NVE-rapport 2015-85: «Et væravhengig kraftsystem – og et klima i endring»
* Økt tilsig til det norske produksjonsapparatet.
* Mer nedbør bidrar til at vannkraftpotensialet utvides.
Hovedfunnene viser hvordan et varmere og våtere klima vil påvirke det norske kraftsystemet:
• Jevnere tilsig over året. Ettersom temperaturene øker vil nedbøren komme som regn istedenfor snø i en større del av året. Dette vil bidra til mer høst- og vintertilsig, mens tilsigstoppen som i dag kommer i forbindelse med snøsmeltingen vil komme tidligere og minke i omfang.
• Økt vannkraftproduksjon. Høyere tilsig bidrar til at kraftproduksjonen øker. Oppgangen er størst i områdene med mye regulert kraftproduksjon, ettersom tilsiget øker mest i disse landsdelene.
• Økte flomtap. Produksjonsapparatet klarer ikke å håndtere de store tilsigsøkningene som kommer på høsten. Dette fører til en betydelig økning i flomtapet i denne perioden, hovedsakelig i mindre og mellomstore magasiner. Til tross for at flomtapet om våren reduseres, øker de totale flomtapene utover i århundret.
• Økt produksjon og reduserte flomtap i de mer uregulerte vassdragene. Når tilsiget fordeler seg jevnere over året unngår man de store flomtapene i forbindelse med snøsmeltingen, samtidig som høst- og vinterproduksjonen øker. Jevnere tilsig over året bidrar med andre ord til at en får en høyere utnyttelse av produksjonsapparatet gjennom året i områdene med mye uregulert produksjon.
• Flatere magasindisponering. Klimaendringer bidrar til at behovet for å flytte vann mellom sesonger går ned. Avviket mellom ressurstilgangen og ressursbehovet blir mindre når temperaturene øker.
• Lønnsomheten ved å flytte vann mellom år øker ettersom sesongvariasjonene bli mindre. Det blir større variasjon i magasindisponeringen fra år til år, fordi de største magasinene i større grad disponeres som flerårsmagasiner. Magasinene tappes lenger ned i de tørreste årene og fylles mer opp i de våteste årene.
• Mindre sesongvariasjon i kraftprisene. Jevnere tilsig bidrar til at de sesongmessige prisvariasjonene reduseres. Dette endrer konkurranseforholdet mellom ulike typer kraftproduksjon.
• Redusert vinterforbruk. Temperaturene øker utover i århundret, og øker relativt mer på vinteren, noe som kan senke kraftetterspørselen i den kalde årstiden.
Rapporten ble presentert under Energidagene oktober 2015.
Forord:
«NVE har nylig, sammen med sju andre institusjoner, gitt ut rapporten «Klima i Norge 2100». Rapporten analyserer utviklingen i klimaet frem mot slutten av århundret og konsekvensene av klimaendringer for Norge. I forlengelsen av dette har vi benyttet noe av datamaterialet fra klimastudiet inn i vår kraftmarkedsmodell for å analysere hvilke virkninger klimaendringene vil kunne ha på det norske kraftsystemet. Prosjektet er utført av Energiavdelingen i NVE, med god støtte fra Hydrologisk avdeling.
Denne rapporten tar først og fremst for seg hovedtrendene vi vil se i kraftsektoren som følge av et varmere og våtere klima. Dette er dermed ikke en beskrivelse av hvordan klimaet vil utvikle seg, men en analyse av hvordan kraftsystemet vil respondere på endringer i klimavariabler. Når og i hvor stor grad endringene vil skje ligger utenfor rammene for analysen som presenteres i denne rapporten. Dette er imidlertid godt beskrevet i «Klima i Norge 2100».
Som forvaltningsetat på energiområdet er NVE interessert i at analysene som presenteres i rapporten blir gjenstand for drøfting, diskusjon og forbedring. Med tanke på videre arbeid på klimatilpasningsfronten vil NVE systematisk ta imot og vurdere synspunkter.»
Konklusjon:
«Analysene som har blitt presentert i denne rapporten tyder på at verdien av norsk vannkraft kommer til å øke som følge av at klimaet endrer seg. Mer nedbør gjør at vannkraftpotensialet utvides, noe som gir høyere produksjon og forbedret kraftbalanse nasjonalt. Samtidig kommer tilsiget jevnere over året, noe som reduserer faren for knapphetssituasjoner mot slutten av tappesesongen og gjør at flomtapene i forbindelse vårløsningen går ned. Klimaendringene bidrar med andre ord til at verdien av det eksisterende produksjonsapparatet øker, både i form av bedre energisikkerhet og i form av høyere avkastning.
Forutsetningen om at kraftsystemet er dimensjonert som i 2015 vil selvfølgelig begrense hvor mye av tilsigsøkningen en klarer å utnytte. Et naturlig spørsmål som følger av analysen vil derfor være hvilke, og hvor store, investeringer som skal til for å få en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av den økte ressurstilgangen. Etter hvert som tilsiget øker vil det bygge seg opp et kraftoverskudd i Norge. Dette slår ut i lavere priser og demper den potensielle inntektsgevinsten av at ressurstilgangen øker. Dersom etterspørselen etter norsk vannkraft øker i fremtiden, enten i form av økt utvekslingskapasitet eller gjennom høyere nasjonalt forbruk, vil dette kunne absorbere kraftoverskuddet og dermed øke avkastningen på norsk kraftproduksjon.»