Styreleder Øystein Løseth lukket eiermøtet i Eidsvia. Selskapet bør praktisere meroffentlighet – av hensyn til seg selv, mener leder i GD.

- Vegen videre må inkludere en tilstedeværelse i det offentlige rom. Mange selskaper lukker seg til. Et offentlig eid selskap bør praktisere meroffentlighet. Det vil samtidig bidra til å stimulere eierne til mer kontinuerlig debatt i respektive folkevalgte arenaer.

Viktige deler av eiermøtet mandag ble lukket for media. Henvisning til forretningsmessig innsyn kan bli brukt for lett. Eidsiva må bruke enhver anledning til å begrunne sine strategiske valg.

GD, leder 1. september 2015.

Kommentar til tidligere artikkel om vindkraft i Romerikes Blad 17. august 2015.

Jeg takker for at avisa har tatt opp temaet vindkraftutbygging. Det er meget aktuellt i Norge i dag og  har skapt nærmest folkeopprør flere steder.  Men her på Romerike har det vært stille. Jeg regner med at grunnen er nærheten til Oslo - og høy befolkningskonsentrasjon. Dess nærmere hovedstaden man kommer, dess vanskeligere blir det for en utbygger å få innpass.

Man kan foreslå å sette opp noen titalls  vindkraftturbiner i Holmenkollåsen eller i Marka, og se hva som skjer. Protestene vil hagle.  Men Norweas direktør uttaler seg positivt om å kunne "sitte i boblebadet og se hvor strømmen kommer fra". Det er en flåsete bemerkning, som harmonerer dårlig med virkeligheten for de som blir rammet av en slik "nærkontakt".

Da er det lettere å prøve seg i landkommuner med dårlig økonomi og mer spredt bebyggelse. På Skreifjella og i Aurskog-Høland var det forslag oppe, men planene ble stoppet før de kom igang, vesentlig pga tidlig skepsis fra grunneiere og for Skreias del også en sterk protestgruppe.  I Nord-Odal derimot er planleggingen av det enorme prosjektet på Songkjølen/Engerfjellet kommet svært langt. Selv med nei-flertall i kommunestyret. Og selv om det fra første stund har vært massiv lokal motstand.
En eventuell utbygging vil også få negativ påvirkning på nabokommunene Eidsvoll og Nes.  Ising på turbinene vinterstid vil mest sansynlig føre til avstengning av store felles rekreasjonsområder. Åsen mot Nord-Odal er snart eneste tilnærmet uberørte område kommunen har tilgjengelig, det er ellers veg- og jernbaneutbygging og innflygning fra Gardermoen som dominerer. I Nes må det bygges nettgater for strømmen fra Songkjølen til høyspentlinjen som går gjennom kommunen, noe som vil berøre gammelskogområder.

Romerikes Blads illustrasjonsfoto til den tidligere artikkelen var uheldig, det ser ut som det er vindmøller på ca 50 meters høyde maken til de vi kan se langs veiene i flate Danmark. De har ingenting å gjøre med turbinene på ca 220 meters høyde som vil være aktuelle her i kuperte og bratte innlandsskoger. En utbygging her vil forårsake ubotelige sår, blant annet på myrene, som når de åpnes, slipper ut ekstremt mye CO2 og metangass. Myrene er norges regnskoger! " Landskapets karakter endres fra å være preget av skog og skogproduksjon til et kraftproduksjons-område med tilhørende veier og nettilknytning" heter det i konsekvensutredningen fra konsernet E.on.

Vindkraftverk er dessuten svært arealkrevende sett i forhold til energien som blir produsert. Det er et massivt forbruk av natur til industri. En industri som de fleste samfunnsøkonomer vurderer som feilslått, formålsløs og ulønnsom symbolpolitikk. Utbyggingen er helt avhengig av subsidider. I Norge i dag dag koster det minst 50 øre å produsere 1 kWh vindkraft. Prisen på kraftmarkedet har de siste årene svingt mellom 5 og 30 øre. I tillegg har regjeringen nå sendt på høring et forslag om å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk. Går det igjennom vil vertskommmuner, som Nord-Odal, sitte igjen med bare ulemper og ikke den økonomiske kompensasjonen de trodde de ville få. Å delta i klimadugnad er bra, men det må heller gjøres gjennom energisparing, gjenvinning og økonomisering.

Alle prognoser for befolkningsøkning og fortetning i Oslo og Akershus tilsier at om noen år blir grøntområderne på øvre og nedre Romerike vår "Oslomark". Derfor må vi gjøre hva vi kan for å beholde dem.

Vi står foran et kommunevalg - tenk gjennom hvilke politikere/partier som forstår å ta vare på natur, landskap og muligheter for rekreasjon og friluftsliv.

Verdier som garantert vil bli mangelvare i framtida.



Karin Nybak Leonhardsen, til Romerike Blad 5. september 2015.

Når vi er inne på Romerike...

Her følger et leserinnlegg som stod på trykk i Romerikes Blad 04.11. 2014:

Nord-Odal stemte nei til vindkraftutbygging

Kommunestyret i Nord-Odal stemte nei til vindkraftutbygging i oktober 2013. Dette er å betrakte som en innsigelse mot hele prosjektet. Likevel ga NVE i januar 2014 konsesjon til konsernet E.ON.

I en uttalelse fra Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner (LNVK ) 04.01.14 heter det: «Vindkraftanlegg beslaglegger og påvirker store areal som kan fortrenge bruksinteresser og påvirke annet næringsliv, bokvalitet og landskapsverdier. Synspunktene fra lokalsamfunnet som skal leve med et vindkraftverk skal derfor veie tungt. Lokal tilslutning bør være en forutsetning for å realisere kontroversielle kraftutbygginger, og for å ivareta et godt samarbeide mellom lokale og sentrale myndigheter, og mellom lokalsamfunn og utbyggere i fornybarutbyggingen vi står overfor.»

I Gulen kommune ble det tidligere tildelt konsesjon mot kommunestyrets avgjørelse, akkurat som i Nord-Odal nå. LNVK uttalte i den anledning: «NVE respekterer ikke lokaldemokratiet, bryter med etablert praksis og opptrer i strid med klare politiske føringer gitt av ansvarlig statsråd. LNVK forventer at NVE får ny instruks om at kommunens tilslutning er en forutsetning for å gi vindkraftanlegg konsesjon»

I Romerikes blad 04.04.14 beskriver Nord-Odals ordfører Lise Selnes denne vanskelige saken, som befolkning og politikere fikk «rett i fanget» tidlig høsten 2011. Hemmeligstemplede avtaler med grunneiere og kommune ble inngått, før det ble noen offentlig kjennskap og debatt. Dette er vindkraftselskapenes «oppskrift» ved all slik utbygging. Man kan være for eller imot vindkraft, men en slik framgangsmåte har opprørt svært mange. Ordfører Selnes uttalte til RB «Personlig mener jeg at inngrepet i naturen vil være svært stort.» Hun kom inn på mulige økonomiske gevinster vedrørende kommune, grunneiere og lokalt næringsliv, men uttalte også «Samtidig vil kommunens økonomiske kompensasjon være minimal sammenliknet med hva vi ser kraftselskaper gir til andre kommuner ».  Dette er klar tale, også sett i lys av en konsekvensutredning som viste betydelige negative effekter på landskap, friluftsliv og natur. Støyen rekker mye lengre enn de nevnte 1,5 km.

 «Staten Norge» må innse at goodwill for alternativ energi ikke skapes ved å «overkjøre lokaldemokratiet i norske kommuner». Klimasaken er for viktig til det. Det finnes andre og bedre veier å gå enn å ødelegge norsk natur med enorme naturinngrep.  Det er et gryende opprør mot utbyggingen som skjer over store deler av Norge nå. Emnet er omfattende, men søk gjerne litt  alternativ informasjon i forhold til det som utbyggerne/selgerne selv kommer med. Se på facebooksiden for nettverket «La skogen leve» i Nord-Odal, eller gå til en meget bra oversikt over emnet via www.lanaturenleve.no.   

DAG DÆHLI

EIERMØTE: Mandag møtes Eidsivas eiere til møte på hovedkontoret i Hamar. Eierne kjøper ikke opplegget fra tidligere konsernsjef Ola Mørkved Rinnan.

Eidsivas største eiere har konkludert med at de ikke vil følge oppskriften til tidligere konsernsjef Ola Mørkved Rinnan for å bedre den finansielle stillingen til selskapet. Gjøvik krever gransking.

LILLEHAMMER: Mandag er det eiermøte i Eidsiva. For eierne blir det for drøyt å gi Eidsivas styre myndighet til å konvertere et ansvarlig lån på 1,5 milliarder kroner til aksjekapital slik den høyt profilerte konsernsjefen, Ola Mørkved Rinnan, ba om i sommer, bare uker før han ryddet kontoret sitt og gikk av.

– Som eiere er vi opptatt av at selskapet skal utvikle seg. Vi bryr oss om Eidsiva, men vi er helt tydelige på at dersom den finansielle situasjon skulle tilsi at deler av milliardlånet må konverteres, så skal ikke beslutningen ligge i Eidsivas styre. Den skal ligge hos eierne og behandles i generalforsamling, sier Odd Rønning, fylkesråd i Hedmark og leder i eierutvalget.

Bakgrunnen for at Eidsivaledelsen ønsker å ha mulighet til å styrke aksjekapitalen sin, er at selskapet er i ferd med falle på den finansielle ratingen.

Notat til eierne

Det var rett før sommerferien at avtroppende konsernsjef Mørkved Rinnan henvendte seg til eierne med et notat hvor det framgikk at Eidsiva sliter med økt gjeld og svake resultater. Han ba om at eierne skulle gi Eidsivas styre fullmakt til å konvertere til aksjekapital et ansvarlig lån på 1,5 milliarder som eierne har gitt selskapet, og som gir gir dem årlig utbytte i form av renter. Mørkved Rinnan ba også om at lånet måtte forlenges i ti år fra 2026 til 2036.

Utspillet, og det faktum at selskapet nå må bremse opp aktiviteten sin, vakte oppsikt, og ledet til et offentlig ordskifte om kraftgiganten. Lekkasjer om gullkantede ektefellepensjoner i direktørkorpset ga bensin til bålet, og Eidsivas styreleder Øystein Løseth oppsøkte i sommerferien flere avisredaksjoner, blant annet GD, for å forsikre at selskapet nå vil se på alle deler av virksomheten sin.

Løseth skrev også et eget notat til eierne der han gjorde rede for at finansielle nøkkeltall viser seg å være noe bedre enn det Mørkved Rinnan opererte med i sin utsendelse.

Gjøvik krever gransking

Styrelederens forsikringer har imidlertid ikke bidratt til å roe situasjonen. Torsdag denne uka vedtok formannskapet i Gjøvik å be om gransking av disposisjoner og vedtak gjort i selskapet de siste ti årene. Gjøvik kommune har en eierandel på 3,3 prosent. I eiermøte mandag vil ordfører Bjørn Iddberg ta til orde for at det må foretas et kritisk blikk på utviklingen, og at arbeidet for å bedre produktiviteten og resultatene i alle selskapets virksomheter må intensiveres.

– Det blir spennende å se om de store eierne følger oss i kravet om gransking, sier Iddberg til GD.

- Eidsiva må se på kostnadene

- Det er helt opplagt at selskapet må se på kostnadene sine, sier fylkesordfører Gro Lundby i Oppland fylkeskommune. Gjennom Oppland fylkeskraft representerer hun en av de største enkelteierne. Lundby sier fylkeskommunen vil være en mer aktiv eier og følge bedre med. Lundby slutter seg ellers til eierutvalgets konklusjon om ikke å gi konsernstyret råderett over milliardlånet.

Lundby støtter også eierutvalgets vurdering med hensyn til økt løpetid på det ansvarlige lånet. Betingelsen er at selskapet holder lånerenten på sju prosent fram til 2026, og at man deretter avtaler et nytt rentenivå.

– Bør Eidsiva satse sterkere på primærvirksomheten og tone ned rollen som næringsutvikler i Innlandet?

– Det er et viktig spørsmål å ta stilling til. Umiddelbart tenker jeg at primærvirksomheten er det viktigste.

- Eidsiva jobber godt

Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker og leder for konsernets bedriftsforsamling, tar avstand fra dem som hevder at selskapet har sløst med penger og levd på stor fot under Ola Mørkved Rinnans mange år i sjefsstolen.

– Eidsiva er et robust og godt selskap. De driver effektivt og rasjonelt, og det har jeg full tillit til at de vil fortsette med, sier Ihle Steen. Hun er likevel helt på linje med eierutvalget som ikke vil gi konsernstyret blankofullmakt over milliardlånet.

Toppene vil ikke uttale seg

Verken styreleder Øystein Løseth eller administrerende direktør Øistein Andresen vil snakke med media i forkant av eiermøtet mandag.

Onsdag morgen gjorde GD en henvendelse til administrerende direktør Øistein Andresen og ba om en intervjuavtale knyttet til det temaet som skal drøftes i eiermøtet.

Løseths bord

Henvendelsen ble besvart av kommunikasjonsdirektør Nils Kristian Myhre som ba om å få utdypet hva som var tema for GDs ønske. Kort tid etter fikk GD beskjed om at eiermøtet mandag er styreleder Øystein Løseths bord, og at adm.dir. ikke ønsker å uttale seg.

Senere orienterer Myhre avisen om at heller ikke styreleder Øystein Løseth vil kommentere temaet som skal opp i eiermøtet fordi han oppsøkte avisen på veg til hytta si i Hafjell tidligere i sommer. Her fikk han gitt de uttalelsene han ønsket om selskapets stilling og utfordringer.

Kutter vindpark

Det framgår av et brev fra styreleder Øystein Løseth, sendt eierne 18. august, at selskapet allerede har innarbeidet en tiltak i sin virksomhetsplan med formål å bedre de finansielle nøkkeltall i Eidsiva.

I brevet skriver Løseth at selskapet også har avholdt møter med banker for å drøfte mer inngående hvordan forskjellige tiltak vil påvirke konsernet.

Endringene som nå er innarbeidet i virksomhetsplanen er som følger: Vindparken Kvitvola har ikke fått konsesjon og er tatt ut. Investeringene i bioenergi er nedjustert, reinvesteringer i vannkraft er nedjustert, og nett-tariffene er økt fra 2017 og ikke 2018/2019, som tidligere forutsatt. Disse forholdene, sammen med andre mindre justeringer, gjør at investeringsporteføljen er redusert med ca. 800 millioner kroner i forhold til det materialet som Ola Mørkved Rinnan sendte ut på forsommeren.

Fakta om Eidsiva

Eidsiva Energi er en energikoloss i innlandet, eid av to fylkeskommuner og 27 kommuner. Selskapet har 1000 ansatte.

Den siste verdijusteringen av Eidsiva Energi AS viser, ifølge Eidsivas egne tall, en verdijustert egenkapital på ca. åtte milliarder kroner.

Største eiere: Hamar Energi Holding AS 22,08 %, Hedmark Fylkeskraft AS 22,08 %, Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS 16,77 %,

Ringsaker kommune 14,83 %, Oppland Fylkeskraft AS 9,39 %.

15. august overtok Øistein Andresen som adm.dir. etter Ola Mørkved Rinnan.

GD: 28. august 2015.

Varaordfører Torvild Sveen (Sp) vil ha gransking av Eidsiva fordi en skakkjørt drift i siste instans rammer skoler og barnehager.

– Eidsiva er vårt felleseie, og kommunene som eier selskapet er avhengige av utbytte for å drive barnehager og sykehjemsplasser. Gjøvik, som bare eier 3,3 prosent, mottar årlig ti millioner i avkastning, mens Lillehammer og Gausdal mottar ca 50 millioner, fordelt med 22 prosent på Gausdal og 78 prosent på Lillehammer.

-Dersom Gjøvik hadde fulgt den tidligere konsernsjefens råd om å gi Eidsiva-styret fullmakt til å konvertere eiernes ansvarlige milliardlån til aksjekapital, ville Gjøvik tape ca. tretti prosent av det årlige utbyttet sitt. Det er penger vi trenger for å ha nok lærere i skolen, for å ha barnehageplasser og en god eldreomsorg, sier Sveen.

– Hva gir deg grunn til å tro at selskapet ikke driver rasjonelt?

– Det er blant annet de tallene GD presenterte fredag, som viser hvor mye av overskuddet som har blitt spist opp av Eidsiva Vekst og morselskapets administrasjon.

- Dessuten føler jeg meg ikke trygg på materialet vi fikk forelagt fra tidligere konsernsjef i sommer. Det er ingen dokumentasjon på at bankene vil sette ned den finansielle ratingen i selskapet. Mørkved Rinnans forslag om å selge unna aksjer i Moelven og investeringsselskapet EFI AS til 400 millioner vil ikke styrke selskapets stilling fordi disse aksjepostene er gitt en langt høyere verdi i regnskapet.

- Sannheten er at et salg vil påføre selskapet tap: Det opplyste administrerende direktør ikke om, sier Torvild Sveen, som tar det for gitt at eierne mandag samler seg om et opplegg som innebærer ekstern gransking av hele selskapets aktiviteter de siste ti år.

GD: 28. august 2015.