av hundre millioner kroner. Det er veldig overraskende, sier fagsjef Arild Skedsmo i WWF-Norge til NRK.

I forslaget til statsbudsjett, er midlene til frivillig skogvern foreslått redusert med 211 millioner kroner.

Det betyr at skogeiere som ønsker å verne skogen frivillig må stå i kø før vernet kan gjennomføres, og faren blir derfor større for at skogeiere heller vil hogge skogen for å få inntekten sin, forteller Skedsmo.

– Vi har tidligere oppfattet det som et valgløfte fra Høyre at skogvernet skulle styrkes. Dette er det bred enighet om mellom skogeiere, industri og miljøinteresserte. Da synes jeg det er veldig rart at man ønsker å kutte i skogvernet i Norge.

NRK Nordland: 08.10.14.

Hakaskallen ligger 20 km sørøst for Elverum sentrum, og omfatter deler av et åsparti i sør- og mellomboreal vegetasjonssone. Området er relativt topografisk variert. Det har fattige bergarter og morenemateriale med i hovedsak stor mektighet noe som medfører et relativt frodig skogbilde. Blåbærgranskog er klart dominerende vegetasjonstype. Omlag 90 % av trærne er gran. Det ble i praksis ikke registrert rikbarkstrær.

Hele området består av eldre naturskog som har vært plukkhogd i flere omganger, selv om siste plukkhogst i Hakaskallen virker å ha skjedd for relativt lang tid siden. Skogen befinner seg utviklingsmessig i hovedsak i aldersfase, dvs. man har en svakt flersjiktet og nokså tettbestokket skog med et dominerende tresjikt bestående av trær gjennomgående på 30-50 cm i brysthøydediameter (bhd.) og med stedvis et undersjikt av tynnere og mer småvokste trær. Kontinuiteten i liggende død ved i området under ett er lav. Stedvis i enkelte noe mer tungt tilgjengelige bekkedaler og i visse områder med høy produktivitet, er det ganske store mengder med liggende død ved, men også her nesten bare av middels og ferskt nedbrutte lægre. Innslaget av stående død gran vil øke relativt raskt da at en del av trærne er i ferd med å dø som resultat av svekket vitabilitet og innslaget er allerede nokså høyt i de mest produktive delene. Alderen på trærne er trolig gjennomgående 80-120 år, og trær i intervallet 120-200 år forekommer sjeldent.

Flatehogster ble ikke sett innenfor tilbudt areal bortsett fra et parti i nord med hogstflate/ungskog. Det er avgrenset to store kjerneområder som dekker det meste av området, begge med verdien B. Mer eller mindre hele forslaget til verneområde er så sterkt påvirket av gamle hogstinngrep at artsmangfoldet knyttet til kontinuitetsbærende strukturer i dag er temmelig utarmet. Noen av de vanlige forekommende signal- og rødlisteartene i nokså gammel skog er funnet og til sammen er det funnet 5 rødlistearter inkludert det andre kjente funnet av kort trollskjegg i kommunen. Hakaskallen har regionale verdier for gammelskogsfugler. Avgrensingen vurderes å være god da tilbudt areal virker å inkludere all sammenhengende gammelskog på eiendommen. Området scorer middels høyt på urørthet, topografisk variasjon og arrondering, men dårligere på parametere som har å gjøre med skogens tilstand. Men flere av disse vil innen relativt kort tid bedre seg. I forhold til mangler i skogvernet oppfyller området delvis den generelle mangelen: «gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i sørboreal sone» og mangelen i Øst-Norge «boreal naturskog i sørboreal sone».

Hakaskallen er i regional sammenheng et temmelig spesielt område og vurderes å være blant de best egna vernekandidatene i regionen, og vurderes å være regionalt verneverdig (**).

Fakta-ark om Hakaskallen:

http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Frivilligvern2012_Hakaskallen.pdf

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Verneprosesser tar tid

Allerede høsten 2010 ble det gjennomført en biologisk kartlegging av Hakaskallen – et gammelskogområde i Elverum kommuneskoger, og sendt brev til Elverum kommune med  klar oppfordring om å sette i gang verneprosessen for Hakaskallen:

Gammelskog i Elverum

Elverum 22.09.10

Det er nå i høst foretatt en biologisk artskartlegging av et gammelskog område i Elverum kommuneskoger. Kartlegging ble gjort av biolog Øivind Gammelmo i Biofokus. Han har registrert følgende:

Omr. 802 på kartskissen (Hakaskallen) er avgrenset som gammel granskog, og her ble det funnet følgende interessant arter; Gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), lungenever og skrubbenever. I tillegg ble det samlet inn en rekke arter som det gjenstår å artsbestemme. Området ansees likevel så verdifullt at den vil bli avgrenset med B-verdi. Området har gode forekomster av hengelavsamfunn og stedvis flotte områder med mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Omr. 577 på kartskissen(Løvknuten) er avgrenset som gammel granskog. Her ble det funnet gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT). Området inneholder store mengder stående død ved avgran, og dette området kan på kort sikt bli meget verdifullt. Gode henglavsamfunn også her. Området vil bli avgrenset med C-verdi.

Generelt kan man si at lokalitetene inneholder elementer som er blitt sjeldnere i Elverum kommune, og ikke minst i Våler. Således ansees områdene som viktige.

- Nå er det viktig at kommunen følger opp denne skogsaken og innlemmer dette området i frivillig vern ordningen.

Hogst og avvirking i gammel naturskog er en høyst reell trussel mot artsmangfoldet, slikt skogbruk kan ikke kalles miljøvennlig. Skog eldre enn 120 år utgjør rundt 16 % av skogarealet i landet. Med disse skogenes store betydning for miljøet, burde vi kartlegge dem og sikre dem mot uforsvarlig avvirkning. Utryddelse av arter er selvsagt ikke noe mål. Naturvernforbundet synes det er stor grunn til bekymring når enkelte politiske røster vil avvirke all gammelskog i kommunen innen en tiårsperiode.

Samtidig med diskusjonen om skogens betydning i klimasammenheng, er skogens betydning for overlevelsen av vårt felles naturmangfold merkelig fraværende. I FNs ”naturmangfoldsår” er det liten diskusjon om hvorfor halvparten av den norske rødlista over truede arter er planter og dyr som lever i skogen, og om hvordan dagens industrielle skogbruk med snauhogst og plantasjeliknende ungskoger bidrar til en stadig mer utarmet natur. Det ville ta seg dårlig ut om kommunen avvirker slike verdifulle naturtyper som finnes i Hakaskall området. Det må nevnes at vi har hatt et godt samarbeid med den politiske ledelsen av kommuneskogen i Elverum.

I markeringsåret for det internasjonale naturmangfoldsåret legges det stor vekt på samarbeid for å stanse tapet av naturmangfold. Naturvernforbundet forventer at kommunen ser sitt ansvar og setter i gang verneprosessen umiddelbart.

Vennlig hilsen
Gjermund Gjestvang
Naturvernforbundet i Hedmark

Avvirket gammelskog i liene ved Hakaskallen.
Foto: Gjermund Gjestvang

Kopi:
Fylkesmannen i Hedmarken 
Direktoratet for naturforvaltning
Norges Naturvernforbund