Brev oversendt Austri Vind DA fra arealplanlegger Erik Johan Hildrum, Elverum.

Brevdato: 26.01.16.

Journalført 08.02.16.

16/2267 Avbøtende tiltak ved utbygging av Raskiftet vindkraftverk

Viser til brev fra Elverum Turforening vedr. «Krav om midler fra avbøtende tiltak i forbindelse med utbygging av Raskiftet vindkraftverk».

Elverum Turforening beskriver i brevet konsekvenser en eventuell utbygging vil få for eksisterende løypenett i området. Brevet beskriver også økonomiske konsekvenser og forventninger om bidrag fra midler til avbøtende tiltak.

Utbyggingen av Raskiftet vindkraftverk vil få konsekvenser for attraktiviteten til dagens turområder fra Rogstadbakkvollen og innover mot Halvorsberget m.m. Elverum kommune mener derfor det er riktig at Austri Raskiftet som utbygger tar ansvar for en opprusting og oppgradering også av de delene av løypenettet som ikke blir direkte berørt av selve utbyggingen. Opprusting og bedre tilrettelegging for utfart kan være med å kompensere for at andre kvaliteter ved turområdet får en annen verdi i framtiden med et vindkraftverk, enn det har i dag.

Elverum kommune støtter Elverum Turforening sin beskrivelse av områdets verdi som friluftsområde, og håper at et konstruktivt og godt samarbeid mellom Elverum Turforening og Trysil kommune/Austri Raskiftet kan videreføres.

Som det går frem av innkallingen til møtet her i Elverum den 10. februar, vil temaet bli tatt opp til drøfting da.

Med hilsen

Erik Johan Hildrum

arealplanlegger

Kopi til:

Elverum Turforening v/Jon Simon Høye

Søre Osen Grendeutvalg

Søre Osen IL v/ Ingar Kristiansen

Trysil kommune, Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen, 2421 TRYSIL

NVE viser til GLBs reviderte søknad av 30.9.2015 om overføring av Øvre Flisa og Østre Æra til Osensjøen i e-post til berørte kommuner, datert 4. februar 2016. Og skriver:

«NVE planlegger å gjennomføre en befaring av områdene som blir berørt av de omsøkte tiltakene. Datoen for befaring er satt til onsdag 8. juni 2016. Vi regner med at befaringen vil ta hele dagen. Det er ikke nødvendig å melde seg på allerede. NVE vil sende ut en e-post med foreløpig program og mulighet for påmelding litt nærmere befaringsdatoen.»

Da er det bare å sette av datoen hvis du ønsker å delta på befaringen.

Leserinnlegg i Smaalenenes Avis 10. februar om Scanergys anmodning til Marker kommune (Østfold) om å trekke klagene på NVE-konsesjonene til Joarknatten og Høgås Vindkraftanlegg. Skrevet av Knut Wangberg, leder i Motvindkraft.

SCANERGY HAR sendt en meget spesiell anmodning om å trekke Marker kommunes klage på vindkraftutbygging i Marker. Kommunestyret har sagt nei til konsesjon, og har påklagd NVEs vedtak om å gi konsesjon til OED. Fem av seks politiske partier sa i valgkampen at kommunestyrets vedtak mot utbygging ligger hos Olje- og energidepartementet, OED, og det er de som må svare ja eller nei på om det blir vindmøller i Marker. Markers politikere har sagt sitt.

MOTVINDKRAFT MARKER regner med at politikerne avviser anmodningen allerede i formannskapet.

MARKER KOMMUNESTYRE fattet 21. mai 2013 følgende vedtak: «Etter en samlet vurdering tilrår Marker kommune at det ikke gis konsesjon for ovennevnte vindkraftverk/nettilknytning i Marker kommune». I tillegg er det i vedtaket med noen punkter som kommunen ønsker innfridd dersom det allikevel skulle gis konsesjon.

NVE GA KONSESJON etter en samlet vurdering, og Marker kommune påklaget dette vedtaket i kommunestyremøte 11. februar 2014. Saken gikk innom NVE som opprettholdt sitt vedtak før saken ble oversendt OED.

            OED har nå klagesaken til behandling, og vil si ja eller nei til vindkraft i Marker. I valgkampen ble det stilt spørsmål om det kunne bli aktuelt å trekke en klage. Fem partier svarte i avisinnlegg og på NRK-møtet at det er ikke aktuelt. Motvindkraft Marker forventer at politikerne står ved det de har uttalt.

SCANERGY vet at OED legger vekt på Marker kommunes vedtak. Ved å få kommunen til å trekke klagen øker sjansen for et ja til vindkraftverk. I brevet forsøker de å spille på noen av de punktene som kommunen ønsker innfridd dersom det skulle gis konsesjon, for derigjennom å få det til å se ut som om kommunen ikke lenger er imot vindkraft. Men vedtaket i kommunestyret er at Marker kommune ikke tilrår en konsesjon.

I BREVET fra Scanergy kan vi lese: «Scanergy har gjennom flere år arbeidet tett med kommunale ønsker og krav. Vi ser det som helt naturlig at kommunen har meninger om våre prosjekter, og som vi må ta hensyn til. Det er også vårt ønske at Joarknatten, Høgås og Hån blir realisert i tråd med forventninger fra lokale myndigheter.»

MARKER KOMMUNE har gjennom sine vedtak en mening om prosjektet, og det tar Scanergy ikke hensyn til. De prøver tvert imot på å få Marker kommune til å gjøre om på sine tidligere vedtak.

Energi: Kommentar av Kjell Erik Eilertsen den 10.02.16.

Det Grønne Skiftes mor, Tesla, er 37 prosent mindre verdt siden nyttårsaften. Verdier for mer enn 11 milliarder dollar er blåst vekk. Men det står ikke bedre til her hjemme.

Hvor langt går det mellom hver gang uttrykket «det grønne skiftet» dukker opp? Googler man, får man millioner av treff. Når de som hev seg på det grønne skiftet i akjemarkedet skal gjøre opp status, er det imidlertid blodrødt, ikke bare inni, men også utenpå. De kunne heller ha kjøpt grønne bønner, eller blodpølse.

Man kan trygt si at geniforklarte Eton Musk er opp som en bjønn og ned som en fell det siste året. Siden utgang 2014 har Tesla-aksjen gjort det omtrent like «bra» som den amerikanske oljeserviceindeksen.

            Da Musks flaggskip passerte 40 dollar i april 2013 var det ingen som så seg tilbake. September året etter nådde aksjen 285 dollar. Mer enn 7-gangen på ett år og fem måneder.

            Når uttrykk som «megatrend» og «paradigmeskifte» faller helt naturlig å si når man står i mindre grupper og prater avansert og alle er enige, og politikere snakker om «ny teknologi» i omtrent enhver sammenheng, er det fare på ferde.

Forsommeren 2014, da Tesla-aksjen var på vei til Mars, var mantraet «ny teknologi». Stilte man spørsmål ved saker som elektrifisering av norsk sokkel, eller grønne el-sertifikater, ble man sett på som bakstreversk.

            Etter et parti med litt adagio, steg Tesla-aksjen på nytt mot himmelen, og kom seg igjen på oversiden av 280 dollar i fjor sommer. I går var kursen 152 dollar.

Det er ikke stort bedre i det hjemlige aksjemarkedet. REC Silicon (REC) er mer enn halvert siden nyttår. Siden toppen tidlig i 2014, på nesten 5 kroner, er det bare 80 øre igjen.

            Alt handler selvsagt ikke om energipriser, men det meste. Vi tør nesten ikke tenke på hvordan det går med de som produserer biodiesel fra planter, når oljeprisen sliter for å holde seg over 30 dollar fatet.

            For RECs vedkommende handler det også om konkurranse og at selskapet i praksis er utestengt fra å eksportere silisium til Kina, som har ført til midlertidig nedstenging av produksjonen. Men hadde etterspørselen vært der, ville dette neppe skjedd. Derfor handler det om energipriser.

            Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen uttalte «prisforventningene har vært for høye, og har ført til overinvesteringer med lånte penger». Det gjelder særlig for energibransjen, ikke bare oljebransjen.

I Norge er vi velsignet med billig vannkraft og lavere strømpriser enn de fleste land. Men politikerne har funnet ut at selv om mer enn 60 prosent av Norges totale energiforbruk er fornybart på grunn av vannkraften, samtidig som EUs fornybarandel ligger under 20, er det ikke bra nok.

            Investeringstilskudd og grønne sertifikater har subsidiert mer kapasitet inn i markedet, og gjort strømprisene enda lavere enn de ellers ville ha vært. Det meste av strømregningen folk betaler er nettleie som er myndighetsregulert, noe Hafslund kunne nyte godt av i 4. kvartal. Det veier opp for de laveste strømprisene på 15 år.

            De kommunale kraftverkene blir taperne. Resultatet ser man i form av økende kommunal gjeld som har passert 435 milliarder kroner.

            «Det skulle jo bare mangle. Dette er jo en europeisk dugnad», forklarte adm. direktør Per Sanderud i NVE Finansavisen i juni 2014. Det spørs om Statkraftsjef Christian Rynning Tønnesen var like begeistret for dugnaden da han la frem årsresultatet forleden.

            Dugnaden går ut på at Norge har forpliktet seg til å bygge ut 13,2 milliarder kilowattimer fornybar kraft innen 2020. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til alle norske husholdninger, pluss om lag 30 prosent.

            Det er ikke behov for denne kraften. Årsaken til at man likevel kjører på, er at de ansvarlige ikke så kraftoverskuddet da fornybardirektivet ble vedtatt. Derfor skal kraften eksporteres i regi av Statnett som finansierer eksportkabler gjennom nettleie, betalt av forbrukerne. I kraftpolitikken gjelder ikke fjellvettreglene.

Man kan mene mangt om Fred. Olsen i aksjemarkedet, men i fjor realiserte Bonheur 3 milliarder kroner fra fornybar energi da selskapet kvittet seg med 49 prosent av aksjene i Fred. Olsen Wind Ltd. Noen ganger bør man snu i tide før det blir en skam. 

Kjekt å vite hvis Eidsiva Energi nekter å gi ut dokumenter.

Kilde: Nyheter: Pressens Offentlighetsutvalg - Publisert 12. mai 2011 og sist oppdatert 27. april 2015.

Eidsiva Energi AS må følge offentleglova

Fylkesmannen i Hedmark har fastslått at det 100 prosent eide Eidsiva Energi AS er omfattet av offentleglova. Selskapets påstand om at selskapet skal unntas på grunn av konkurranseutsatte datterselskap, ble ikke hørt.

Det var journalist i Kommunal Rapport, Jan Inge Krossli, som gikk videre til Fylkesmannen da Eidsiva Energi nektet å gi ut dokumenter. Begrunnelsen fra selskapet var at Eidsiva Energi AS er et morselskap i et konsert med sju datterselskap, og at konsernet under ett er konkurranseutsatt på en slik måte at unntaket i offentleglova § 2 (2) kommer til anvendelse. Krossli bestred dette, og viste blant annet til en uttalelse fra lovavdelingen om Oslo Sporveier AS og en tidligere avgjørelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal om Tafjord Kraft AS, som legger til grunn at hvert selskap må vurderes hver for seg. Fylkesmannen sluttet seg til Krosslis anførsler, og konkluderte med at Eidsiva Energi er omfattet av offentleglova. «Selskapet har da en journalføringsplikt etter arkivloven, jf. offentleglova § 10, og plikter å ta stilling til innsynskrav uten ugrunnet opphold, jf. lovens §§ 28flg» avslutter Fylkesmannen.