Følg åpent samråd i Sundhedsutvalget med ministeren for sundhed og forebyggelse (danske helseministeren) - vedrørende vindturbinstøy fra den 25. juni 2013. Velg del 2. 5 dager senere, 30. juni 2013, lover sundhedsminister Astrid Krag at det skal iverksettes en undersøkelse av vindturbiners innflytelse på menneskers helse.

Følg åpent samråd om vindmøller i Miljøutvalget med den danske miljøministeren fra 28. juni 2013.

Landsforeningen består i dag av 191 møllegrupper

Landsforeningens formål:

Arbejde for ændret lovgivning, og derved sikre berørte naboer til kæmpevindmøller på land mod urimelige gener fra kæmpevindmøller.

Hovedkrav:

• LNtK kræver en ny støjbekendtgørelse, der opstiller støjgrænser, der gælder ved alle vindhastigheder (ikke kun ved 6 og 8 m/s) og beskytter menneskers helbred.  Der skal igangsættes uafhængig, videnskabelig forskning på helbredsområdet, så de rigtige støj- og afstandskrav bliver identificeret.

• Mennesker skal ikke benyttes som forsøgsdyr.  Indtil vi har fået vished om de helbredsrisici, der er forbundet med at leve som nabo til vindmøller, må opstillingen af vindmøller på land udskydes.

• Naturbeskyttelsesreglerne skal skærpes for opstilling af vindmøller i naturen, så de følger de samme regler, som gælder for andre industrianlæg.

Foreningens hjemmeside: http://stilhed.eu/

Nils Faarlund fra omtale «International Conference Wind Turbine Noise 2011 i Roma)

• Slankere utforming av turbinblad, forbedret formgiving av enden av vingene og vingbakkantene kan redusere turbulensen og dermed støyen. Her kan studier av konstruksjon av flyvinger være til nytte.
• Støyen, herunder den lavfrekvente støyen fra en vindturbin, når sitt maksimum, når bladet beveger seg i sektoren kl 19 til kl 21 (urskiven som referanse).
• Utformingen av rotoren har betydning for i hvilken retning den sterkeste støyen forplanter seg.
• Det er viktig å akte på navhøyden – stor navhøyde gir opphav til stor forskjell i vindhastighet ved enden av rotorbladet i laveste og høyeste posisjon. Justering av utformingen av bladene og vingefanget kan gi støyreduksjoner opp mot 10 dB.
• Støyen fra en vindturbin kan reduseres vesentlig ved å redusere diameteren. Et utstyr til lokal bruk kan med en diameter på 13 m gi 7 til 10 kW. (Dessverre øker diameteren i dagen vindturbiner!)
• Støy betyr energitap, og kan føre til tretthetsbrudd og havari.
• All støy lar seg ikke beskrive med formler og målinger.
• Italienske forskere har målt lavfrekvent støy på 1,7 Hz på 11 km avstand fra kilden.
• I Østersjøen ved kysten i Nord-Tyskland har målinger av støy i vann fra ramming av pæler som fundament til vindturbiner, gitt drastiske verdier. Støyen fra skipenes propeller er også ille. Støy fra utenskjærs vindkraftanlegg kommer i tillegg for livet i havet. Det er på høy tid at det blir utarbeidet internasjonale overenskomster for begrensning av støy i havvann.

Nils Faarlund fra omtale “International Conference Wind Turbine Noise 2011 i Roma”

Etter to dager med forskningsarbeider og rapportering med vekt på målbare data som beskriver ulike former for støydannelse i vindkraftanlegg, ble oppmerksomheten dreiet mot virkningen av støy og tiltak for å forebygge støybelastning. Ikke overraskende i et selskap som INCE med engineering og control i navnet, oppsto det diskusjon om forskningsmetoder som sprengte rammen for objektivitet. Høyt kvalifiserte forskere med tradisjon for “subjektiv forskning”, det vil si forskning som ikke tar utgangspunkt i måleinstrument og måleenheter, men i berørtes erfaring, fikk imidlertid støtte for at man i fremtiden også burte satse på slike arbeidsmåter.

Her følger resultater fra økten om hørselssansen og ulike virkninger av støy:

• Når vi ferdes i stillhet, er vi mer følsomme for lyd, ikke minst lavfrekvent støy.
• Mennesker og varmblodige dyr har ører som er meget følsomme for lyd som ikke er hørbar (!) Lavfrekvent støy er plagsom, og kan over tid føre til alvorlige helseskader for mennesker, sannsynligvis også for dyr.
• Det menneskelige øret er særlig følsomt for en lydstyrke rundt 45 dB.
• Vindturbiner har en målbar virkning på hjernens alfabølger i frekvensområdet 8 – 12 Hz som er den mest dominerende hjernerytmen. Når mennesker vender oppmerksomheten innover og slapper av, tiltar alfabølgene både i hyppighet og nivå (amplitude). Kortvarige forstyrrelser fører til redusert konsentrasjonsevne. Langvarig påvirkning som gir seg utslag bl. a. i tendens til å sovne på dagtid, kan føre til høyt blodtrykk med derav følgende, alvorlige ringvirkninger.
• I Nederland arbeider myndighetene med fremgangsmåter som skal redusere konfliktnivået ved anlegg av nye vindkraftanlegg.
• Etablerte forskere i i England og Nederland ga uttrykk for at støy fra vindturbiner ikke er mer skadelig enn støy fra andre tekniske innretninger. Årsaken til at utbyggere og myndigheter møter stor motstand verden over synes å henge sammen med nocebo-effekten som er det motsatte av placebo-effekten. Stor skepsis til en rekke negative ringvirkninger av vindkraftanlegg kan føre til at støy oppfattes mer forstyrrende enn det er målbare årsaker til.
• En kanadisk forsker slo fast at siden 1999 hadde motstanden mot vindkraftanlegg vokst seg sterk i hjemlandet. Hans forskning gikk ikke ut på å finne strategier som fikk de berørte til å tåle støybelastningen, men å utarbeide forslag til strengere krav til godkjenning av tekniske løsninger.
• I Danmark frykter berørte opprustningen av vindkraftanlegg til større navhøyde og rotordiameter. Forskningsprosjekt som studerer virkningen av de ulike faktorene som er bestemmende for støyen som grunnlag for skjerping av kravene til støyutslipp er i gang.
• USA har hatt vindkraftanlegg siden begynnelsen av 1970-tallet. Motstanden har vokst seg sterk med årene med særlig vekt på den lavfrekvente støyen. Målinger viser at med tidens teknologiske løsninger, forplanter støy med en frekvens rundt 40 Hz seg lettest.
• I Sverige legger man for tiden opp til bygging av vindkraftanlegg i kupert lende. Når det i slike landskap er fast bosetning eller fritidsbegyggelse i nærheten, blir det ofte stor forskjell i vindhastighet mellom navhøyden og bebyggelsen. Det gir stor støybelastning, særlig om natten når forskjellen i vindhastighet gjerne er størst. Vindretningen kan også bidra til øket støynivå.
• På New Zealand er folk mye mer kritiske til støy fra vindkraftanlegg enn fra veg- og flytrafikk. Et forskningsprosjekt med sikte på å komme frem til bedre kriterier for plassering av vindkraftanlegg, med hensyn til konsekvensen for mennesker og natur, tok utgangspunkt i WHO´s definisjon av helse. En “subjektiv undersøkelse” – i praksis en intervjuundersøkelse – ble gjennomført for en gruppe mennesker som bodde innenfor en avstand av 2 km fra et vindkraftanlegg i drift. De fire faktorene som inngikk i denne undersøkelsen av livskvalitet var (i) Psykisk helse, (ii) Fysisk helse, (iii) Sosiale forhold og (iv) Kulturlandskap/Fri natur. Kort oppsummert viste undersøkelsen at oppsitterne følte at de var frarøvet livskvalitet og forutsetningene for en god helse: “We love the peace and quiet”.

Dette forskningsarbeidet som hadde en fagpsykolog som leder, ble møtt med kritikk for valg av forskningsmetode fra konferansedeltakere med teknisk bakgrunn. Men undersøkelsen ble også hilst velkommen som et gjennombrudd for forskning, der hensynet til mennesker og fri natur ble prioritert fremfor bedrifts- og samfunnsøkonomisk verdiskaping. En stemme i diskusjonen oppfordret til og med til at på INCE-konferansen i 2013, burte minst halvparten av forskningsarbeidene ha et slikt perspektiv.