Danmark: Regler for lavfrekvent støy utarbeidet i hemmelige møter mellom staten og vindkraftbransjen. Unnlot å skrive referater fra ni møter. «Undervejs hævede man husenes isolationstal to gange, så beregninger og afstandskrav ikke ville ramme vindmøllebranchen for hårdt ved indførelsen af en grænseværdi for lavfrekvent støj pr. 1. januar 2012.

Jyllands-Posten 17. desember 2014: «Vi har hele tiden vidst, at det var aftalt spil mellem branchen og Miljøstyrelsen. Støjbekendtgørelsen er ikke det stykke papir værd, som den er skrevet på», sier Tone F. Brix Hansen, formann for Landsforeningen Naboer til Kæmpevindmøller. Politikere kritiserer forløbet, og naboer til vindmøller kalder processen for aftalt spil.

- Både naboer til vindmøller og støjeksperten, professor emeritus Henrik Møller fra Aalborg Universitet har siden kritiseret støjreglerne for at være indpasset efter branchens behov, og en række miljøordførere både til højre og venstre i Folketinget kritiserer nu den manglende åbenhed i processen. «Der er tale om vigtigt lovforberedende arbejde, og derfor undrer det mig meget, at der ikke er taget referat af så mange møder. På den måde er det jo svært at finde du af, hvad der er foregået,» siger den tidligere miljøminister Hans Chr. Schmidt (V). Liberal Alliances miljøordfører, Villum Christensen, kalder det for «fuldstændigt uacceptabelt».«Det er en stinker og giver mistanke om ført hånd. Hvis de møder er årsagen til de tal, der kom i bekendtgørelsen, skal det frem. Ellers forsvinder den demokratiske kontrol,» siger han. Enhedslisten miljøordfører, Per Clausen, kalder de manglende referater for «besynderligt» og «slet ikke acceptabelt». (La oss minne om at professor Henrik Møller, svært anerkjent akustiker og forsker også utenfor Danmarks grenser, ble sparket fra sin stilling da vindkraftbransjen lokket med forskningsmidler til Aalborg Universitet.)

Jyllands-Postens artikkel kan du lese her:

Første del: http://www.landskapsskydd.se/pic/Hemliga%20moten%201.pdf

Andre del: http://www.landskapsskydd.se/pic/Hemliga%20moten%202.pdf

Landsforeningen Naboer til Kæmpevindmøllers kommentar til artikkelen:

I slutningen af 2011 blev der vedtaget en ny Bekendtgørelse om støj fra vindmøller.  Baseret på dokumenter vi tidligere har set, har vi haft en kraftig, velbegrundet mistanke om, at beregningsmetoden for indendørs lavfrekvent støj som denne bekendtgørelse foreskriver, har været tilpasset så støjberegningerne ”altid” giver det rigtige svar, nemlig 20 dB.  Det samme gør kontrolberegningerne, som benytter samme metode.  Bekendtgørelsen tillader jo ikke kontrolmålinger inde hos naboerne – kun beregninger.

            En ny aktindsigt, som vi har kæmpet for at få i flere år, viste før sommeren i år, at der blev holdt adskillige møder mellem Miljøstyrelsen og forskellige repræsentanter for vindindustrien i løbet af 2011.  De indledende møder findes der referater af, men der lod til at mangle referater af tre møder i maj 2011. I september i år kaldte Hans Christian Schmidt (HCS) miljøminister Kirsten Brosbøl i samråd om bl.a. disse manglende referater.  I samråd svarede Brosbøl, at der kun manglede ét referat, og at dette ville blive fundet og oversendt til HCS.  HCS bad samtidig om at modtage en liste over samtlige møder som blev afholdt af Miljøstyrelsen i 2011 vedr. støjbekendtgørelsen.

            Efter at fristen for at oversende listen og det manglende referat til HCS var overskredet, kom der omsider en liste og et følgebrev fra Brosbøl.  I brevet forklarer og beklager hun, at referatet ikke findes.  Det samme gælder otte andre referater af møder med vindindustrien!   Udover de helt indledende møder, findes der konsekvent ingen referater af møderne mellem miljøstyrelsen og repræsentanterne fra vindindustrien.  Dette er dybt kritisabelt, og koblet med en mail vi også har fået adgang til, hvor miljøstyrelsens Jørgen Jacobsen skriver til vindindustrien at han vedhæfter FORTROLIGE ”konsekvensberegninger” som skal drøftes ved deres møde, tyder alt på, at der har været et alt for tæt og fortroligt samarbejde mellem miljøstyrelsen og industrien ved udarbejdelsen af støjbekendtgørelsen.

Listen over møder og Brosbøls brev kan findes her

Overblik over forløbet ved udarbejdelsen af Støjbekendtgørelsen
LNtK har lavet en oversigt over forløbet i forbindelse med udarbejdelsen af Bekendtgørelsen om støj fra vindmøller.

Se LNtKs oversigt her:  Udvikling af støjisolationstallet 2011

De møder som der ikke findes referat af, er markeret.  At der ikke findes referater af disse møder, er simpelthen uhørt.  Det tætte samarbejde der helt åbenbart er mellem Miljøstyrelsen og den industri, den skal regulere ved lov, er også uhørt.  Miljøstyrelsen modtager fortrolige oplysninger fra industrien og laver selv konsekvensberegninger som bagefter drøftes og får direkte påvirkning på lovens udformning på en usandfærdig måde. Og så længe dette pågår, er det helt konsekvent for møderne med vindindustrien at der ikke føres referat.

            Det er hævet over enhver tvivl, at vindindustrien, men også Miljøstyrelsen, var fuldstændig klar over, at bekendtgørelsen ikke ville yde naboerne nogen som helst form for beskyttelse den gang den blev signeret.  Støjisolationsfaktoren og usikkerhedsmarginen på 2 dB som benyttes ved beregning af støjen sikrer, at vindmøllerne på papiret – og kun på papiret – altid overholder støjgrænsen.  Konsekvensen heraf er, at naboer til store vindmøller lider under store støjgener.

Bekendtgørelsen er ikke det papir værd, som den er skrevet på.  Den er tværs igennem korrupt og burde erklæres ugyldig. 

Forskere mener du kan få hjerneskade om du ikke sover godt og lenge nok!

Resultatene fra studien burde være et særdeles varsku med hensyn til naboer av vindkraftverk som klager over at turbinstøy fratar dem nattesøvnen!

Helsekonsekvensene av turbinstøy har vært ignorert altfor lenge, og kan bare karakteriseres som overgrep overfor uskyldige mennesker, som ofres for eiendomsskatt til kommunene.

ABC-nyheter 12.12.14.

Anses som ulønnsomt prosjekt, og er trukket fra konsesjonsbehandlingen.

Direktør Oddleiv Sæle i Eidsiva Vannkraft påpeker at det forventes en økning av kraftproduksjonen i det nordiske kraftmarkedet, og at prognosene tilsier fortsatt lave kraftpriser i mange år framover. Høy utbyggingspris, sammenlignet med hva som kan forventes av inntekter, legges til grunn for vedtaket.

TU 09.12.14.

Professor Rypdal og vindkraften – Nordlys 11.12.14.

Professor Kristoffer Rypdal ved UiT er tilhenger av norsk vindkraft. Det er et standpunkt jeg respekterer. Mindre respekt har jeg for hans underlige og sterkt følelsesladde innlegg i Nordlys 10. desember. La Naturen Leve (LNL) og jeg som organisasjonens styreleder, ønsker ikke å føre noen polemikk mot Rypdal på et slikt nivå. Vi kan bare håpe at han ved utøvelsen av sin professorale gjerning ved UiT, makter å vise noe større objektivitet og saklighet enn dette innlegget bærer preg av.

Noen faktiske opplysninger:

● LNL er en seriøs og riksdekkende organisasjon med medlemmer fra Finnmark til Østfold. Vi er av mange grunner kritiske til den voldsomme utbygging av norsk, landbasert vindkraft som nå er i ferd med å skje. De omfattende naturødeleggelsene er en av dem. Vår hjemmeside lanaturenleve.no gir mer info.

● 1. desember gikk Naturvernforbundet i Troms, FNF Troms og LNL sammen om å arrangere et vindkraftseminar i Tromsø. Der satte vi søkelyset på vindkraft, både nasjonalt og i NordNorge. En rekke innledere tok for seg ulike sider av utbyggingen: Har norsk vindkraft noen energipolitisk begrunnelse, har den klimaeffekter, hva er konsekvensene for natur, mennesker og naturmangfold, for reindrift etc. Rypdal var blant innlederne. Han stilte på kort varsel som erstatter for Zero (som meldte forfall) og holdt et kraftfullt innlegg for vindkraft.

● I auditoriet på UiT satt 130 mennesker, med ulik bakgrunn og ulike interesser. 80 svært oppegående elever fra en videregående skole var blant dem. Det var avsatt rikelig tid til spørsmål og debatt. Mange deltok, både ungdom, folk fra vindkraftbransjen og andre. Også Rypdal var ivrig debattant, og ingen var i tvil om hva han mente om arrangementet og innholdet.

● Rypdal må gjerne mene at ikke "motparten er rimelig representert". Etter mitt syn var de det. Dessuten har utbyggerbransjen og vindkrafttilhengere i Zero og Bellona m. fl. så lenge fått dominere diskusjonen at det er på høy tid med andre synspunkter. La Naturen Leve baserer sine oppfatninger på fakta. Vi støtter oss f. eks. til norsk og utenlandsk forskning på vindkraft, energi og klima; på innstillinger fra rådmenn i de kommuner som rammes av utbygging og fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Ikke minst lytter vi til de erfaringer naboer til norske vindkraftverk har. Vår hjemmeside har mye om dette. Jeg konstaterer at Rypdal ikke engang forsøker å belegge sine påstander med fakta. Hans taktikk er latterliggjøring og forvrengning. Det skuffer meg. Vindkraftdebatten er for viktig for natur og mennesker til at den skal føres på slike premisser.

Vidar Lindefjeld

Styreleder, La Naturen Leve

Lindefjelds innlegg var motsvar til Kristoffer Rypdals innlegg, prof. UiT, som følger her:   

Den som roper «ulv!» - Nordlys 10.11.14.

En organisasjon som kaller seg «La naturen leve» (LNL) fører an i kampen mot vindkraft i Norge. På nettsiden deres beskrives organisasjonens formål slik: «Vi ser utbygging av vindkraft i Norge som en av vår tids største trusler mot naturen og folks naturopplevelser». Underforstått: Vi som mener vindkraft har en plass i norsk kraftforsyning, er for å la naturen dø.

• LNL ledes av Vidar Lindefjeld, som er pensjonert jurist med advokatbevilling, med lang erfaring som jurist i NHOs forhandlingsavdeling. Han beskriver også seg selv som «ihuga skiløper med hytte på Golsfjellet.»

• Hva er mer «naturlig» enn at denne mannen tar på seg jobben som forsvarsadvokat for norsk natur? Vel å merke «natur», med en helt spesiell og snever definisjon. Den naturen som engelske lorder søkte i Norge på slutten av attenhundretallet, naturen som søkkrike amerikanere søker på cruise langs norskekysten, og naturen som den norske hytteadelen frykter skal bli visuelt besudlet med silhuettene av vindmøller langs åskantene – etter at de har kjørt sine dieseldrevne SUV-er mil etter mil i sin søken etter den ultimate naturopplevelsen.

• Under adventsseminaret mot vindkraft, som LNL arrangerte i Tromsø, fikk vi oppleve naturens advokat i fri dressur. Veltalende, overbevisende, ensidig og opportunistisk, slik en advokat skal være. Men i dette tilfellet i en veldig spesiell rettssal, der den ene parten får prosedere uten at motparten er rimelig representert. Under adventsseminaret ble svært mange påstander fra Lindefjeld, og andre innledere, stående uimotsagt fordi det ikke var avsatt tilstrekkelig tid til debatt.

• Bjart Holtsmark, som var innkalt som ekspert på energiøkonomi, avslørte seg ved ikke å vite forskjellen på primærenergi og energibærer til konsument. Grafene han viste er svært villedende fordi de viser primærenergi, som er energiinnholdet i de energiråstoffene som vi utvinner direkte fra naturen. En stor del av energien i fossilt brensel går tapt før den når konsumenten som elektrisk kraft, mens virkningsgraden i vind og solenergi er svært høy.

• Ragnhild Sandøy hevdet at havbasert vindkraft truer den økologiske balansen i havet, mens det hun egentlig er opptatt av er konflikten med fiskeinteresser. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at vindkraft har noen negativ effekt på artsmangfoldet i havet, mens det er helt opplagt at fiskerier har potensial til å utrydde arter.

• Flere innlegg påpekte de negative miljøeffektene av en sterk opprustning av kraftnettet som følge av eksport av fornybar overskuddskraft, og etter min oppfatning er dette et større miljøproblem enn vindmøllene i seg selv. Men da Lindefjeld ble presset på det faktum at NordNorge har et kraftunderskudd, og er fattig på vannkraftressurser, så var forslaget fra hans side å importere kraft sørfra. Nå var kraftnettet ikke lenger noe problem.

• Jeg tror LNL og Naturvernforbundet skader sin egen sak ved å markere en så uforsonlig og prinsipiell motstand mot vindkraft, og ved å være så ukritisk i valget av argumenter. Uthalingstaktikk i forbindelse med konsesjonssaker har ofte vært så vellykket at utbyggere gir opp, men ikke så vellykket at det har forhindret at det per dags dato foreligger mange konsesjoner som ikke er benyttet på grunn av dagens energipriser. Disse konsesjonene kan komme til å bli realisert i et framtidig energimarked. Det uheldige er at noen konsesjoner antagelig ikke burde vært gitt, fordi reelle miljøargumenter har druknet i dårlig underbygde påstander fra naturvernerne. Når man roper ulv ofte nok, avtar effekten, og det er dette punktet jeg tror vi nærmer oss når det gjelder vindkraftutbygging. 

• Innleggene fra reindriftsnæringa ved adventsseminaret var interessante, ikke minst fordi de ga en forståelse av at vindkraftprosjekter i mange tilfeller kommer som en ekstrabelastning til andre former for utbygging i reinbeiteområder. Spesielt ble utstrakt hyttebygging med tilstøtende veger nevnt som et stort problem. Utbygging av hyttebyer i Norge bør kanskje fremmes som «en av vår tids største trusler mot naturen og folks naturopplevelser.»

Foto: Prof. Kristoffer Rypdal fotografert av Randi Solhaug.