Vinden i heiene

«Med sin vakre, paa flere steder storartede natur, kan Siredalen ventes at blive turistfelt», skrev Amund Helland i 1903 i verket Norges land og folk.

Karin S N Leonhardsen

Disse heiene har siden den gang gitt enestående opplevelser av friluftsliv, rekreasjon, stillhet og naturopplevelser.

Men nå har OED gitt klarsignal til bygging av Tondstad vindkraftverk i Sirdal. Noe som betyr 150 meter høye turbiner, konstante lysglimt på kvelder og netter, iskast på vinterstid, skyggekast på dagtid og en konstant lydforurensning. Det er nettopp hva de forårsaker – disse turbinene, kraftverk som de er – som ingen ting har å gjøre med de opprinnelige, hollandske vindmøllene. Å kalle planområdene for parker er meningsløst – noe fjernere fra en park enn enorme turbiner på store gruslagte oppstillingsplasser og milevis med brede veier, kommer man ikke.

Konsesjon til Buheii

Nå rammes også Kvinesdal. Nylig kom beskjeden om at NVE har gitt konsesjon til Buheii Vindkraftverk AS. Dermed kan man få to store vindkraftprosjekt som vil påvirke samme naturområder. I tillegg kommer kraftgater. Dagens uberørte landskap vil bli et helt annet. Skal vi bare se på dette?

Hvor er kommunenes egne evner til å ta initiativ for å forvalte naturressursene på en god og mer bærekraftig måte? Er det kapitalkreftene utenfra som skal overta – krefter som tilbyr millioner. Hvor myye av det kan sies å være faktisk dekning av utlegg og ulemper? For å si det på en annen måte – hvor mye kan en kommune ta imot fra en privat utbygger før en grense overskrides – der det ikke lenger heter kompensasjon, men noe helt annet? Og rent etisk – kan en kommune, hvis første plikt er å forvalte og ivareta innbyggernes samlede interesser på kort og lang sikt, selge absolutt ALT for penger, hvis bare betalingen er stor nok?

Glemmer menneskene

Jeg mener at man glemmer menneskene oppi dette, de fastboende, hyttefolk, turister og fjellvandrere. Er kommunestyrenes knappe flertall for utbygging representativt? Er det rett at et lite antall kommunestyremedlemmer, og noen ganske få grunneiere, har så stor makt over så mange andres framtid og livskvalitet? Vindkraftutbygging er en så stor sak for små kommuner at den burde bli forhandlet over to valgperioder. Slik at innbyggerne visste hva politikerne sto for, og kunne velge deretter mens det ennå er tid.

Til kommunestyrene i Sirdal og Kvinesdal – ikke selg heiene! Det vil barna og barnebarna deres takke dere for!

Kilde: Fædrelandsvennen 22.09.15.