Om Våler vind og vann – feil og overdrivelser
Kronikk: Glåmdalen
16. september.
Skribent: Håvard Melbye, regionleder Øst i Miljøvernforbundet
Lørdag 6.
september kunne vi lese om milliardinvestering i fornybar energi i Våler. Men artikkelen inneholder feilopplysninger og andre tvilsomheter som bør korrigeres/avklares.
«Romlig beregning» av investeringene
Ære være Eidsiva for deres utvidelse av Braskereidfoss kraftverk. Det er en effektiv
måte å øke produksjonen av fornybar energi på – uten kilometervis med nye kraftlinjer, uten inngrep i naturen og med en realistisk levetid på 40-50 år, mot vindkraftens 12-15 år.
Prosjektet på Braskereidfoss oppgis til «ca. en halv milliard». Men i følge artikkelen «Jubler for 350 mill.» i Glåmdalen 2013-04-10 oppgis
ca. 150 mill. lavere. Investeringen for Kjølberget oppgis til ca. 600 mill. Men i Austri Vinds konsesjonssøknad oppgis investeringen til 450-500 mill. Da blir den samlede investeringen i vind og vann 250-300 mill. lavere enn det Konterud og Rustad
så stolte oppgir. Det er feilinformasjon som kan få mange til å tro at den lokale aktiviteten blir større enn det som er realistisk.
Veier,
fremkommelighet og 120 m høyde
Austri oppgir veibredden til 5 m + grøfter. Det er langt fra sannheten. Veiene må tåle transporter på 80-100 tonn og stor trafikk av tunge
anleggsmaskiner. Det betyr behov for en solid fundamentering. 22-60 maskinkult i oppbyggingen og 1,0 m høyde (som valses) er mest aktuelt. Og med de aktuelle maskinstørrelsene må en regne med minst 7 m kjørebredde.
Turbinleverandører krever at maksimal stigning kan være 11 prosent, men bare 3 prosent i svingene. Arealbeslaget for rette veier i Nord-Sverige er gjennomsnittlig
16 m. I skog kommer cirka 5 m ryddefelt på hver side i tillegg. I skrålia på Kjølberget vil det bli høye skjæringer og store fyllinger som krever langt bredere ryddefelt. Samtidig vil skjæringer og fyllinger bli
farefylte barrierer for vilt og beitedyr.
Det er navhøyden som er 120 meter. Med en rotordiameter på 122 meter vil høyden bli
182 meter. Det er 50 prosent høyere enn det som fremkommer i artikkelen.
Hva kan bli igjen til lokalt og regionalt næringsliv (?)
Det er lett å la seg «forføre» av store investeringstall. Men litt realisme er ikke å forakte. – Først går 70-75 prosent av investeringen til turbinleverandøren, det
vil si ut av landet. Cirka 10 prosent går til kabling og nettilknytning. Her har vel lokalt næringsliv lite å bidra med. Da er det igjen cirka 90 mill. til lokal, regional og nasjonal andel. (For Braskereidfoss var nasjonal andel cirka 235
mill.)
Underleveranser lokalt/regionalt kan bli betong og armeringsjern. Avhengig av grunnforholdene vil det gå med 300-500 m3 betong, det
vil si 750-1250 tonn for hver turbin – til sammen 9000-15.000 tonn. I tillegg kommer 500-600 tonn armeringsjern. Hvilke(n) leverandør(er) i Våler kan levere og/eller transportere dette?
Da er rydding av skog, bygging av veier og monteringsplasser igjen i utbyggingsfasen samt opprydding etter utbyggingen. Oppmonteringen vil bli foretatt av spesialiserte arbeidslag.
Alle oppdrag over NOK 5000.000 må ut på anbud i EU-/EØS-områder. Men her vil nok økonomien telle langt mer enn lojaliteten til lokalt og regionalt næringsliv.
Andre ringvirkninger
Det skulle bare mangle at en investering på en halv milliard ikke skulle utløse lokal aktivitet. Det blir selvsagt behov for overnatting
og catering i byggeperioden. Om det finnes noen i Våler som kan ta seg av dette, kjenner ikke undertegnede til, men det vil uansett være tidsbegrenset.
Når utbyggingsperioden er over, vil det være full stopp i aktivitetene. Overvåkingen av turbinene under drift skjer sentralt. Servicepersonell er spesialister som neppe slår seg ned i Våler. Permanente arbeidsplasser i kommunen
vil derfor være marginale. Erfaring viser at det skapes 0,04 varige arbeidsplasser per installert MW. Det tilsier halvannet årsverk i Våler.
- Som en kuriositet kan nevnes at ifølge regnskapene for i fjor, hadde Jæren Energi AS på Høg-Jæren (71 MW installert) bare cirka 520.000 kroner i lønnskostnader. Det sier sitt om antall årsverk i driftsperioden
– og skatteinntekter til kommunen.
Når det gjelder eventuelle inntekter fra eiendomsskatt, minner vi om at avvikling av eiendomsskatt
på verk inngår i regjeringsplattformen for de borgerlige partiene.
Vil bli et tapsbringende forsøksprosjekt
I konsesjonssøknaden oppgis bare investering, driftsutgifter og antatt produksjon. Vi trodde planøkonomi tilhørte en annen tid – i et annet regime, litt lengre øst – hvor produksjonsmål
var «velsignelsen». Vi trodde også at en inntektsside var vesentlig i økonomiske vurderinger, men vi har til gode å se det i de meldingene, utredningene og konsesjonssøknadene vi har gått gjennom – og det er
ganske mange.
Dagens spotpriser per kWh for strøm (under 30 øre) og elsertifikater (15-16 øre) gir en brutto inntekt på
cirka 45 øre. Driftskostnader anslås til 12-15 øre per kWh. Det betyr et tap på minst 20-25 øre per produsert kWh.
Austri har ingen erfaring med bygging og drift av vindkraftverk. Det er heller ingen andre som har erfaring fra vindkraft i kupert skogsterreng i innlandet i kaldt klima. Vindkraft på Kjølberget vil derfor bli et kostbart forsøksprosjekt.
Alle norske vindkraftverk taper på driften
Til og med bransjens «gallionsfigur» på Høg-Jæren
har de to siste årene hatt et resultat før skatt på henholdsvis minus 4 – og minus 2,5 mill. Her er terrenget flatt – trefritt og ligger nær kysten ut mot Nordsjøen hvor klimaet er mildere enn i
Våler. Fuktig vestlandsluft er også mer effektivt enn tørr innlandsluft.
En bransje i krise
Energigiganten E.ON har nylig trukket sine vindkraftprosjekter i Kongsvinger og i Steinkjer/Namsos grunnet dårlig økonomi i prosjektene. Agder Energi må vrake milliardprosjekter i vindkraft, og Sognekraft vil trekke seg ut av vindkraft.
Nord-Norsk Vindkraft AS – som hadde 7 prosjekter i Norland – ble på generalforsamlingen 29. april i år vedtatt avviklet. I Sverige har nybygging stanset nesten helt opp. – Noe å ta i betraktning?
Troms Kraft tapte nesten 500 mill. i fjor. De førte en tilleggsavskrivning på 72 mill. for vindkraftverket på Fakken. Nord-Trøndelag Energi (NTE) har tapt over
750 mill. på Hundhammerfjellet. Vindkraftverket der ble stoppet i august i fjor. Nå står nedmonteringen og «tilbakeføring til naturlig tilstand» for tur. Det blir en saftig regning.
Hvem skal «tilbakeføre» på Kjølberget?
Ved driftsopphør sitter kommunen igjen med natur som er rasert.
– Hvem som kan få regningen for «tilbakeføringen til naturlig tilstand» (som er en umulighet…), er uklart. Det kan bli kommunen og/eller grunneier. Det er vel også en mulig «ringvirkning på lang sikt»
som bør tas med i vurderingen?
