Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Beredskapen i Norge har de siste årene måttet håndtere en rekke alvorlige hendelser, fra angrepene 22.juli til flom, ekstremvær, skred og skogbranner. Bredden i typen oppdrag er stor, og behovet for, og bruken av ressurser, varierer fra hendelse til hendelse. Uavhengig av om hendelsen er natur- eller menneskeskapt, oppleves denne typen nasjonale hendelser som utfordrende, og det stilles store krav til innsatspersonellets kompetanse.

Utdanningssystemet for brann- og redningsvesenet har vært vurdert i flere omganger de senere årene. Siste vurdering ble gjort i 2012 av et regjeringsoppnevnt utvalg som leverte rapporten Ny utdanning for nye utfordringer (NOU 2012:8). Utredningen konkluderer med at det er behov for en omfattende endring av utdanningssystemet for brann- og redningspersonellet. Rapportens anbefalinger mottok bred støtte fra høringsinstansene. DSB er enige i at man nå må ta grep for å fjerne svakhetene og utfordringene ved dagens utdanningssystem.

Dagens utdanning ivaretar ikke oppfølging, evaluering, erfaringsoverføring og læring av hendelser. Dette krever et metodisk og kunnskapsbasert tilnærming.

Skogbrannhelikopteret skal kun tilkalles i spesielt kritiske branner. Tilkalling skal skje ved henvendelse til 110-sentral.

Statens skogbrannhelikopter er i beredskap fra 15. april til 15. august.

Skogbrannhelikopteret er normalt plassert på Torp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfaren er høy i andre deler av landet kan skogbrannhelikopteret være stasjonert på andre baser. I perioder med stor skogbrannfare og skogbrannaktivitet setter DSB flere helikoptre i beredskap om det er behov for dette. Aktuelle baser bestemmes da ut i fra lokale og regionale behov.

            Bruken koordineres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS). Helikopteret settes inn ved branner der spredningsfare av ulike årsaker er omfattende. Det er DSB som administrerer ordningen med skogbrannhelikopteret.

            Skogbrannhelikopteret tar cirka 3 000 liter i hvert hiv. Det er anledning til å benytte helikopteret til utflyging av materiell og mannskaper. Det kan normalt ikke påregnes returflygning av materiell som er plassert ut. Maskinen kan ikke brukes til etterslukking.

Kilde: DSB, oppdatert 14.07.14.

En liten brann kan under spesielle klimatiske forhold utvikle seg til en skogbrann med betydelig ødeleggelser og økonomiske tap som resultat. De fleste skogbranner i Norge er relativt små.

Årsaken til skogbranner er i hovedsak menneskelig aktivitet. Den eneste naturlige årsak er lynnedslag. Tørt og varmt vær øker skogbrannfaren. Den brannfarlige tiden er størst på våren før gress og den grønne bunnvegetasjonen er kommet opp. Årsgammelt gress, kvist og lyng blir for knusktørt og meget lettantennelig. Straks gress og annen bunnvegetasjon med relativt stort vanninnhold har vokst frem så avtar skogbrannfaren. De fleste og største skogbrannene skjer normalt fra slutten av april og til midten juni.

            Når skogen er brennbar, er den å regne som eget brannobjekt. Den mest utsatte skogbrannskogen er barskog og da spesielt ung furuskog på grunt hellende lende. Løvskogen har liten skogbrannrisiko.

            De fleste skogbranner i Norge er branner på bakken som brer seg med en hastighet med cirka 7-10 meter i minuttet. I hellende og bratt lende oppstår sterk bakketrekk, som raskt kan gi en større brann ved at grener og kvister i trærne lett tar fyr. Noe som i verste fall kan går over i toppbrann.

            Skogbrannbekjempelse deles inn i to hovedtyper. Direkte og indirekte bekjempelse. Før en bestemmer seg for metode må en vurdere terreng, brennbart materiale, vindstyrke og vindretning. Det å møte brannen ved naturlige begrensingslinjer som terrenget gir eller ved elver, veier, kraftlinjer, og lignende kan i mange tilfeller være å foretrekke frem for direkte bekjempelse. En må således ta seg tid til å registrere brannens omfang og art i øyeblikket, videre vurdere brannens utvikling i løpet av noe tid. For skogen generelt er en brann i skogbunnen positivt for fornying av ulike planter og vekster.

Kilde: DSB 03.10.14.

Det er 30 år siden det sist ble gjort en gjennomgang av brann-og redningstjenesten i Norge. Brannstudien anbefaler 18 til 19 brannvesen i Norge, men med fortsatt stor lokal tilstedeværelse i kommunene. Lokal tilstedeværelse og innsats/responstid er styrken til brann-og redningstjenesten, og skal minst ha like sterkt fokus i fremtiden, anbefaler arbeidsgruppen.

Følg linken for å lese hele rapporten.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Våler, Elverum, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Alvdal, Rendalen, Tolga, Tynset og Folldal.

Selskapet ble etablert den 1. juli 2005. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS har i dag ansvaret med å forvalte brann- og redningstjenesten etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver for eierkommunene.

Administrasjonen for Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS er lagt til Elverum kommune. Ansvarsområdet dekker 17 713 km² og ca. 47 950 innbyggere/brukere. Selskapet har i overkant av 200 ansatte.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen er organisert i 4 avdelinger: beredskap, 110, kompetanse og forebyggende. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen har en felles brannordning som er dimensjonert etter en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Midt-Hedmark brann- og redningsvesens vedtatte verdigrunnlag er tuftet på: Brukerorientering | Redelighet | Respekt | Engasjement.

Brannsjef: Nils-Erik Haagenrud