4. sep, 2014

Endelig program for vindkraftseminaret 1. oktober. Meld deg/dere på!

 

 

Foto: Ketil Skogen (www.ketilskogen.no )

 

Motiv: Ulvåkjølen naturreservat i Elverum, sommeren 2014. Rett sør for det planlagte Raskiftet vindkraftverk....

 

 

 

Endelig program for vindkraftseminaret 1. oktober. Meld deg/dere på!

 

 

Tema: Fornybar energi og norsk vindkraft. Uproblematisk i norsk kraftforsyning?

 

Handelshøyskolen BI v/ Senter for energi og miljø/Senter for bedriftens samfunnsansvar og La Naturen Leve (LNL) inviterer til seminar om norsk vindkraft. Olje- og energiminister Tord Lien, sammen med andre innsiktsfulle innledere, vil gi deg ny kunnskap om ulike sider ved vindkraft i Norge.

 

Tid: Onsdag 1. oktober 2014 kl. 09.30 - 13.30

 

Sted: Handelshøyskolen BI, Nydalen, auditorium A2-030

 

Ordstyrer: Professor Atle Midttun, BI

 

 

Program

 

Fra kl. 09.30 Kaffe og mingling

 

Kl. 10.00 Åpning og innledning

 

- Kort om dagens tema. Professor Atle Midttun, BI og LNLs styreleder Vidar Lindefjeld

- Regjeringens synspunkter. Statsråd Tord Lien

 

Kl. 10.30 Landbasert vindkraft i norsk kraftforsyning

 

- Energisituasjonen frem mot 2030. Professor Kjell Bendiksen, UiO Energi

- Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger? Noen funn fra forskning i CEDREN. Senior forretningsutvikler Audun Ruud,Cedren/SINTEF

- Vindkraft i Norge i lys av sertifikatordningen med Sverige. Partner Karl Hesstvedt, Havgul Clean Energy

 

Kort debatt

 

Kl. 11.30 Kaffepause

 

Kl. 11.45 Norsk vindkraft og klimaeffektene

 

- Effektene er minimale! Professor Anders Skonhoft, NTNU

- Effektene er gode! Nestleder Kari Elisabeth Kaski, Zero

 

Kort debatt

 

Kl. 12.30: Hvordan virker vindindustrianlegg på natur og mennesker?

 

- Naturen: Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken

- Menneskene: Professor emeritus Sigmund Hågvar, UMB og geofysiker Sveinulf Vågene

 

Kort debatt

 

Ca. kl. 13.15: Mine inntrykk fra dagen! Oppsummerende kommentar v/ statsråd Tord Lien

 

Gratis adgang.

 

Av hensyn til servering vil vi likevel gjerne ha din påmelding på epost til 

britt-mari.sletto@bi.no innen 29. september. 

4. sep, 2014

Fra uavhengig økonomisk-politisk rådgivning til «JA-sigere»! Les.

Fra uavhengig økonomisk-politisk rådgivning til «JA-sigere»!

 

Den danske regjering kaster vismændene til fordel for et klimaråd som vil bestå av håndplukkede medlemmer som kun skal rådgive innenfor regjeringens vedtatte politikk. Dansk vindmølleindustri, som gjentatte ganger har gått sterkt ut mot vismændenes rapportene, har nok en gang vunnet over uavhengige krefter! Først sparkingen av Henrik Møller, uavhengig forsker og akustiker ved Aalborg Universitet, som fortalte Danmark noen ubehagelige sannheter om vindturbinenes lavfrekvente støy. Så de uavhengige politiske rådgiverne. Her skal ikke stilles kritiske spørsmål til «erklærte sannheter» som kan ramme vindindustriens arbeidsplasser. Da får det være med det at vindenergi ikke sparer et eneste gram CO2. Folket subsidierer jo moroa lell!   

 

«Himmelråbende uansvarligt og meget skræmmende», sier Tone Brix-Hansen, siviløkonom og formann for landsforeningen «Naboer til kæmpevindmøller»:

 

- Flere vismandsrapporter har påpeget, at den fortsatte danske satsning på vindenergi ikke sparer klimaet for et eneste gram CO2, og at prisen, som vi betaler for vindsatsningen, er alt for høj. Dette kan regeringen ikke lide at høre, og den vil nu erstatte vismændene med et klimaråd bestående af håndplukkede medlemmer, som kun skal rådgive inden for regeringens vedtagne politik. Det er himmelråbende uansvarligt og meget skræmmende, at den danske regering på den måde erstatter uafhængig rådgivning med ja-sigere. Samme fornægtelse af viden er afprøvet i mangt et diktatur og har aldrig givet gode resultater.

 

Les hele leserbrevet på trykk i Jyllands-Posten 30. august:

http://jyllands-posten.dk/aarhus/meninger/breve/ECE6981743/ikke-mange-huller-i-klimaministerens-uvidenhed/

 

Vindindustriens respons (fra 26. februar 2014) på siste vismandsrapport, finner du her:

http://windpower.org/da/aktuelt/aktuelt_i_vindmoelleindustrien/news_q1_2014/vismandsrapport_er_en_forbier.html

 

Danmark har en lang tradisjon for uavhengig økonomisk-politisk rådgivning innenfor rammene av «Det Økonomiske Råd» - den såkalte vismannsinstitusjonen. Les artikkelen «Uafhængig økonomisk-politisk rådgivning – De økonomiske vismænd før og nu» av Michael Rosholm* og Peter Birch Sørensen**

 

Artikkelen gir et innblikk i vismandsinstitusjonens arbeidsform, og diskuterer noen markante episoder i institusjonens historie. En videre diskuteres institusjonens rolle i dag – som den oppleves av to «insidere» der ivaretar funksjonen som økonomiske «vismænd».

 

 http://www.dors.dk/graphics/Synkron-Library/Om_raadet_mv/Vismandsinstitutionen_DJOEF.pdf

 

Her følger noen avsnitt fra artikkelens innledning som gir en større forståelse av vismændene lovpålagte oppgaver:

 

Grundlaget for vismandsinstitutionens virke er Lov om Det Økonomiske Råd og Det Miljøøkonomiske Råd. I lovens § 1 hedder det:

 

”Der oprettes et økonomisk råd, hvis opgave det er at følge landets økonomiske udvikling og belyse de langsigtede udviklingsperspektiver samt at bidrage til at samordne de forskellige økonomiske interesser.”

 

Ved en lovændring i juni 2007 blev der endvidere indsat en ny § 1a, der lyder:

 

”Der oprettes et miljøøkonomisk råd, hvis opgave det er at belyse samspillet mellem økonomi og miljø samt effektiviteten i miljøindsatsen.”

 

Ifølge loven ledes Det Økonomiske Råd og Det Miljøøkonomiske Råd af et fælles formandskab bestående af 4 nationaløkonomisk sagkyndige (”vismændene”), hvoraf den ene skal være særligt kyndig i samspillet mellem økonomi og miljø. Blandt disse fire sagkyndige udpeges en formand for begge råd, populært betegnet som ”overvismanden”. I de to råd sidder cheferne for en række ministerier (som repræsentanter for regeringen) samt lederne af de vigtigste erhvervs- og arbejdsmarkedsorganisationer. I Det Økonomiske Råd sidder endvidere et medlem af Nationalbankens direktion samt direktøren for Kommunernes Landsforening, mens Det Miljøøkonomiske Råd inkluderer repræsentanter for en række grønne organisationer. I begge råd sidder ydermere nogle særligt sagkyndige eksperter udpeget efter indstilling fra Det Frie Forskningsråd og Rektorkollegiet. I Det Økonomiske Råd, der har eksisteret siden 1962, er der tradition for, at erhvervs- og arbejdsmarkedsorganisationerne er repræsenteret ved deres øverste valgte ledere, hvilket har bidraget til at give rådet tyngde.

 

Vismændene har ansvaret for de rapporter, der fremlægges til drøftelse i de to råd. Efter rådsmøderne offentliggøres rapporterne og fremsendes formelt til regeringen ledsaget af et resumé af rådsmedlemmernes synspunkter. I de senere år har der udviklet sig den tradition, at vismændene kort efter offentliggørelsen af en ny halvårlig rapport til Det Økonomiske Råd inviteres til et møde med Folketingets Finansudvalg og Politisk-økonomiske udvalg for at fremlægge og diskutere rapportens hovedkonklusioner. Efter offentliggørelsen af den første årlige rapport til Det Miljøøkonomiske Råd i 2008 blev vismændene endvidere inviteret til at fremlægge rapporten for Folketingets Miljøudvalg.

 

Vismændene betjenes af et sekretariat, der i tæt samspil med vismændene udarbejder rapporterne til de to råd. Loven fastslår, at sekretariatschefen ikke må være medlem af Folketinget og skal være uafhængig af erhvervsvirksomheder, af erhvervslivets og arbejdsmarkedets organisationer samt af miljøorganisationer. Om vismændene selv hedder det alene i loven, at de ikke må være medlemmer af Folketinget, men ifølge vismændenes selvpålagte ”uskrevne regler” (som faktisk er skrevet ned), skal de ligesom sekretariatschefen være uafhængige af erhvervsvirksomheder og organisationer mm. Det fortolkes bl.a. sådan, at en vismand ikke kan sidde i bestyrelsen for en erhvervsvirksomhed eller interesseorganisation.

 

 

Vismændene udpeges formelt af økonomi- og erhvervsministeren, men med en enkelt undtagelse tilbage i 1967 har ministeren altid fulgt de forslag til udnævnelser af nye vismænd, de siddende vismænd har afgivet. Vismændene er således selvsupplerende og dermed uafhængige af den til enhver tid siddende regering.

 

2. sep, 2014

Har du/dere klaget på konsesjonsvedtaket for Raskiftet? Skriv leserinnlegg!

Har du/dere klaget på konsesjonsvedtaket for Raskiftet? Skriv leserinnlegg!

 

Det er viktig å opplyse allmenheten om hvorfor vi ikke ønsker et industrianlegg i Raskiftet når ikke lokalavisene prioriterer det. I håp om å øke og synliggjøre den lokale vindkraftmotstanden fram mot klagebefaringen 17. oktober, oppfordrer LRL alle klageinstansene til å skrive leserinnlegg med utgangspunkt i sin egen klage. Du som ikke har klaget, bør selvfølgelig også skrive. Solidariske innlegg fra våre vindkraftkritiske naboer i fylket/landet mottas med takk.

 

Klagene behandler en rekke tema, som i sum, gir et godt bilde av de negative konsekvensene ved å etablere et vindkraftverk i Raskiftet. Og støtt gjerne LRL med et medlemskap hvis du syns organisasjonen gjør en forskjell.

 

Ta fram klagen. Finn hovedinnvendingene. SKRIV! Resultater krever engasjement! Det haster….

 

Innleggene sendes:

debatt@ostlendingen.no  
debatt@lokal-avisa.no  

 

  

2. sep, 2014

Tilbakemeldingen på klage oversendt Trysil kommune

 

Det er oversendt klage til Trysil kommune som retter seg mot manglende varsel og anmodning om uttalelse vedr. dispensasjonssøknad for ny, midlertidig vindmålemast i området Sæterbekkbotninga.

 

Oppfordrer Trysil kommune til å avvente dispensasjonsvedtaket til det er formidlet informasjon og gjennomført en åpen og demokratisk høring.

 

Klagen: http://www.laraskiftetleve.com/230888948/2151664/posting/klage-vedr-mangel-p%C3%A5-varsel-og-muligheter-for-medvirkning-trysil-kommune

 

Trysil kommune v/ Bjørn Tore Bækken, avdelingsleder for Plan-, bygg- og miljøavdelingen, har gitt følgende tilbakemelding på klagen:

 

 

Behandling av dispensasjonssøknad for vindmålemast ved Sæterbekkbotninga

 

Det vises til brev datert 30.08.14 med klage på manglende varsel og mulighet for medvirkning vedrørende søknad om dispensasjon for oppføring av vindmålemast ved Sæterbekkbotninga vest for Osensjøen.

 

Trysil kommune har verken behandlet, eller sendt denne saken på høring ennå.

 

Dere vil få saken til høring sammen med øvrige høringsinstanser når den blir sendt ut.

2. sep, 2014

Klage vedr. mangel på varsel og muligheter for medvirkning – Trysil kommune

Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad

Osensjøen Øst 1152

2428 Søre Osen

 

Trysil kommune

postboks 200

2421 Trysil

(sendes som e-post)

 

 

Søre Osen, 30. august 2014                                                                           

 

 

 

 

Klage på manglende varsel og anmodning om uttalelse vedr. dispensasjonssøknad for ny vindmålemast ved Sæterbekkbotninga.

 

 

Viser til brev av 28. mai 2014 der Austri Raskiftet DA søker Trysil kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast ved Sæterbekkbotninga i Trysil kommune, samt melding fra Guro Karoline Flugon Aase, prosjektutvikler Eidsiva Vannkraft AS, datert 24. juni 2014. Flugon Aase viser til innsendt byggesøknad som vedlagt for tekniske detaljer og kart, samt vedlagt søknad om motorferdsel i utmark. Mottok dokumentene 28. juli iht. begjæring om innsyn.

 

18. juli 2014 mottok vi en e-post fra Åmot kommune med oversendt informasjon og søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område – nærmere bestemt området ved Kraggåsen i Åmot kommune. Det anmodes om uttalelse til søknaden i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 om behandling av dispensasjonssøknader. Samtidig ble det gjort kjent at informasjonen var sendt til de som hadde klaget på NVEs konsesjonsvedtak i saken, samt berørte offentlige instanser. Det presiseres at naboer skal være varslet gjennom byggesak, og varsles ikke på nytt nå i samsvar med reglene i plan- og bygningslovens kapittel 19 om Dispensasjon. Ny e-post fra Åmot kommune, datert 4. august 2014, ga beskjed om at høringsfrist var satt til mandag 25. august. Vi har oversendt vår vurdering med kopi til Trysil kommune.

 

 

Plan- og bygningsloven § 19-1:   

 

Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-3.

 

 

§ 21-3 nabovarsel

 

 

«Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig.

 

Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen, kan varsling unnlates. Kommunen kan frita søkeren fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke eller i liten grad berøres av arbeidet. Kommunen kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som er nevnt i foregående ledd, skal varsles.»

Vi er gjort kjent med at nabovarsel er sendt til:

 

  • Anne-Cathrine Dingstad
  • Odd Magne Hagen
  • Marit Nyberg
  • Nils Myrene
  • Tor Nordbrenden

 

I følge prosjektutvikler Eidsiva vannkraft AS ble det under samtale med Tor Nordbrenden, i ettertid av hovedutsending av nabovarsler, ytret ønske om informasjon. Nabovarsel ble derfor ettersendt Tor Nordbrenden.

 

På vegne av La Raskiftet Leve, klageinstansene og andre berørte naboer av vindkraftprosjektet, syns vi det er sterk beklagelig at Trysil kommune velger å ikke følge Åmot kommunes eksempel med invitasjon til høringsrunde, og dermed fratar berørte innbyggere muligheten til å uttale seg. I sær når konsesjonen er klaget inn for OED, og således ikke er endelig. Ei heller har Trysil kommune varslet om at det foreligger dispensasjonssøknader for nye, midlertidige vindmålemaster. I det minste burde informasjonen vært offentliggjort, og lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Vi syns det er sterkt kritikkverdig at tryslinger skal være nødt til å innhente informasjon hos nabokommunen for å holde seg oppdatert på hva som skjer i den pågående konsesjonsprosessen. Det styrker verken lokalt engasjement eller lokaldemokratiet. Dessverre føyer det seg inn i rekken av faktorer som har bidratt til en gjennomgående lukket vindkraftprosess.

 

Vi oppfordrer derfor Trysil kommune til å avvente dispensasjonsvedtaket til det er formidlet informasjon og gjennomført en åpen og demokratisk høring.

 

Avslutningsvis vil vi minne om «Den Europeiske Landskapskonvensjonen» som Norge ratifiserte i 2001, og har forpliktet seg til å følge opp. Der står det blant annet:

 

 

Lokal medvirkning er nødvendig

 

Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av landskap. Konvensjonen etablerer ansvar og rettigheter for alle til å:

 

  • etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine
  • engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter
  • delta når fagfolk, byråkrater og politikere diskuterer landskapets verdier og forvaltning
  • bidra når myndigheter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning

 

 

Vi forventer og krever at Trysil kommune følger opp intensjonen med Landskapskonvensjonen.

 

På forhånd takk.

 

Hilsen

 

 

Snefrid Reutz-Håkenstad, klageinstans og styreleder LRL

Ragnar Reutz-Håkenstad, klageinstans og styremedlem LRL