Miljøministeren må møte til samråd om vindmøllebekendtgørelsen 18. september

Miljøutvalget har kalt inn miljøminister Kirsten Brosbøl (S) til samråd om vindmøllebekendtgørelsen som finner sted på Christiansborg 18. september. Samrådsmøtet blir TV-overført direkte på Folketingets informasjonsside, men blir også arkivert, og kan sees i etterkant.

Utvalget har bedt miljøministeren redegjøre for Miljøstyrelsens rolle i forbindelse med «tilblivelsen av vindmøllebekendtgørelsen». Enn videre har utvalget bedt om ministerens kommentar til artikkelen «Blæser på Vindmøllenaboer» på trykk i Ekstra Bladet 3. august 2014.

Samrådsspørmål AL er stilt etter ønske fra Hans Chr. Schmidt (V).

3. august kunne Ekstra Bladet avsløre at Miljøstyrelsen trosset ekspertadvarsler og skreddersydde støyreglene etter vindmøllebransjens behov. Selv da styrelsen ble klar over at lavfrekvent støy kan bli et problem for vindmøllenaboer. Følg linken til artikkelens innhold som miljøministeren er bedt om å kommentere.

Når samrådet er avholdt, legger vi ut direktelink til TV-overføringen. Hans Chr. Schmidts (V) politiske engasjement for borgere som er rammet av vindturbiner, er beundringsverdig!

«Skov, havudsigt, vindmøller og motorveje vil afgøre din ejendomsvurdering» skriver Politiken 11. september 2014.

Den danske regjering ønsker at eiendommer skal vurderes etter objektive kriterier.

- Det såkalte Engbergutvalget har nettopp framlagt sitt syn på hvordan en framtidig vurderingsmetode skal forhindre uensartet og ugjennomsiktig eiendomsvurdering. Utvalget, som regjeringen nedsatte for et år siden, har arbeidet med forskjellige metoder, og er kommet fram til at den mest avbalanserte vurderingsmetoden er å fastslå vurderingene utfra objektive kriterier.

Siste nytt: "Klagebefaringen for Raskiftet" - 17. oktober

Underdirektør Tollef Taksdal, OED, skriver blant annet i melding datert 8. september:

«Departementet har mottatt flere henvendelser der det pekes på at Raskiftetoppen og Butjernet bør befares. Vi har tatt dette opp med tiltakshaver, som bekrefter at dette kan gjennomføres. Det legges derfor opp til at befaringen av området ved vindmålemasten går ut til fordel for Raskiftetoppen/Butjernet.»

1-0 til Raskiftet & Butjernet :o) LRL holder dere oppdatert.

 Verken grønn eller billig

«Sertifikater og subsidiering for å bygge ut mer vindkraft og vannkraft i Norge er en dårlig idé. I tillegg til elendig bedriftsøkonomi medfører vindkraftutbygging store miljøkostnader, tap av biodiversitet og et stort forbruk av naturkapital», skriver NTNU-professor Anders Skonhoft.

Innlegg DN, 5. september 2014.

I en stor oppslått artikkel i Dagens Næringsliv 3. september ber Stein Lier-Hansen og Oluf Ulseth om mer støtte til utbygging av vind- og vannkraft i Norge. Argumentene og synspunktene til Lier-Hansen og Ulseth er velkjente og er blitt imøtegått tidligere. Men de fremsettes nå på nytt, denne gang for å påvirke statsbudsjettet for å få økte subsidier til vindkraftindustrien.

            Hovedtesen er at få vindkraftprosjekter under den felles norsk-svenske sertifikatordningen har gått til Norge på grunn av høy selskapsskatt og ugunstige avskrivningsmuligheter. De skriver også at selve utbyggingskostnadene er relativt like i Norge og Sverige.

            Jeg tror de tar feil. Utbyggingskostnadene er nok betydelig høyere i Norge. Jeg tipper at én kWh utbygd vindkraft i Sverige kanskje koster to tredjedeler av hva den gjør i Norge. Både et generelt lavere kostnadsnivå og lettere tilgjengelige prosjekter bidrar til dette. Per i dag er det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomhet i norsk vindkraft selv med enorme subsidier. Når det ikke er noe profitt, er skatteregler og avskrivningsregler av mindre betydning.

            Vindkraft som «grønn» energi og det at Norge har EU-forpliktelser, er en slags begrunnelse fra Lier-Hansen og Ulseth for subsidiert vindkraftutbygging. Og de skriver helt riktig at Norge har sluttet seg til EUs fornybardirektiv hvor målet er at den såkalte fornybarandelen skal være 67,5 prosent innen 2020.

            Men nå viser det seg at denne andelen allerede så godt som er nådd. Tall fra Eurostat, EUs statistikk kontor, viser at fornybarandelen var 65 prosent i Norge for 2011. Denne andelen er trolig høyere i dag og svært nær 67,5 prosent. Er ikke Lier-Hansen og Ulseth kjent med dette?

            Til sammenligning var gjennomsnittlig fornybarandel for hele EU om lag 13 prosent i 2011. Østerrike, som i likhet med Norge har mye vannkraftenergi, hadde den nest høyeste fornybarhetsandelen på 30 prosent. Dette forteller oss at Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder bruk av fornybar energi.

            Sertifikater og subsidiering for å bygge ut mer vindkraft og vannkraft i Norge er en dårlig idé. Ett forhold er at økt kraftproduksjon i dagens situasjon med mye kraft og lave kraftpriser isolert sett vil føre til enda lavere priser og dermed også mindre motivasjon for husholdninger og bedrifter å spare på strømmen.

            Men det viktigste argumentet er at vindkraft i Norge er en svært dyr måte å skaffe seg energi på, gir store miljøødeleggelser og har ingen klimaeffekt. De bedriftsøkonomiske utbyggingskostnadene er høye. Og produksjonskostnadene kan typisk kanskje være 60 øre/kWh når kostnadene ved driften er inkludert. Til sammenligning får produsentene i dag kanskje betalt 30 øre for hver kWh de selger. Det bedriftsøkonomiske underskuddet uten subsidier fra forbrukerne er derfor formidabelt.

            Men i tillegg til elendig bedriftsøkonomi medfører vindkraftutbygging store miljøkostnader, tap av biodiversitet og et stort forbruk av naturkapital. Villmarksområder omgjøres til industriområder med kilometervis av veier og et totalt for­­andret landskap.

            Dette er i hvert fall Lier-Hansen vel kjent med. Han er leder for Norsk Industri, men han var også leder for det offentlige utvalget som i fjor la frem sin innstilling kalt «Naturens goder – om verdier av økosystem­­tjenester». Denne utredningen argumenterte overbevisende for at bruk av naturkapital skulle inkluderes i samfunnsregnskapet når en sto overfor dilemmaet utbygging eller vern.

            Når han nå ber om mer subsidier og støtte til utbygging av vindkraft, er dette glemt.

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.