Der bliver ikke nogen undersøgelse af støjproblemer fra vindmøller efter samarbejdet mellem Aalborg Universitet og GTS-instituttet Delta er gået fuldstændig skævt. Aalborg-professor kalder firmaets rapport for »upræcis«, uigennemskuelig« med et »mangelfuldt datagrundlag«.
Klagen er forfattet av La Naturen Leve. Anbefales! Selv om klagen er tilpasset Tonstad vindkraftverk, finner du verdifull informasjon om generelle støyproblemer fra vindkraftverk.
«Støyredusert modus nevnes ofte av utbygger som et mulig tiltak for å redusere støyen for naboene. I USA har forskere ved Berkeley National Laboratory utført en studie hvor de ved en blindtest har undersøkt effekten av å sette 1.5 MW vindturbiner i støyredusert modus ved et lite vindkraftverk ved Vinalhaven i Maine. Støyredusert modus innebærer redusert maksimum rpm på turbinene (og kraftproduksjon). Det skal i teorien også redusere støyen. Beboerne omkring, som rapporterte sine observasjoner, visste ikke når turbinene var i støyredusert modus. I dette studiet fant man ingen signifikant korrelasjon mellom beboernes opplevelse av støy og perioder med støyredusert modus. Dette studiet tyder derfor på at det eneste avbøtende tiltaket som monner er å fjerne de turbinene som støyer.
På Lista har det nå gått over ett år med sterke klager på støyforholdene uten at utbygger har foretatt noe som helst avbøtende tiltak for å redusere støyen. Her har utbygger til og med måttet innrømme at der ble gjort en feil i de opphavelige støyvurderingene. Trass i det er ingen turbin stoppet eller en gang satt i støyredusert modus. Ingen andre tiltak er heller iverksatt.»
Kilde: La Naturen Leve, «Klage på støy – Tonstad vindkraftverk»
Høringsuttalelsen er en felles ytring fra kommunelegene i Trysil, Åmot og Elverum. Miljørettet helsevern er for de nevnte kommuner organisert i et interkommunalt samarbeid, og siden flere av de helsemessige konsekvensene går på tvers av kommunegrensene synes det hensiktsmessig å gi en felles høringsuttalelse til konsesjonssøknaden.
Hjemmel
Lov 24.06.2011, nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) samt forskrift 25.04.2003, nr. 486 om miljørettet helsevern legges til grunn for uttalelsen fra kommunelegene.
Bakgrunn/fakta
A) Støy
Med henvisning til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)» samt «Veileder til Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (TA-2115/2005), vil kommunelegene bemerke at støyforurensning kan bli en negativ miljøfaktor for berørte parter dersom vindkraftverket blir en realitet.
Det framgår av konsekvensutredningen pkt. 1.1, 1.6 samt «vedlegg 6 Støysonekart» at støyberegningene ligger helt i grenseland for hva som normalt vil innebære krav om tiltak for bygging av blant annet boliger og fritidsboliger ut fra «anbefalte støygrenser for etablering av nye vindkraftverk». Dette tilsier at personer knyttet til eksisterende bygg kan få en helsemessig ulempe i driftsfasen av vindkraftverket.
Av tabell 1-2 framgår at åtte fritidsboliger/koier over anbefalt grenseverdi på Lden 45dB ved fasade, samt 59 bygg i intervallet fra 40 -45 dB vil kunne bli påvirket av vindkraftutbygging. Det spesifiseres ikke hvor stort antall bolighus som inngår i de 59 oppgitte «bygg» for intervallet 40-45 dB.
Konsekvenser av støyforurensning starter ikke nødvendigvis ved 40 dB. Grensen på 40 dB for nattestøy ved boliger rommer en skjønnsmessig variabel på 3 dBA etter faglige tilrådninger; plager fra vindmøllestøy kan hos mange inntreffe ved 37 dBA (Jfr. TA-nummer 1738/2000, SFT/NVE). Legges dette til grunn går det fram av støysonekart, vedlegg 6, at ytterligere et uvisst antall boliger kommer inn under intervallet 35-40 dBA.
Videre, i pkt. 1.6 vises det til T-1442 og grenseverdien 45 dBA utenfor rom med støyfølsom bruk, og at inntil 10 % av befolkningen fremdeles kan være sterkt plaget av støy ved lavere verdier enn de 45 dBA.
Faktakunnskap støy
Lyder som skader, irriterer eller forstyrrer hørselen kalles støy. Selve definisjonen på støy er uønsket lyd som kan påvirke fysisk og psykisk velvære. Opplevelsen av støy som en plage er viktig for egten oppfatning om trivsel, velvære og helse. De viktigste helsevirkningene på grunn av støy er:
Opplevelsen av lyd som støy avhenger av mange akustiske og ikke-akustiske forhold. Noen eksempler:
Støy av tilstrekkelig styrke vil kunne overdøve talen. Som en tommelfingerregel kan en regne med at støynivåer over 55-60 dBA reduserer taleforståeligheten for normalthørende.
B) Skyggekast/lys
Av pkt. 1.7 framgår at 16 bolighus langs Osensjøen (langs fylkesveg 562) samt 6 fritidsboliger, kan bli berørt av skyggekast over anbefalte grenseverdier på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Og det er totalt 26 bolighus som kan oppleve skyggekast gjennom året.
Tyske studier viser at skyggekast oppleves belastende, og gir moderate stressymptomer, samt at kumulative langtidsvirkninger kan være større.
De nevnte plager kan forsterkes av ytterligere lysblink fra hinderlys, merking av turbiner.
C) Drikkevann
I pkt. 1.8 opplyses at et vindkrafverk ved normal drift ikke skal medføre forurensende utslipp til grunn eller vann, men at det i anleggsperioden kan forekomme dreneringseffekter, spill av olje- pg forbrenningsprodukter.
Vann er som kjent en forutsetning for alt liv, og betryggende drikkevann er en overordnet føring.
D) Iskast
Det er en viss fare for kasting av is fra rotorblad under gitte værforhold, med påfølgende skade på eventuelle personer i nærheten. Jfr. pkt. 3.7 Med parallell til politivedtektene vedr. fare for ras av snø og is fra hustak, er det (hus)eier som plikter å iverksette tiltak for å unngå skade fra overhengende farer.
E) Friluftsliv/rekreasjon
«Lydnivåer på 50-60 dB årsmidlet Lden må påregnes i selve planområdet», (jfr. pkt. 1.6), den overnevnte risiko forbundet med iskast, og eventuell subjektiv opplevelse av visuell forurensning i form av selve anlegget samt hindervarsellys vil kunne utgjør en forringelse av områdets mulighet for rekreasjon.
Kapittel 7 og pkt. 7.6 omtaler dette; løyper og stier, jakt og fiske, bærplukking, hytteliv og båtliv kan bli påvirket.
Inngrep i naturen kan medføre varig skader, irreversible sår i naturen med påfølgende nedsatt bæreevne for vilt.
Lege og professor Peter F. Hjort har følgende definisjon på helse: «Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav og utfordringer», med andre ord kan søken etter fritid i naturen være av helsefremmende karakter. Dette underbygges i Fugelli og Ingstad sin studie: Helse på norsk synes å være sterkt forankret i naturen. Å høre til i naturen, å være i naturen, å føle sitt jeg skapt av naturen går inn i helseopplevelsen til mange av informantene i studien. De poengterer nettopp at en tur i fjæra, i skogen eller på fjellet for dem knyttet seg til god helse. Nærheten til naturen hadde kanskje sammenheng med et annet påfallende funn i studien – få eller ingen av informantene så på helse som en vare, noe som synes å være mer vanlig i andre land.
Miljørettet helsevern
Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på folks helse. Miljørettet helsevern skal fremme folkehelse, og skal bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot negative påvirkningsfaktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.
Vesentlighet og forholdsmessighet er betydningsfulle prinsipper innen miljørettet helsevern. Er menneskets økende levestandard og konsumnivå med påfølgende økende behov for energi/strøm ønskelig? Tilsier da vesentlighet og forholdsmessighet i denne sammenheng at de negative virkningene for blant annet friluftsliv og rekreasjon er en byrde man til en viss grad må venne seg til?
Krysningen mellom levestandard og tilhørende ulempe er videre ikke en ny utfordring i det interkommunale samarbeidet; - bioavfall med luktproblematikk. Et tankekors for den nevnte tiltakende levestandarden og tilhørende byrder er kanskje nettopp et etterfølgende økt behov for rekreasjon.
Vurdering
Konsekvensutredningen synes å gi en noe vag framstilling av støyforurensningens omfang for fastboende.
Kommunelegene forutsetter at vindkraftutbygger går i tett dialog med berørte boligeiere som er utsatt for støy. Dette for å sikre at behovsrettede tiltak kan iverksettes ved en eventuell utbygging av vindkraftverket. Jfr. pkt. 11.3 og 18.
For eiere av fritidsboliger/koier støttes forslaget om regulering av støymodi etter vindretning.
Sårbare vannressurser forventes ivaretatt slik forslag til tiltak framgår i pkt. 13.3 samt tabell 13-2, - blant annet ivaretakelse av potensielt spill av olje- og forbrenningsprodukter. Videre må et eventuelt servicebygg bli etablert med vann- og avløpsordninger som ikke vil kunne forurense grunn eller vann.
Det synes fordelaktig å benytte matte flater på turbinbladene for å redusere refleksblink fra disse. Videre er de nevnte forslag som framgår av avbøtende tiltak for skyggekast, pkt. 12.4 hensiktsmessige å gjennomføre; - evt. noe flytting av enkelte turbiner, samt dialog med aktuelle eiere for å effektuere tiltak som passer den enkelte bolig.
Benyttelse av radarstyrte sensorer nevnt i pkt. 3.3 og 14.7.3 for at hinderlysene er til minst mulig helsemessig ulempe kan være å foretrekke.
Kommunelegen anbefaler at nevnte teknologi i pkt. 3.7, oppvarming av vinger for avising blir benyttet for å begrense faren for iskasting. Uansett bør fareskilt bli satt opp.
Ved en eventuell utbygging av vindkraftverk støtter kommunelegene forslaget i pkt. 14.9 og 18 om oppkjøring av nytt skiløypenett i deler av planområdet. Tilrettelegging for funksjonshemmede likeså.
Med hilsen
Jonas Carsten Jeppesen, kommunelege Trysil
Tore Busterud, kommunelege Åmot
Knut R. Skulberg, kommunelege Elverum
Anne Marthe Gjestvang, miljøhygieniker, Sør-Østerdal
Trysil og Åmot kommuner kjøper tjenester fra Elverum kommune. Du finner mer info på Elverum kommunes hjemmeside: https://www.elverum.kommune.no/
Miljørettet helsevern
Postadresse: Elverum kommune - miljørettet helsevern
postboks 403, 2418 Elverum.
Besøksadresse: Helsehuset, Kirkevegen 47
Miljørettet helsevern består i å fremme helse og forebygge sykdom. Befolkningen skal sikres mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen.
Arbeidet med miljørettet helsevern er omfattende og tverrfaglig, og utgjør en sentral enhet innen folkehelsearbeid.
Kommuneoverlegen og miljøhygieniker utfører lovpålagte oppgaver som tilsyn, rådgivning og løpende saksbehandling etter kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om miljørettet helsevern, med tilhørende forskrifter.
Det er kommuneoverlegen som er faglig ansvarlig for dette arbeidet.
Fagområder som inngår i miljørettet helsevern er: vannforsyning, avløpsvann, kontroll med vannforurensning, avfallshåndtering, skadedyrkontroll, forurensning av grunnen, luftforurensning (ute), stråling og elektromagnetiske felt, støy, helseforhold ved bygninger og institusjoner, helse i plan, helseforhold i forbindelse med transport, ulykkesforebygging, offentlig rekreasjon og turisme, sanitære tiltak i forbindelse med epidemier m.m., omgivelseshygiene generelt, sosiale miljøfaktorer og ernæring.
Kommuneoverlegen og miljøhygieniker mottar og behandler også klager fra publikum på andre forhold i miljøet som kan påvirke helsen.