Venstremannen Nils Gunnar Dietz, Bærum, med innspill om hvordan man kan få fart på utfasingen av kull…

- Det er flere land i EØS-området som sjokkerende nok sysler med tanker om å bygge nye kullkraftverk. I Hellas planlegger de med tysk (!) støtte å bygge Ptolemaida-5 og i Kroatia planlegger de Plomin C på Istria-halvøya. De er som kjent i en annen økonomisk situasjon enn Norge, mangler løfteevnen som Norge har, og har mange som er vant til å tenke fossilt. All politics is local.

EØS-avtalens forhandlinger om norske bidrag for neste periode er så vidt vites ikke avsluttet, da vi nordmenn visstnok ikke ønsker å yte veldig mye mer enn før. Hvorfor ikke heller møte utfordringen offensivt og tilby mer, men på vilkår?

Som eksempel vil vindkraft koste det svenske samfunnet cirka 300 milliarder i subsidier fram mot 2035, hvis subsidiepraksisen holder fram!

I dag går enhver ny vindturbin i Sverige med nesten 2 millioner kroner i underskudd pr. år. Multipliseres dette underskuddet med kun en tredjedel (6000) av de vindturbinene som for tida er oppført på Vindlovs prosjektliste (18.000 stykker), samt at vi multipliserer dette igjen med antall år fram mot 2035, framkommer det svimlende beløpet 252 milliarder kroner. Og da er ikke indirekte subsidier, som regelkraft og strømnett, tatt med i regnskapet. (Dessuten mottar dagens vindturbiner 15-17 øre for hver produserte kilowattime.) Det betyr at en vindturbin som produserer 5 400 000 kilowattimer, allerede i dag oppnår subsidier for cirka 800 000 kroner pr. år.

Svenskt Landskapsskydd har detaljberegnet subsidiene med utgangspunkt i tallmaterialet til Svenskt Vindkraftförening (se foto).

Beregnet merbehov mot i dag:

1 908 200 x 6000 = 11 449 200 000 x 21 = 240 433 200 000

Beregning av totalt behov inkludert dagens støtte:

1 908 200+810 000 x 6000 = 16 309 200 000 x 21 = 342 493 200 000

Sammenlagt vil subsidiekostnadene sannsynligvis beløpe seg til over 300 milliarder kroner om samfunnet skal holde vindkraftindustrien i gang etter dagens mønster.

– Det är få aktörer som får ihop kalkylen eftersom både elpris och priset på elcertifikat är på en historiskt sett låg nivå, säger Annika Helker Lundström, vd på Svensk Vindenergi. (HURRA!)

Besluten om vindkraftsinvesteringar har minskat markant det senaste kvartalet. Förklaringen är de låga ersättningsnivåerna till förnybar elproduktion i kombination med ett lågt elpris.

Under det andra kvartalet 2014 har det beslutats om investeringar i vindkraft avseende 37 MW, vilket är nedgång med 83 procent jämfört med motsvarande kvartal 2013 (216 MW) och med 73 procent jämfört med genomsnittet per kvartal (135 MW) de senaste 12 månaderna. Nedgången förklaras av de låga ersättningsnivåerna.

NRK Sogn og Fjordane

"I utgangspunktet er den det. Grovt sett koster det 4 kroner per kWh å bygge norsk vannkraft, mens vindkraft koster vel 5 kroner per kWh (total investeringskostnad delt på årlig produksjon i et normalår). I tillegg har vindkraft kortere levetid og høyere årlige driftskostnader. Men en tilleggsskatt på norsk vannkraft (grunnrenteskatten), og muligheter for rask skattemessig avskrivning av svensk vindkraft, motvirker de økonomiske fordelene til norsk vannkraft", sier CICERO-forsker Kristin Linnerud.

Se THEMA-rapport om skattemessige avskrivninger for kraftproduksjon. På oppdrag fra Energi Norge, mai 2012.

http://www.t-cg.no/userfiles/THEMA_R-2012-10%20Skattemessige%20avskrivninger%20for%20kraftproduksjon.pdf