«Et kraftselskap må drives med full fokus på det de kan best - å produsere vannkraft med størst mulig grunnrente», mener Svein Runar Brunborg, som var med på å utforme energiloven tidlig på nitti-tallet.

- Eidsiva ønsker å investere i nye prosjekter basert på grønne sertifikater. At Norge skal satse på fornybar energi er et politisk valg, men det er jo et tankekors at grønne sertifikater er en viktig årsak til Eidsivas forventninger om lave kraftpriser framover.

- En strammere styring av konsernet basert på et klarere skille mellom vannkraften og den øvrige virksomhet er neppe noen ulempe. Grønne sertifikater frister konsernet til nye investeringer, men det må forutsettes at prosjektene har en økonomi som gir et selvstendig grunnlag for finansiering i markedet. Nye vannkraftprosjekter vil dessuten bli delfinansiert gjennom utsatt grunnrenteskatt.

- Eierne bør spørre seg selv om det gir god nok styring av vannkraftens verdi å blande den sammen med en rekke ulike næringsvirksomheter i ett konsern. Den grunnrenten som «hoper seg opp» i Eidsiva bør kanskje trekkes ut av konsernet og forvaltes langsiktig før det kanaliseres midler til ulike typer næringsformål regionalt.

HA: 6.august 2015.

Torvild Sveen, varaordfører i Gjøvik:

- For det første; styret i Eidsiva virker ikke å ha vært oppdatert på hvilke retningslinjer bedriftsforsamlingen faktisk har vedtatt skal være styrende – eller de har ikke brydd seg noe om det. Derfor har man ikke rettet opp ektefellepensjonen.

- For det andre; bedriftsforsamlingen har heller ikke vært pågående overfor styret og styrelederen for å etterspørre hvilke avtaler som foreligger. De har hatt tillit til at ting har vært på stell.

- For det tredje: eierne av Eidsiva, kommuner og fylkeskommuner, har vært så opptatt av å få utbyttet sitt, at heller ikke de synes det er greit å stille brysomme spørsmål. Men dersom eierne i framtiden skal få noe utbytte i det hele tatt, bør vi snart meisle ut en strategi for selskapet som gjør det mulig å opprettholde utbyttet.

HA: 6. august 2015.

- Hittil er det lite å se av kommentarer til den oppståtte situasjonen fra bedriftsforsamlingens medlemmer, som består i stor grad av ordførere, de fleste fra Ap. Ap ser ikke ut til å være på høyden med hva Eidsiva faktisk har blitt, og nå foretar seg. Det er nok å se på hva som skjedde i Elverum da Eidsiva kjøpte opp Elverum Energi. Kommunen sitter forvirret igjen, og det sykehjemmet de hadde tenkt å bygge for salgssummen, byttet de tankeløst bort i aksjer.

OA: 1. august 2015.

Kommentar i Østlendingen, 21. juli 2015, av Torstein Hervland, Brumunddal.

I en artikkel i debattspaltene nylig imøtegår Ola Mørkved Rinnan Olav Rolijordets tidligere leserinnlegg om tilstanden i Eidsiva, og påstår at det er han som har eneretten til fakta. Og Rolijordet er ikke den eneste som har pekt på Eidsivas feildisposisjoner gjennom flere år. For observatører som støtter seg på medieomtaler overtid, er i alle fall ikke Rinnans framstilling særlig troverdig. Store investeringer i andre selskaper har tappet Eidsiva for kapital. Det er nærliggende å vise til at nettleverandørens primære mål er å levere tilknytning på veggen for formidling av strøm som kan kjøpes av rimeligste leverandør. Hvis Eidsiva kunne konsentrere seg om dette, og dertil hevet effektiviteten av den praktiske driften, er det nærliggende å tro at økonomien i selskapet hadde vært betydelig bedre. Men de skyhøye avgiftene som abonnentene betaler for nettleie, burde Eidsiva lett kunnet oppfylt selskapets primære mål hvis selskapet hadde konsentrert seg om nettilknytning og elproduksjon med vannkraft. Selv ufaglærte kan se at framdriften ved arbeider i terrenget ofte ikke er rasjonell, og følgelig må være unødvendig kostbar. Her er mye å hente ved en effektivisering.