- Det er ikke bare avtroppende konsernsjef Ola Mørkved Rinnan som har ektefellepensjon på 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Nesten hele konsernledelsen har den samme prosentsatsen, men med tak, til tross for at normal ektefellepensjon i KLP nå er ni prosent.

HA: 11. august 2015.

Nyhetsrapportering om stora bullerproblem vid vindkraftanläggningar duggar numer tätt, skriver Einar Fjellman, som ser att stödet för vindkraften minskar och att regering och riksdag därför måste skärpa bullervillkoren.

Västerbottens-Kuriren: 30. juli 2015.

Glåmdalen 20.12.12.

FOR DYR STRØM: I Oppland Arbeiderblad 15. desember har Eidsiva en halv sides annonse med foto av håndballjenter fra Gjøvik og med overskriften: «Hvordan kan Dokkavassdraget være til nytte for håndballjentene på Gjøvik?»

I teksten under får vi vite at Eidsiva sponser «alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball ». Underforstått får vi vite at mye av vår velstand og opplevelser er basert på strømmen som produseres i våre vassdrag. Det er nok meningen på den måten med populære eksempler å rettferdiggjøre nedbygging av vassdrag og ødelagt natur. Det kan også tas som et forspill for å forsvare vindmøller som er på vei inn. Vårt bidrag til dette er når vi betaler strømregningen.

Forutsetningen for at strømleveringen skulle konkurranseutsettes kunne bare gjelde selve strømforbruket da leveringen er avhengig av linjer som netteieren på stedet har. Sentrale myndigheter har fastsatt visse rammer for beregningen av fastavgiften som netteierne kan kreve inn. Hovedleddene skal dekke kostnaden ved å føre frem linjer og vedlikeholdet av dem. Dernest kan nettleverandøren kreve en viss avgift av kilowattimeforbruket trolig ment til dekning av tap i linjer og transformatorer.

For brukerne oppleves det som at regningene for fastavgiften er høyere enn det som er rimelig. Spesielt er tillegget for kilowattimene fra netteieren irriterende. Forbruket for øvrig kan en jo heldigvis gjøre noe med ved å velge en leverandør som har en nøktern beregning av kilowattimeprisen. At regningene fra Eidsiva er meget for høye bevises av de store overskuddene som selskapet har. De tilbakefører noe til kommunene som er medeiere, men likevel er det enorme beløp som brukes til sponsing som er nevnt i omtalte annonse og ikke minst til opprettelsen av ulike datterselskap.

Overskuddet er en skjult skatt som i sin helhet burde vært tilbakeført til kommunene. Eidsiva Energi er ikke et hvilket som helst aksjeselskap som en kan velge om en vil delta i, vi er tvunget hvis vi vil ha strøm på veggen. Når vi betaler skatt forutsetter vi at det er de som vi har valgt som skal avgjøre hvordan midlene skal brukes og ikke andre aktører som benytter pengene etter forgodtbefinnende. På den måten opptrer Eidsiva som «en stat i staten».

I Hamar Arbeiderblad 18. desember kan vi lese at kontrollutvalget i Ringsaker kommune har satt i gang granskning av sponsorvirksomheten til Eidsiva på grunnlag av HA’s avsløring av et hyttekjøp på Hafjelltoppen til 12,3 millioner kroner. Det er ventet at rapporten vil bli lagt frem i mars neste år og den er ment fulgt opp med gransking om disponering av overskudd og roller/habilitet. Det er på høy tid.

Torstein Hervland

https://www.eidsivaenergi.no/Documents/Vannkraft/Informasjonsbrosjyrer/Brosjyre%20Nedre%20Otta%202012.pdf

- Hva er konklusjonen etter denne gjennomgangen? Har vi en vinnerbedrift eller krisemaksimerer jeg? Min oppfordring: sjekk tallene, gå i dybden og tilbakevis – eller ta konsekvensene av at dette er riktig, og begynn arbeidet med å få Eidsiva på rett vei, tilbake til kjernevirksomheten. Strømkundene skal ikke betale for underskuddbedriftene i konsernet.

OA: 10. august 2015.