- Kullet er klimaverstingen blant de fossile energikildene. Samtidig er økonomisk vekst og kullforbruk tett forbundet. Helt siden England staket ut kursen med sine kullfyrte dampmaskiner, har nærmest samtlige av verdens industrialiserte land fulgt deres oppskrift. Fra USA i vest til Japan i øst har betingelsen for en lys fremtid vært sort kull. Det rykende ferske eksempelet er Kina, som gjennom eventyrlig vekst i kullforbruket nå står for over halvparten av verdens samlede kullforbruk hvert år.

Aftenposten Innsikt: Fra utgave 10, november 2015.

Siden president Andrew Jackson vant slaget om New Orleans i 1812, har USA mistet halvparten av landets våtmarker. Det anslås at 80 000 mål går tapt hver time i USA. Ifølge nylig publiserte studier gjennomført på vegne av amerikanske myndigheter, ser trenden bare ut til å akselerere: Våtmarkene forsvant opp mot 25 prosent raskere mellom 2004 og 2009, enn mellom 1998 og 2004.

Ingen steder forsvinner våtmarkene hurtigere enn rundt Mexicogolfen. Fra Floridas Everglades til Texas’ sørligste kystområder blir våtmarkene presset fra ulike hold, og menneskelig aktivitet står for det aller meste av ødeleggelsene. Bebyggelse, infrastruktur og industrivirksomhet har presset naturen til side. Sumpområder er blitt drenert, elveløp tappet og lagt i kanaler – alt for å legge til rette for by- og jordbruksutvikling.

Aftenposten Innsikt: "Tatt av vinden", fra utgave 8/september 2015.

- Mang en konferanse, tenketank samt klimaskeptisk forskning finansieres av profittverstinger. Endret konsum- og produksjonsmønster samt en helt annen verdensøkonomisk ordning er nødvendig kur skal krisa kureres. Men hvem tør å overkjøre den hellige markedseliten? Hvem vil skrinlegge alle typer TISA-avtaler? Hvem kan helbrede lamme politikere og få dem på beina når de enda ikke har sett seg råd til å gjøre endringer av betydning?

OA: 04.01.16.

- Noen synes likevel å tro at miljøhensyn er en hobby for raringer i anorakk. Eventuelt en slags kakepynt en politiker kan strø på sine vedtak når det ikke koster stort, og ellers passer inn. Et slags overskuddsfenomen man kan more seg med iblant.

Aftenposten Viten: 23.12.15.

Å eksportere vannkraft til Europa er ikke bare en dårlig forretningside. Det er også å dra teppet vekk under beina fra kommende generasjoner av verdiskapende norske innbyggere og bedrifter.

Energi & Klima: 22.12.15.