Paris-avtalen beror på at vi går ut av fossil, og inn i fornybar energi. Stortinget vedtok nylig en utredning av en norsk testpark for flytende havvindteknologi. Det er et skritt på veien mot én av de store mulighetene for ny norsk næringsutvikling i et land rammet av oljekrise.

Over norske havområder blå­ ser enorme energimengder. Dette er Norges store, uutnyttede energiressurs. Den kan utnyttes langt til havs, med lavere miljøkostnader enn vindturbiner på land eller utenfor kysten.

Vi har kompetansen og markedene er under utvikling. Landene sør for oss kommer til å trenge svært mye ren fornybar energi. EU har klare vedtak om å «avkarbonisere» økonomien sin. De vil ikke bare fase ut kull og olje, men etter hvert også norsk gass. Og de mener alvor. Hvis Norge ikke satser raskt, risikerer vi at de tunge miljøene for offshore havvind blir bygd opp i andre land, og at jobbene og inntektene havner der.

Foreløpig er det Storbritannia, ikke Norge, som satser på storskala kommersiell utbygging av flytende havvind. Utbygger er norske Statoil, og teknologien er norskutviklede Hywind, men det er britisk næ­ringsliv som får de fleste kontraktene.

Den norske historien om havvind har foreløpig vært et eksempel på en politisk holdning som er positiv til forskning og teknologiutvikling, men som skifter ut målrettet satsing med mantraet «teknologinøytralitet». Da vinner etablerte teknologier, ikke de som er avhengige av fødselshjelp.

Det bør være et krav at havvind kobles til som strømleverandør til store oljeinstallasjoner. Slik får vi utviklet kommersiell bruk av teknologien og utnyttet infrastrukturen til oljesektoren mest mulig konstruktivt, særlig der det nå legges kabler for elektrifisering fra land. Derfra vil skrittet til større utbygginger og leveranser til kontinentet være kortere. Vil vi være med i fremtiden må vi posisjonere oss og satse nå. Bare slik kan havvind bli Norges nye store krafteventyr.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Glåmdalen: 18.12.15.

- Det er ikke tilfeldig at vi opplever mer flom og ekstremvær samtidig som vi har stadig mindre gammel skog, våtmark og gammelt kulturlandskap. Naturen er et viktig forsvar mot effekter av klimaendringer.

Sabima: 24.11.15.

Å møte klimaendringer og andre miljøutfordringer ved hjelp av teknologiske grep, er et credo for flere høyprofilerte grupperinger. I Norge har vi Bellona og Zero, med sin kjærlighet til komfortable elbiler og ny kraftutbygging. De har beveget seg fra sivilsamfunn til marked, og har gjort miljø til sin forretningsidé, nettopp slik teorien om økologisk modernisering postulerer. Dette passer selvsagt også godt for politiske aktører som framfor alt vil ha vekst uansett farge, og som gjerne kan ta den grønne på kjøpet. Dette gjelder de fleste politiske partier i Norge, for tiden ikke minst frontet av klimaminister Tine Sundtoft, som reiser rundt og prediker den grønne vekstens velsignelser.

Ketil Skogens blogg: 06.11.15.

- Hovedspørsmålet må være: Hvordan skal man forene ønsket om å utvikle seg som attraktivt reisemål og samtidig beholde følelsen av uberørt natur og et genuint og ekte lokalsamfunn? Stikkordene må være å gjøre skånsomme inngrep som tar vare på kulturlandskapet og respekterer det særegne og stedets tradisjon. Med andre ord – finne stedets hjerte – vår egen løsning – ikke kopiere alle andre.

Adresseavisa: Kronikk 16.10.15.

- I mars i år ba norske myndigheter om faglige råd fra Ramsarkonvensjonen om den planlagte samferdselsutbyggingen gjennom Tyrifjorden våtmarkssystem i Buskerud. En såkalt Ramsar Advisory Mission (RAM) ble gjennomført 2.-3. juli. Kun fire dager før anbefalingene fra Ramsarkonvensjonen var klar gav regjeringen og samarbeidspartiene klarsignal for utbygging av motorvei og jernbane gjennom Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem.

NOF: Nyheter 10.09.15.