15. aug, 2014

Veiledning for miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)

webby.nve.no

Link til veiledning for utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova – f.eks. vindkraftverk.

NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen for Raskiftet, herunder blant annet vilkår om avbøtende tiltak for friluftsliv og kulturminner, utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan og tiltak knyttet til nedleggelse av anlegget.

En detaljert MTA-plan legges vanligvis fram for godkjenning hos miljøtilsynet i NVE i god tid før anleggsarbeidet tar til. Saksbehandlingstiden kan være inntil 3 måneder. En må i tillegg påregne en befaring på barmark før saken kan tas opp til behandling. Dersom søknaden sendes på vinterstid kan den samlede tidsbruken derfor bli betraktelig lenger i påvente av akseptable befaringsforhold. Legges fram for kommunen dersom konsesjonen krever det.

Formålet med MTA er å sikre at utbygger og entreprenør, under bygging og drift av anlegget, tar hensyn til miljøinformasjon som er kommet fram i konsekvensutrednigen, og vilkårene som er satt i konsesjonen. Det skal ikke gjennomføres nye undersøkelser dersom det ikke er sett særskilte vilkår om det i anleggskonsesjonen. NVE presiserer at utarbeiding av MTA ikke skal være en ny konsekvensutredning, eller søknad om konsesjon.

9. aug, 2014

Venstre krever grønne avskrivninger i statsbudsjettet

www.vindkraftnytt.no

Vindkraftnyheter 6. august 2014

Statsbudsjettet for 2015 legges frem 8. oktober. Vil det inneholde en ny avskrivningsregel for investeringer i kraftsektoren?

Energi Norge setter alle krefter inn på oppløpssida, og har fått meg seg Ola Elvestuen (V) som krever grønne avskrivninger i statsbudsjettet. Det vil utjevne ulikhetene mellom Norge og Sverige i elsertifikatmarkedet. Samtidig åpner han opp for at 2020-fristen i elsertifikatmarkedet blir mer fleksibel, slik at kraftverk som uforskyldt kommer for sent inn i elsertifikatmarkedet, likevel kan motta noe støtte. Uff så håpløst!

9. aug, 2014

Vindkraft i kraftig motvind

mobil.svd.se

SvD Näringsliv 6. august

Och ju mer vindkraften byggs ut ju sämre blir kalkylen. Med dagens elpris är vindkraften olönsam och utvecklingen för de närmsta 10 åren ser inte ljus ut. Ett inte helt osannolikt scenario är att banker och markägare får stå för en hel del av notan när utslagningen av vindkraft börjar.

9. aug, 2014

Statkraft SCA Vind, SSVAB, vill bygga 200 meter höga vindkraftverk

www.vindkraftsnyheter.se

Med större och högre vindkraftverk kan elproduktionen i vindkraftparkerna öka med 15 till 20 procent. Större vindkraftverk skapar möjlighet till större generatorer på upp till fyra megawatt, men det innebär även större rotorblad vilket i sin tur gör att mer el kan produceras vid låg vindstyrka.

9. aug, 2014

Ny svensk rapport: «Storskalig vindkraft i skogsmiljø»

www.natverketforvindbruk.se

Ny svensk rapport, «Storskalig vindkraft i skogsmiljø», en kvalitativ aktørstudie av de store vindkraftverkene som planlegges og bygges i skogsmiljøer i Sveriges innland.

I likhet med Danmark, er svenske vindkraftinteresser i gang med å etterforske vindkraftmotstandernes (nøkkelaktørenes) strategier ved hjelp av forskere.

Svensk vindkraftutbygging sliter i sterk motvind i Sverige. Stadig oftere ser man eksempler på at opinionen snur til fordel for de som bor i området, når potensielle «vindturbin-naboer» og politikere får satt seg grundig inn i konsekvensene av en storskala vindkraftutbygging i urørte natur- og skogsmiljøer. Folk lar seg ikke like lett dupere av vindkraftindustrien, som i vindkraftens pionertid, og denne motstanden faller slettes ikke i god jord hos vindkraftselskaper og energimyndigheten som er raske med å nedgradere folks kunnskapstilegning til ensidig tankevirksomhet/debatt. Derimot er det aldri snakk om ensidighet når vindkraftselskapene selv markedsfører sine alltid fantastiske vindkraftprospekt!

Kampen om den lokale opinionen kan være avgjørende når ny vindkraft planlegges. I en nylig publisert rapport «Storskalig vindkraft i skogsmiljø» skildrer Mattias Gradén, forsker ved Högskolan Dalarna, prosessen fram til planene for et stort vindkraftverk ved Kajsberget i Vansbro kommun gikk helt i stå – trotts at selskapet ble møtt med positive holdninger i begynnelsen. Studien utgår fra en prosess som startet i 2011 da en planlegger viste interesse for å bygge et verk med 100 vindturbiner i Finnmarken i søndre del av Vansbro kommun. Området består fortrinnsvis av skog, og er preget av moderne skogsdrift. Gjennom intervjuer og analyser blottlegger studien en del av interessekonfliktene som kan oppstå når ny vindkraft planlegges.

Rapporten inngår som en delstudie i et større prosjekt ved Högskolan Dalarna, og kommer til å resultere i en doktoravhandling i kulturgeografi vid Uppsala Universitet (et universitet som har sterke bindinger til vindkraftprosjekter). Prosjektet er også en videreføring av en lisensiatavhandling ved Kulturgeografiska institutionen i Uppsala: Vindkraft i Dalarna – från lokalisering och acceptans till planering och eftertanke (Gradén 2011).

Om prosjektet:
Prosjektet er en undersøkelse og analyse av nøkkelaktørers perspektiv og oppfatninger om storskala vindkraftetablering i skogsmiljø i det svenske innlandet. Med utgangspunkt i tidligere forskning, og med hjelp av egen empirisk undersøkelse, har Mattias Gradén analysert og gruppert aktørers perspektiv og strategier under en vindkraftetablering.

Målet med studien(nå skal motstanden kartlegges!):
Undersøke og analysere hvordan ulike nøkkelaktører resonerer og agerer ved etablering av store vindkraftverk i skogsmiljøer. Sentralt i arbeidet er å identifisere betydningsfulle aktører, beskrive deres perspektiv og analysere mulige strategier. Spørsmålstillingen har vært:

1. Hvilke aktører blir involvert ved en storskalaetablering av vindkraft i området, og hvilke forestillinger har de av etableringsplanene? Finns det noen nye aktører som ikke tidligere har engasjert seg i spørsmålene?
2. Hvilke årsaker, eller drivkrefter, forklarer aktørenes delaktighet ved en storskala vindkraftssatsing?
3. Hvilke strategier påvirker aktørenes beslutninger, og hvem sine forestillinger påvirker sterkest hendelsesutviklingen?

(Legg merke til at studiens oppnådde innsikt «med fordel kan anvendes av alle de som er interessert i etableringer av vindkraft i innlandet, og som vil unngå, eller håndtere, umedgjørlige framtidige interessekonflikter på en konstruktiv måte.»)