Fylkesmannen anser forholdet som privatrettslig sak. Vil ikke møte de som er rammet av støyplagene!
Farsund avis 2. juni 2014.
Både La Naturen Leve og Naturvernforbundet fikk sine tilmålte 10 minutter andre dag.
Hele programoversikten for seminaret ser ut til å være fjernet fra nettet. Da får vi klare oss med presentasjonene. Ordfører Lise Selnes stod oppført i programmet, men kan ikke ha levert en skriftlig presentasjon.
Ny rapport mars 2014: «Wind farms and changing mountaineering behaviour in Scotland».
Hva mener «mountain-goers» om at stadig flere vindkraftverk inntar høydedragene i det skotske naturlandskapet? Påvirker de turistene/vandrernes bruk av området? Det var blant spørsmålene «The Mountaineering Council of Scotland» ønsket svar på, og bestemte seg for å gjennomføre en spørreundersøkelse innenfor tidsrommet november 2013 og januar 2014. Ca. 1000 vandrere var involvert i undersøkelsen, og ble stilt følgende spørsmål:
Q1 Are there places in Scotland’s mountains less appealing?
Q2 Are there places less likely to (re-)visit?
Q3 Preference for accommodation with wind farm view?
Q4 Is Scotland becoming less appealing for walking and climbing?
Q5 How are wind farms affecting future plans for walking and climbing?
Mars 2014 ble resultatene presentert i rapporten «Wind farms and changing mountaineering behaviour in Scotland».
Konklusjonen er klar:
«Generalising across the mountain-going market segment as awhole, people do not want to pursue their activity, and spend their money, in areas they regard as spoiled by industrial-scale wind farms.
It is clear from the survey responses that the Scottish mountain «brand» has already experienced reputational damage amongst mountain-goers from Scotland and elsewhere in Britain. The most recent surveys amongst the general public suggest that a significant and rising proportion of people share this view even though their experience of mountain landscapes might be more passive.
The more wind farms that are built and the more they intrude into what is perceived to be unspoilt mountainous and wild land, the greater will be the damage and the more sustained will be the adverse economic impact upon those areas hosting wind farms.
A reputation lost on such a national scale is not easily or quickly recovered.»
David Gibson, MCofS Chief Officer, said:
- The survey results are a stark warning to the Scottish Government – badly sited wind farms are a serious threat to Scotland’s reputation as a tourism destination. The more that are built in our mountains, the more visitors are put off.
- Many of the wind farms planned for Scotland’s most remote and beautiful areas have yet been built and the evidence from this, and other surveys, suggests that visitors dislike them more and more as they cease to be a novelty.
(Acoustics Today. A publication of the Acoustical Society of America – datert 31. mars 2014.)
Nå på dansk!
Hvordan påvirker turbinstøy mennesker?
Artikkelen beskriver hvordan “ikkehørbar” infralyd, og lavfrekvent lyd fra vindturbiner, kan plage mennesker som bor i nærheten av vindturbiner, på flere måter.
- I mange år har de dækket sig bag det mantra, som nu er modbevist, men gentaget i mange
former, som «Hvad man ikke kan høre, kan ikke påvirke én».
Konklusioner og overvejelser
Vi har beskrevet flere måder, på hvilke infralyd og lavfrekvent lyd kunne påvirke
øret og udløse symptomer som dem, de der bor nær vindmøllerne, rapporterer.
Hvis det på et tidspunkt kan påvises at symptomerne hos dem, der bor nær møllerne, har fysiologisk belæg, bliver
det åbenlyst, at den årgamle påstand fra vindmølleindustriens akustikere at «hvad man ikke kan høre kan ikke påvirke en», eller at symptomerne er psykosomatiske eller en angsteffekt, var en stor uretfærdighed.
Tidens stærkt polariserede situation er opstået, fordi vores viden om effekten af langvarig infralydeksponering befinder sig på et meget primitivt niveau. Baseret på veletablerede principper i ørets fysiologi, og hvordan
det reagerer på lyde med meget lave frekvenser, er der rigelig begrundelse for at tage dette problem mere alvorligt end det er sket hidtil. Der er mange vigtige videnskabelige problemstillinger, som kun kan løses med omhyggelig og objektiv forskning.
Selv om generering af infralyd i laboratoriet er teknisk vanskelig, så er nogle forskergrupper allerede ved at designe det nødvendige udstyr for at udføre kontrollerede eksperimenter på mennesker.
Et forhold der
maner til eftertanke, er den rolle visse akustikere og akustiske selskaber har spillet. Den primære rolle for akustikere burde være at beskytte og tjene samfundet mod negativ indflydelse fra støjeksponering. I tilfældet med vindmøllestøjen
synes det, at mange har fejlet i denne rolle. I mange år har de dækket sig bag det mantra, som nu er modbevist, men gentaget i mange former som
• «Hvad man ikke kan høre, kan ikke påvirke én»
•
«Hvis man ikke kan høre en lyd, så kan man ikke opfatte den på andre måder, og det påvirker ikke én»
• «Infralyd fra vindmøller er under høretærsklen, og har ingen
konsekvenser»
• «Infralyd er ubetydelig fra denne type mølle»
• «Jeg kan kategorisk sige, at der ingen infralyd af betydning er i nuværende mølledesign»
JESPER, se
den næste sætning: Alle disse udsagn antager, at hørelse afledt af de ydre hårcellers lavfrekvens intensive signaler er den eneste mekanisme, ved hvilken lavfrekvent lyd kan påvirke kroppen. Vi ved, at denne antagelse er forkert
og må beskylde manglende detaljeret forståelse af ørets fysiologi for at være kilden til den. En anden overvejelse, der skal sikres, er udviklingen af målinger af vindmøllestøj der er af klinisk relevans.
Brugen af A-vægtning skal nyvurderes, da den er baseret på hørelse, formidlet af de indre hårcellers manglende følsomhed, og i stort omfang misrepræsenterer det indre øres stimulering fra støjen. I videnskabelig
sammenhæng ville A-vægtede målinger være uacceptable, idet mange elementer i øret udviser større følsomhed end selve hørelsen. Vindmølleindustrien bør forpligtes til at efterleve denne høje
standard. Overvågning af lyden over dens fulde spektrum, som er blevet taget i brug i nogle rapporteringer, er afgørende. I de kommende år, hvor vi eksperimenterer os til en bedre forståelse af effekterne af langvarig lavfrekvent lyd
på mennesker, bliver det muligt at genvurdere den rolle akustikere og grupperinger, der har plejet partnerskab med vindmølleindustrien, har spillet.
Givet nuværende evidens, virker det i bedste fald risikabelt at forsætte
den nuværende gambling – nemlig at påstå at infralydsstimulering af øret kun er knyttet til hørelsen, og ikke har andre effekter på kroppen. Hvis dette skulle være sandt, skulle alle de mekanismer vi her har
opregnet (lavfrekvensinduceret amplitudemodulation, lavfrekvensinducerede væskevolumenændringer, infralydstimulering via type II signalerende nerver, infralydforværring af støjinduceret skade og direkte infralydsstimulering af balanceorganet)
være uden betydning. Vi ved, at dette er yderst usandsynligt, og vi forudser, at nye erkendelser i de kommende år vil påvirke debatten.
Fra vores perspektiv, baseret på vores viden om ørets fysiologi, må vi erklære
os enige med Nancy Timmerman i, at tiden er kommet til at «erkende problemet og arbejde på at løse det».
Link til den oversatte artikkelen: