Ljørdøler mister bredbåndstilbudet. – De fratar oss mulighetene til å bo og være aktive ute i grendene, sier Eva Løken.

Eva Løken bor i Ljørdalen og fikk like før ferien et brev fra Eidsiva i postkassa om at de som er tilknyttet Skåret sentral i Ljørdalen fra 1. oktober mister bredbåndet sitt. Begrunnelsen er at det ikke er økonomisk å ha bredbånd dit.

«Tilnærmet full dekning»

I et leserinnlegg i Østlendingen den 31. juli, skriver direktør i Eidsiva Vekst AS, Thor Svegården at bredbånd er en forutsetning for både bosetting og etablering og utvikling av bedrifter.

– De fratar oss muligheten til å bo og være aktiv ute i grendene, mener Løken.

Hun representerer Senterpartiet i kommunestyret i Trysil og behøver bredbåndtilgang for å laste ned saksdokumenter så hun kan stille forberedt til kommunestyremøter.

Mannen hennes driver eget firma og er også avhengig av en rask internettlinje. Alternativet nå er et mobilt bredbånd, men i Ljørdalen er det bare 2G-dekning, som kun har kapasitet til enklere dataoverføring.

– Det er år 2015. Det må da finnes en alternativ løsning som er bedre? spør Løken.

Hjertesak

Som lokalpolitiker vil Løken nå gjøre det til sin hjertesak å sørge for likt tilbud i hele Trysil.

– Jeg kommer til å stå på for at det skal tilbys et godt utbygget nett i hele kommunen, sier Løken. Hun mener det ikke er riktig om bare Innbygda skal få høyhastighetsinternett.

– Vi trenger et sterkt sentrum, men vi trenger sterke grender også. Det er det som gjør Trysil til Trysil, sier Løken.

Hun understreker at hun har vært fornøyd med Eidsivas tilbud helt fram til hun fikk brevet om abonnementsstoppen.

– De legger ned et tilbud som fungerer, mener Løken. Beboerne i Ljørdalen har heller ikke blitt tilbudt noen form for kompensasjon for det plutselige bruddet på internettilgangen, ifølge Løken.

Ifølge Eidsiva er grunnen til avgjørelsen et for lite kundegrunnlag.

– Dessverre er kundegrunnlaget for dårlig (for få kunder) til at bredbåndsdekningen i området kan opprettholdes. Dette gjør at Eidsiva Bredbånd ikke greier å levere forventet kvalitet til kundene, sier Trond Skjellerud, administrerende direktør i Eidsiva bredbånd.

Kilde: Østlendingen, 13. august 2015. 

Lokalavisa Trysil og Engerdal, 13. august, ved Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder La Raskiftet Leve.

Jf. Eidsivas eiermelding 2014 eies prosjektselskapene Austri Raskiftet (altså Austri Raskiftet DA) og Austri Kvitvola (Austri Kvitvola DA) 100 prosent av Eidsiva Vannkraft AS. Og et nytt begrep – prosjektselskap – er kommet inn i vokabularet. 1) Når skjedde dette eierskiftet? Rettere sagt: Når kjøpte Eidsiva Vannkraft opp 50 prosent av aksjene til Gudbrandsdal Energi AS (GE) og Statskog Vind AS i prosjektselskapene?

Viser til «Høringsinnspill, handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017», datert 17. april 2013 og signert Ola Børke, daglig leder i Austri Raskiftet DA. Det informeres om at Austri Raskiftet DA er et selskap som arbeider med å utvikle prosjekter med tanke på å bygge og drifte et eventuelt vindkraftverk på Halvorsberget/Ulvsjøfjellet/Raskiftet i Trysil og Åmot kommuner, og forventes avklaring på konsesjonssøknaden i løpet av vinteren 2013/2014. Austri Raskiftet DA eies av Eidsiva Vannkraft AS (50 %), Gudbrandsdal Energi AS (25 %) og Statskog Vind AS (25 %).

På bakgrunn av eiermeldingen trekker jeg den slutningen at GE og Statskog Vind for lengst har trukket seg som deleiere av prosjektselskapene. Tilbake står Eidsiva Vannkraft AS. På sin plass å minne om hva M. Rinnan skrev i sitt leserinnlegg «Forvirret Rolijordet?» i Østlending 15. juli: «Det er dessverre slik at det nettopp er disse virksomhetsområdene (vannkraft og nett) som står for over 90 % av konsernets gjeld. Og det er svak inntjening fra nettopp disse to virksomhetsområdene som skaper konsernets kortsiktige utfordring med hensyn til kontantstrøm opp mot investeringsplanene.» Vannkraftselskapets inntjening er altså for svak med dagens lave strømpriser. Om utfordringene, svak inntjening på grunn av lave kraftpriser, er kortsiktige, får stå for M. Rinnans egen regning. Statkraft har i hvert fall nedjustert sine forventninger til framtidige kraftpriser etter at prisene på elektrisitet har falt med 19 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år.

Om Austri Vind kan eiermeldingen fortelle: « Austri Vind DA eies av selskapene Eidsiva vekst (50 %), Gudbrandsdal Energi og Statskog Vind. Selskapet arbeider med utvikling av vindkraftprosjekter i Innlandet. Ved å satse på vindkraft ønsker Austri Vind å utnytte naturressursene i regionen og skape verdier og nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. I tillegg til å utvikle egen prosjektportefølje, forestår Austri Vind administrasjon og prosjektutvikling på vegne av prosjektselskapene Austri Raskiftet og Austri Kvitvola.»

Spørsmål 2) Betyr det at Austri Raskiftet ikke lenger befinner seg i Austris prosjektportefølje – at Austri kun bistår eieren, Eidsiva Vannkraft AS, med administrasjon og prosjektutvikling? (Som igjen har delegert oppgavene til OX2?) 3) At Kjølberget er Austris eneste prosjekt i og med det ikke er opprettet et tilsvarende prosjektselskap?

Avslutningsvis. M. Rinnan skriver: «Austri eier lønnsomme vindprosjekter som med all sannsynlighet kan selges med fortjeneste hvis ikke selskapet selv bygger.» 4) Hvordan kan Austri selge Raskiftet-prosjektet som er 100 prosent eid av Eidsiva Vann AS?

Med andre ord: 5) Hvilket spill er det Eidsiva og Austri egentlig holder på med? Vi krever en skikkelig forklaring.

5 av 9 prosjekter i Ödehög, som ligger på Østkysten av Vättern i Östergölands län, er trukket tilbake pga manglende lønnsomhet.

SVT: 12. august 2015.

Finansdepartementet har mottatt uttalelse fra Sivilombudsmannen knyttet til taushetsplikt for opplysninger innrapportert til Skatteetatens aksjonærregister. Opplysninger innrapportert til aksjonærregisteret, og som skal være offentlig tilgjengelig i det enkelte selskaps aksjeeierbok, er i følge Sivilombudsmannens uttalelse ikke underlagt taushetsplikt.

Finansdepartementet vil be Skatteetaten om å legge Sivilombudsmannens avgjørelse til grunn i sin praktisering av innsyn i skatteetatens database for aksjonærbeskatning.

Regjeringen: Nyheter 12. august 2015.

- Men hur många organisationer har egentligen gjort det strategiska grundarbetet? Som har en tydlig målbild och säkrar att man är på väg dit? Som har analyserat sina framgångsfaktorer, kärnkompetens och kompetensbehov, intäktsströmmar och kostnadsstrukturer, som strategiskt styr sina produktionsresurser, som känner sin omvärld i form av marknad, kunder, leverantörer och konkurrenter, och de ekonomiska, sociala, politiska och teknologiska faktorerna? Hur väl vet man vad kunderna vill ha, och tillåts de vara med i företagets utveckling? En bra ledning har gjort analysen. En dålig har det inte.

Svenska Dagbladet: 11. august 2015.