Europaportalen, nyhet 6. juni: Ny strategi for bedre energisikkerhet i EU

Europakommisjonen la fram en energisikkerhetsstrategi for EU 28.mai. Strategien skal gjøre EU bedre rustet mot leveringsforstyrrelser og redusere unionens energiavhengighet. Strategiens formål er på kort sikt å gjøre EU bedre rustet til å møte forstyrrelser i energileveranser. På lang sikt skal strategien redusere avhengighet av enkelte energibærere, leverandører og ruter.

Strategien peker på flere områder hvor det er nødvendig å ta beslutninger eller iverksette tiltak på kort, mellomlang eller lang sikt. For Norge sin del bør man merke seg:

• Bruk av kull i energiproduksjon har bare en framtid i EU ved bruk av karbonfangst- og lagring.
• Prioritet for EU å opprettholde betydelige importvolumer fra sikre gassleverandører.
• Importen fra Norge har potensiale til å vokse, Kommisjonen og medlemslandene bør støtte videre utvikling av gassinfrastruktur med Norge, og EU bør styrke partnerskapet med Norge.
• Kommisjonen vil vurdere muligheter for frivillige ordninger for felles innkjøp av naturgass.

Strategien vil bli drøftet av stats- og regjeringssjefene på møte i DER 26. og 27. juni.

EU-domstolen skal i nærmeste fremtid avgjøre en rekke krevende saker, deriblant Åland-saken, om lovligheten av nasjonalitetskrav som en begrensning av offentlige støtteordninger for fornybar energi. Utfallet vil påvirke utformingen av nasjonale støttesystemer.

– Hvis Generaladvokatens innstilling følges opp av domstolen, kan det snu opp ned på dagens regime for støtte til fornybar energi i EU. Dette skjer i dag i stor grad gjennom nasjonale støtteordninger som ikke er åpne for kraftverk utenfor disse landene. Dette vil igjen kunne få store konsekvenser for norsk kraftnæring, sier juridisk rådgiver Knut Kroepelien i Energi Norge.

Rapporten: «Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv»

Utført av Vista Analyse AS på oppdrag av EnergiNorge. Ferdigstilt 19. mai 2014.


Verdien av regulerbarhet og fleksibilitet – behov for kalkulasjonspriser

Fleksibel kraftproduksjon kan endre produksjonsmengden både hurtig og til en lav kostnad. Regulerbar vannkraft har ofte disse egenskapene. Behovet for fleksibilitet er stort i kraftmarkedet ved hyppige og store svingninger i etterspørselen kombinert med mye uregulert kraftproduksjon som vindkraft og solkraft. Vanntiltak som reduserer mengden regulerbar kraft vil derfor ha tilleggskostnader. Kostnadene ved å etablere og drifte pumpekraftverk som ellers ikke ville blitt etablert, kan indikere den langsiktige verdien av regulerbarhet i Norge. Våre estimat (se avsnitt 4.3.1) er imidlertid svært usikre og vi mener nye kvantitative studier bør gjennomføres for å anslå kostnaden av tapt fleksibilitet på både lang og kort sikt. Miljøkostnader og andre ikke-prissatte effekter av for eksempel pumpekraft bør da i prinsippet også regnes med.

Samtidig kan redusert fleksibel vannkraftproduksjon gi endret kjøring og sterkere utnyttelse av manøvreringsmulighetene til øvrig fleksibel vannkraft. Slike tilpasninger vil ofte være rimeligere enn å bygge pumpekraftverk. Hvis øvrig vannkraft i større grad utnytter muligheter for å tappe ned og fylle opp magasin, oftere legger seg på minstevannføring osv. kan dette ha negative effekter for miljø, fiske og friluftsliv/turisme. Dette vil da bidra til å redusere den samlede nytteverdien ved vanntiltaket.

Miljøkonsekvenser ved erstatningskraft basert på vind

I følge NVE (2014) vil de landbaserte vindturbinene som etableres i Norge i de kommende årene ha installert effekt mellom 2 og 3,6 MW. Vindkraftkonsesjonene som er gitt, eller under behandling per mars 2014 har i gjennomsnitt 2850 timer brukstid (per år). Gitt disse forutsetningene og dagens tilgjengelige teknologi kan et årlig energitap på 2-4 TWh erstattes av 192-690 landbaserte vindmøller. Dette tilsvarer 6-23 vindmølleparker med 30 vindmøller. I fremtiden er det grunn til å håpe på mer effektive møller og behov for færre parker og møller.

På den annen side skal det bygges vindkraft uavhengig av endringer i vannkraftproduksjonen. Hver enkelt vindturbin legger beslag på arealer, og i tillegg kommer adkomstveier og tilknytningsledninger til eksisterende kraftledningsnett. I noen tilfeller vil etablering av vindmølleparker være avhengig av oppgraderinger i kraftnettet. Kostnader for miljø og friluftsliv/turisme av utbygging av vindkraftverk må vurderes på samme måte som nyttesiden av vannslipp begrunnet i vannforskriften.

PR-bransjen mer profesjonell

Den ferske rapporten «Proffere PR presser pressen» av medieforsker Jens Barland viser at PR-bransjen er blitt mer profesjonell, og jobber i det skjulte. Offentlig sektor oppfattes som mer lukket etterhvert som informasjonsavdelingene har blitt større.

Rapporten, som er utført på oppdrag for Norsk Redaktørforening, viser hvordan forholdet mellom journalistikken og kommunikasjonsbransjen har endret seg i de siste årene.
De viktigste funnene i rapporten:

• Det har vært en kraftig vekst i PR-aktivitetene og nyere metoder
• PR-bransjen og kildene blir stadig mer profesjonelle
• Offentlig sektors informasjon har endret karakter. Store informasjonsavdelinger gjør kildene vanskeligere tilgjengelige for journalistene.
• Det er påvist en ny form for byttehandel som skjer ved at PR-agenter har en større portefølje oppdragsgivere som gir dem flere virkemidler å spille på overfor mediene.

Rapporten ble presentert mars 2014.