Endringer i ervervsloven må ikke undergrave det offentlige eierskapet til vannkraften, mener Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). 

17. februar 2016

Olje- og energidepartementet (OED) har i et høringsnotat foreslått endringer i industrikonsesjonsloven, også kalt ervervsloven. Loven regulerer hvem som kan få konsesjon til å kjøpe vannfall av en viss størrelse (ervervskonsesjon).

Høringsforslaget går ut på at OED skal kunne gi ervervskonsesjon også til ansvarlige selskaper, ANS (ansvarlig selskap) og DA (ansvarlig selskap med delt ansvar). I dag kan det kun gis konsesjon til selskaper organisert som aksjeselskaper, dvs. der ingen av aksjonærene har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. I tillegg er det et krav for å få konsesjon at selskapet har minst 2/3 dels offentlig eierskap. Selskapet må ha et "reelt offentlig eierskap".

Høringsforslaget innebærer at ansvarlige selskaper med inntil 1/3 dels privat eierskap, skal kunne få ervervskonsesjon. Formålet er "å sikre at industrielle eiere av vannkraft, innenfor dagens konsolideringsmodell, kan ivareta sitt behov for forutsigbar krafttilgang også i fremtiden." 

LVK er positiv til målet om å bedre industriens rammevilkår. Imidlertid mener LVK at forslaget ikke er tilstrekkelig vurdert opp mot EØS-retten. De aspektene ved ansvarlige selskaper som er problematiske, er utdypet i LVKs høringsuttalelse, som du finner her: LVKs høringsuttalelse til foreslåtte endringer i ervervsloven.

Vindkraftverket er forsynt med fire 3.3. MW-turbiner. TrønderEnergi står bak utbyggingen.

Fosna-Folket: 18.02.16.

– Vi ser fram til starten på et samarbeid mellom OPEC og land utenfor OPEC, og vi støtter ethvert tiltak som kan stabilisere markedet og øke oljeprisene, sier Zanganeh ifølge myndighetenes nyhetstjeneste Shana.

NTB: 18.02.16.

Global oppvarming krever klimatilpasninger. For Norges del betyr klimaendringene i hovedsak høyere gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær. Klimautfordringene kan få store konsekvenser for miljø og samfunn.

Fylkesmannen skal arbeide for å redusere utslipp av klimagasser og for å begrense framtidige skader. Gode transportløsninger, robuste veier og jernbaner, sikker energiforsyning og boliger og andre bygninger som ikke ligger utsatt til for jordskred eller andre naturkatastrofer utgjør en viktig del av planleggingsarbeidet. Fylkesmannen skal også bidra til at samfunnet er forberedt på å takle flom, skred, strømbrudd og andre alvorlige hendelser.

Lokal planlegging for klimaendringer

Fylkesmannen fungerer som bindeledd mellom den nasjonale klimapolitikken og gjennomføringen ute i lokalsamfunnene. Det er kommunene som har hovedansvaret for å bygge gode samfunn for sine innbyggere, og klimaperspektivet er en viktig del av denne planleggingen.

• Fylkesmannen skal sikre at kommunene tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringene når de fatter vedtak. Fylkesmannen er sektormyndighet, blant annet for miljø og landbruk, og har myndighet til å føre tilsyn med kommunene, overprøve enkeltvedtak som ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringer, og fremme innsigelser etter plan- og bygningsloven.
• Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes beredskapsarbeid.
• Fylkesmannen veileder kommunene i klimaarbeidet. Fylkesmannen skal klargjøre hvilke krav og forventninger staten har til kommunene, og samtidig formidle kommunenes synspunkter til sentrale myndigheter.

Klima i Hedmark

Klimaet i Hedmark er i endring. Utslippet av klimagasser i Hedmark er ca. 3,9 prosent av de norske utslippene i 2013, eller ca. 1,38 mill. tonn regnet som CO₂-ekvivalenter.

Vegtrafikken bidrar mest til utslipp av klimagasser i Hedmark, men også landbruket er en viktig kilde.

I Hedmark vil vi oppleve temperaturøkning om vinteren, mer ekstremnedbør og mer nedbør vinterstid i løpet av dette århundret. Klimaendringene kan få konsekvenser for både landbruksproduksjon, biologisk mangfold og friluftsliv. Alle kommuner i Hedmark har vedtatt første generasjons energi- og klimaplan. Kommunenes utfordring er nå å komme fra plan til handling.