Ressursene skal forvaltes i pakt med naturen, sier Senterpartiet. Hva betyr det i praksis?
Oljeindustrien holdes utenfor den første store energimeldingen på 17 år, melder Vårt Land. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) får kraftig kritikk fra miljøorganisasjonene.
– Vi synes det er forferdelig dumt at meldingen ikke skal diskutere den største energiproduksjonen i Norge, nemlig olje og gass, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til avisen.
Miljøorganisasjonene hadde håpet at meldingen skulle bli et veikart for hvordan klimamål kan nås.
– Verden trenger tross alt utslippskutt, ikke utredninger skrevet med skylapper på, sier Bellona-rådgiver Lene Hodge.
«Det legges ikke opp til å behandle petroleumspolitikken i denne meldingen», bekrefter Olje- og energidepartementet i en e-post overfor Vårt Land.
Venstres Ola Elvestuen mener at energiproduksjonen i oljesektoren i det minste bør være en del av meldingen, som regjeringen har varslet at vil være klar i april.
– Det er der de største utslippene er i dag, påpeker han.
NTB/Mats Rønning: 22.02.16.
Februar 2016
En oversikt fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Energimyndigheten om status i elsertifikatmarkedet.
Rapporten (4 sider) viser blant annet elsertifikatberettiget kraftproduksjon, godkjente anlegg og prisutvikling. Oversikten inneholder tall for Norge og Sverige.
Konsulentselskapet Varde Hartmark har på vegne av Defo og KS bedrift utarbeidet en rapport rundt kostnadene ved en innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille. Tallene er klare: En innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner. Regningen blir sendt til eierne og kundene. Eierne gjennom redusert avkastning og kundene med økte tariffer.
Distriktenes energiforening (Defo): 18.02.16.
Kostnadene ved funksjonelt skille vil først og fremst ramme små og mellomstore energiverk i distriktene med under 100.000 nettkunder. Eidsiva Nett leverer strøm til 155.000 kunder, og er allerede underlagt kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille, jf. energiloven §§ 4-6 og 4-7.
Kommunene på regionmøtet i Trondheim ber Stortinget gi kommunene innsyn- og klageadgang ved eiendomsskattetaksering av kraftanlegg
18. februar 2016
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sitt regionmøte i Trondheim 18.-19. februar 2016 for 17 medlemskommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal og med 42 kommunerepresentanter til stede, vedtok følgende enstemmig resolusjon:
Kommunene er tilfreds med at Finansdepartementet i forslag til ny skatteforvaltningslov i Prop 38 L (2015-2016) har etterkommet LVKs krav om at kommunene må beholde adgangen til søksmål mot statlig vedtak om fastsettelse av grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt på kraftanlegg.
LVKs krav om at kommunene må få formell innsynsrett og klageadgang over tilsvarende vedtak er imidlertid ikke etterkommet.
Kommunene er kreditor for eiendomsskatten og holdes rettslig ansvarlig for uriktige vedtak av ligningsmyndighetene. Ingen andre skatteobjekter er av større betydning for vertskommunene, og kommunesektoren mottar årlig om lag 2,35 milliarder kr i eiendomsskatt fra vannkraftanlegg.
Det er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti for den enkelte å få prøvet forvaltningsvedtak ved klage før eventuelt søksmål for domstolene. Denne garantien gjelder like mye kommuners eiendomsskattekrav som private borgeres rettigheter. Retten til klage er blant annet begrunnet i behovet for smidige, rimelige og effektive løsninger av tvister. Uten forvaltningsmessig klageadgang blir kommuner tvunget til å ta ut søksmål mot staten.
Det er Regionmøtets syn at behovet for klagerett for kommunene er åpenbart. LVKs kontroller i 2010 og 2011 medførte endringsvedtak og en økning i eiendomsskattegrunnlagene på over 1,8 milliarder kr. fordelt på 12 kraftverk. Slik klagerett vil styrke det lokale selvstyret, og bekrefte regjeringens uttalte målsetning om en sterkere og mer selvstendig kommunesektor.
Regionmøtet ber regjeringspartiene og Stortinget innføre formell klageadgang for kommunene ved ligningsmyndighetenes fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg. Det er både i kommunenes og statens interesse at korrekt eiendomsskattegrunnlag fastsettes.