- For å få nødvendig støtte i Riksdagen for både for utvidingen og skatteendringene, må Baylan kjøre parlamentarisk slalåm. Centerpartiet er for å utvide ordningen, men i mot skatteendringene. De øvrige borgerlige partiene, samt Sverigedemokratene, er imot å utvide sertifikatmarkedet, men støtter å fjerne de gunstige skattereglene.

Europower: 16.10.15.

Regulerbar norsk vannkraft kan bli viktig i et fremtidig klimavennlig europeisk kraftsystem, framholder debattantene som har igangsatt et ordskifte om fornybar-Europas kommende behov for energilagring.

Lagringsevnen i Blåsjø på rett under 8000 GWh er reell og ligger der alt, skriver SINTEFs Petter Støa og Ole Th. Dønnestad fra Agder Energi i et tilsvar til debatten de har utløst om Norge som et mulig “grønt batteri” for Europa.

Duoens innlegg som utløste debatten, sto i Dagens Næringsliv 6. oktober. Det ble gjengitt i Gemini samme dag under tittelen “Grønt batteri haster”. (http://gemini.no/meninger/gront-batteri-haster/ )

Her er tilsvaret de to har skrevet til debatt-innleggene som fulgte. Det står i Dagens Næringsliv i dag, 14. oktober under tittelen “Grip de eventyrlige mulighetene”, og gjengis her i sin helhet, med DNs tillatelse:

“I innlegg 6. oktober sammenligner vi to måter å lagre energi på, et batteri og et vannmagasin. Vi illustrerte hvilken eventyrlig verdi Norges største magasin, Blåsjø, ville hatt om en brukte prisen på Teslas veggbatteri som utgangspunkt.

I sitt tilsvar 8.oktober har Øistein Lydersen rett i at sammenlikningen forutsetter økt kapasitet på tilknytningen til Europa. Antall kabler må opp, det må også ytelsen i vanlige kraftstasjoner og pumpekraftverk. Graden av økning vil avgjøre hvor store verdier som kan hentes ut. Lagringsevnen i Blåsjø på rett under 8000 GWh er reell og ligger der alt.

Lydersen bommer på batteriprisen med en faktor på 10, og på hva som avgjør batteri-inntjeningen. Men vi deler hans oppfatning av at distribuert batterilagring har en plass i et system med mye vind- og solkraft. Regulerbar norsk vannkraft kan ikke gjøre jobben alene, men kan bli viktig i et fremtidig klimavennlig europeisk kraftsystem.

I innlegg 10. oktober gir Anne T. Gullberg oss støtte i at det er teknisk og økonomisk tenkbart å bruke norsk vannkraft som del av Europas batteri. Hun sier ideen er god, men umulig å gjennomføre politisk. Som belegg viser hun til dialog med interesseorganisasjoner, statlige etater og politikere. Vi ønsker å utfordre nettopp dette.

EU-landene trykker på for å bygge om sin energiforsyning og inviterer Norge med på løsninger. Grønn innovasjon har prioritet for regjeringen. Sentrale norske aktører trenger et politisk signal for å prioritere jobben med å utnytte vannkraftens lagringsverdi og reguleringsevne. Ved omlegginger vil den som først bringer et nytt produkt til markedet bidra til å definere mulighetsrommet. Derfor haster det.”

Petter Støa, forskningsdirektør ved SINTEF Energi og Ole Th. Dønnestad, direktør konsernutvikling i Agder Energi AS.

Kilde: Gemini (forskningsnytt fra NTNU og Sintef): 14.10.15.

– Vi er svært skuffet over at regjeringen velger å øke særskatten på vannkraft. Det er et stort paradoks i en tid da alle snakker om behovet for et grønt skifte i økonomien, og resten av næringslivet får drahjelp gjennom redusert selskapsskatt, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

De siste årene er skattepresset på vannkraft økt, mens lønnsomheten har falt kraftig. Grunnrenteskatten foreslås økt med to prosentpoeng til 33 prosent. Dette kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter som kraftprodusentene må betale.

– Konsekvensen er at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert, og at nye prosjekter blir skrinlagt, fastslår Ulseth.

EnergiNorge: 07.10.15.


2. oktober stod å lese i Dagens Næringsliv at direktør Oluf Ulseth i Norsk Energi var bekymret for lønnsomheten i norsk vannkraft:

Frykter straffeskatt på vann

Stavanger: Kraftbransjen frykter at statsbudsjettet til uken vil innebære skatteendringer som straffer norsk vannkraft.

– Det er en reell bekymring, sier direktør Oluf Ulseth i bransjeforeningen Energi Norge.

Han viser til at regjeringen ønsker å senke den generelle selskapsskatten, og tidligere har kompensert for inntektstapet ved å øke særskattene på olje og vannkraft. En tilsvarende byttehandel lå nylig til grunn for det såkalte Scheel-utvalgets skatteutredning: «redusert selskapsskatt motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap, samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes.» Denne forutsetningen var en del av mandatet for utvalget.

– Vi er veldig tilfreds med at regjeringen planlegger å redusere selskapsskatten, men vi er bekymret for at dette skal tas igjen i økt grunnrenteskatt sier Ulseth.

Grunnrenteskatten for vannkraft er i dag på 31 prosent på toppen av selskapsskatten på 27 prosent. Den er begrunnet i at kraftselskapene høster av en knapp naturressurs, noe som normalt skal gi opphav til superprofitt. Det er ikke virkeligheten i dag, ifølge Ulseth.

– Grunnrenteskatten er tilpasset regime der man ikke trodde det kom mange flere fornybarinvesteringer og der strømprisen var høy, sier han.

Nå er det blitt så ille at kraftselskapene vegrer seg for å investere i oppgraderinger av sine gamle anlegg, hevder han. I praksis er den effektive skattesatsen for vannkraftinvesteringer høyere enn for olje- og gassinvesteringer på grunn av gunstigere avskrivningsregler og friinntekt innen oljebransjen. Han mener norsk vannkraftnæring ikke trenger en ytterligere skatteulempe relativt til annet næringsliv. Han mener tvert imot norsk kraftbransje trenger stimulans for å kunne løfte fornybarinvesteringer innenfor det norsk-svenske sertifikat-systemet.

– Å øke grunnrenteskatten vil være et feil signal å gi sammenholdt med ambisjonen om en omlegging til en økonomi som kan stå på flere ben enn bare olje.

For at batteriideen skal bli noe mer enn en utopi, må den også være politisk gjennomførbar, skriver artikkelforfatteren.

Grønt batteri en utopi

Norsk vannkraft som grønt batteri for Europa er en fin idé, muligens teknisk gjennomførbar, men der stanser det.

Petter Støa ved NTNU og Ole Th. Dønnestad i Agder Energi etterlyser i DN tirsdag nye utvekslingskabler fra Norge til Europa, slik at Europa kan bruke norsk vannkraft som «batteri». Slik kan Norge bidra til omstilling fra fossil til fornybar energi i Europa.

Ideen om å bruke norske vannmagasiner (eventuelt ved hjelp av pumpekraftverk) som grønne batterier er teknisk gjennomførbar, har forskningssenteret CEDREN ved NTNU fastslått. Harby med flere anslår kapasiteten til 20 GW (gigawatt, én million kilowatt) i Sør-Norge, og det ifølge NTNUs Kaspar Vereide i løpet av bare syv år. Støa og Dønnestad tallfester verdien av den norske lagringskapasiteten til ti norske oljefond.

På skrivebordet ser batteriideen flott ut, og ingeniørkunst og økonomiske kalkyler er naturligvis essensielt. Men teknisk og økonomisk gjennomførbarhet er langt fra nok. For at batteriideen skal bli noe mer enn en utopi, må den også være politisk gjennomførbar. I min forskning peker jeg på en rekke utfordringer.

Selv om kraftselskapene i mange år har jobbet for å realisere ideen, er de blitt angrepet fra to flanker. Naturvernerne på den ene siden er bekymret for at Europa skyver de miljømessige kostnadene ved energiomstilling over på Norge, kraftintensiv industri er på den andre siden bekymret for at Europa skyver de økonomiske kostnadene over på norsk industri.

Natur- og friluftsorganisasjonene ser på batteriideen som en trussel mot norsk natur, og stiller med støtte fra flere samfunnsøkonomer spørsmål ved om det er verdt å «ofre norsk natur» – når man ikke kan garantere at norsk vannkraft faktisk kommer istedenfor (og ikke i tillegg til) fossil kraft i Europa.

Mange av miljøorganisasjonene, som Zero, Bellona og WWF, er derimot positive til batteriideen, gitt strenge miljømessige retningslinjer. Slik forsøker de å løse dilemmaet der klimavennlig, fornybar energi kan komme i konflikt med naturvern.

Kraftintensiv industri er en annen mektig motstander av batteriideen, og den har viktige politiske allierte. Flere kabler med tilhøre1nde opprustning av det norske strømnettet vil koste mye. Og det er (stor-) forbrukerne som betaler regningen. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg advarte derfor i 2013 mot de «nyfrelstes tro på et frislipp av krafteksporten», og viste til faren for økende strømpriser.

Det er mange kryssende konfliktlinjer, og det finnes en mengde ulike preferanser blant disse aktørene angående kabler, krafteksport, kraftutveksling, pumpekraft, utbygging av nettet innenlands samt utbygging av mer fornybar energi. Det gjør politikkutforming på feltet til en krevende øvelse.

Den største barrieren mot batteriideen er nok likevel norsk gass. Norske politikere vil heller selge norsk gass enn norsk vann som balansekraft til Europa. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe var krystallklar: «Det er ingen fantastisk forretningsidé å subsidiere norskprodusert kraft og selge den billig til utlandet.» Isteden tilbyr både rødgrønne og blåblå politikere norsk gass som balansekraft til Europa.

På kort sikt er det lite som tyder på at norske politikere ønsker å satse på batteriideen. Støa og Dønnestad viser til et tidsvindu som kan komme til å lukke seg. Men Statnett har gjentatte ganger understreket at de ikke har noen konkrete planer om nye kabler utover de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia, som vil øke dagens overføringskapasitet med 50 prosent, med mindre det kommer nye politiske signaler.

Hvor mange kabler er det så snakk om?

Ytterligere åtte kabler må til for å utnytte Norges potensial på 20 GW vannkraft, ifølge Kaspar Vereide ved NTNU. Det kan få batteriideen til å se ut som en grønn utopi. Men det kan selvfølgelig endre seg hvis norske politikere og byråkrater bestemmer seg for å legge like mye arbeid i å selge vann som det de har lagt ned i å selge gass til Europa.

Anne Therese Gullberg, forsker ved Cicero Senter for klimaforskning

Kilde: DN 9. oktober 2015. 

Ikke siden 2000 har kraftprisene i Norge vært like lave som i tredje kvartal i år. Sen snøsmelting og mye nedbør hittil i år forklarer de lave prisene. Aldri før har kraftmagasinene blitt fylt opp raskere.

NVE: Pressemelding 15.10.15.